Påskemorgen, slukker sorgen... Endelig var dagen kommet! Jeg spratt opp på første ring på vekkealarmen på mobilen; Påskeegget skulle knekkes! Riktignok hadde jeg selv gått i butikken noen dager tidligere og valgt ut egget som skulle bli mitt, blant alle de fargerike cellofaninnpakkede "argentinske påskeeggene", men likevel var det en viss spenning knyttet til hva som skjulte seg bak det glimrende ytre.
Egget ble varsomt plassert foran meg på bordet. Neste skritt for å komme inn til skatten, var å "prekle" opp ei sammenknyttet silkesløyfe. Så kunne cellofanen brettes til side. Inni den sto et brunt og lekkert sjokoladeegg. Helt glatt og fint. Ikke en eneste skramme. Sjokoladehøna er også dyktig - selv om man på denne eggtypen med litt møye kunne se at det hadde vært delt i to, for så å bli smeltet sammen igjen, etter at innmaten var puttet inni. Slik juks driver ikke høna med.
En liten kakk, og egget var åpent. Spenninga dirret i lufta. Forsiktig nærmet jeg meg kanten og gløttet ned i hullet i sjokoladeskallet. Nesen så det trolig først, men siden den er ganske kort, bikket øynene kanten like etter, og først da fikk jeg vite hva som befant seg der nede. Innholdet var fargerikt og så ut som smarties. "Det er jo vel og bra", tenkte jeg. Men en smaksprøve fikk meg nok en gang til å undre meg over argentinernes smakspreferanser når det kommer til søtsaker - de kan spise kvalmende alfajores til frokost og når som helst ellers, og de fargerike dertene som fylte bunnen på påskeeggene de kjøper avslørte en noe kunstig plastikksmak. (Må ikke glemme at de lager veldig god is, så litt slikkemunnære skal de ha.) To "karameller" var også gjemt inne i påskeegget, men heller ikke disse reddet smaksopplevelsen. Sjokoladen i egget fikk derimot redusert søtmonsens sukkerhunger.
Dette var årets påskestemningforsøk her i BA. Neste år blir det ski! Det er kun fem grader ute i skyggen nå kl 1045. Greit vær å sitte inne med skole i.
