fredag 26. februar 2010

Precious

En tur på kino. Filmen "Precious" er basert på boka "Push" av Sapphire. En film alle burde se. Den viser en syk, syk verden; ei 16 år gammel amerikansk jente som er gravid for andre gang etter å ha blitt voldtatt av faren sin. Hun lever sammen med ei mor som hater alt og alle og ikke gjør annet enn å sitte inne å røyke og se TV. Mora er full av dritt, og deler ut kontinuerlige harde slag og spark både fysisk og verbalt. Det er en total mangel på omsorg. Både mor og datter er svært overvektige og maten Precious må lage og som mora presser i henne mens hun skjeller henne ut er freser i tykke lag med fett. Dessverre ligger det nok en skjebne bak moras liv også, selv om oppførsela på ingen måte kan forsvares.

Ingen stiller opp for Precious. Likevel holder hun på et vis håpet oppe og tvinger seg avgårde på skolen. Det virker som om alt håp er tapt når hun blir sparket ut av den fordi hun er gravid. Men mattelæreren har troa på jenta som sitter bakerst og aldri sier noe. Videre gjør læreren på den "alternative skolen" som Precious må begynne på en stor jobb som medmenneske, sosialarbeider, venn, oppdrager og lærer. Precious opplever for første gang i sitt liv vennlighet og at noen har troa på henne. Sakte men sikkert lærer hun å lese. Hun vokser og blir sterk nok til å ta et oppgjør med mora.


Kanskje er historien om Precious ekstrem, men kanskje ikke. Det er nok mange mennesker der ute som aldri skulle hatt barn. Barn trenger omsorg og å bli elsket. Hat, undertrykkelse og "terror" får dem ikke til å vokse. Ingen har godt av å høre hvor udugelige og håpløse de er. Selv den sterkeste løvetannen bryter sannsynligvis sammen til slutt under slike forhold - om ikke noe dukker opp som kan gi et lite lysglimt eller ei lita endring. Dessverre er det ikke alltid like lett å fange opp disse barna og gi dem det de trenger heller. I slike saker kan en som regel kanskje si at systemet har sviktet på flere nivåer. Men det er mange faktorer som spiller inn... Å bry seg om de som er rundt en, spørre om hvordan det går og vise omsorg er et viktig steg på veien for å kunne gjøre noe. Kanskje kan det være det lille bidraget som gjør at en person akkurat holder hodet over vannskorpa, og i andre saker kan det kanskje føre til at isbergets egentlige størrelse avsløres slik at nødvendig hjelp kan gis. En kan ikke hjelpe noen om man ikke bryr seg nok om dem til å lure på hvordan de har det. Og i tilfeller der det ikke er noe isfjell eller ikke en gang en liten torn å grave fram, er omsorg, varme og vennlighet og like viktige bestanddeler. Vi trenger dem!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar