Bildedryss

...fra en ettermiddagstur i sola i dag.

Blomstrende trær og snødekte fjell

Lang avstand, men viser tre rådyr

Treet igjen

Sommertegn!

Turfølget

Lyst på ski!

Gakk-gakker

Flygende fugler som ikke vises

Bekkeblom

Ukene flyr

Nok ei uke har gått i rekordfart. Jobben/praksisen er spennende, og arbeidsdagene kan fort bli lange når det er mye å sette seg inn i. De siste dagene har det vært sommervarme og sol, men den klare og skarpe høstlufta gir et annet preg på omgivelsene enn en varm sommerdag gjør. Yr.no lover finvær også i morgen (den siste soldagen på lenge?). Vi satser på fjell- og hyttetur i Oppdalsområdet siden det blir på veien til Trondheim hvor jeg må på skole/kurs neste uke.

Helgas anbefaling:

Kom deg ut og nyt de varme fargene på trærne, sola og den klare lufta!

Tre på vei hjem fra jobb.

Ha en fin søndag!

Vinteren er tilbake

Etter noen dager med regn og blankis, laver snøen ned på ny!

Vinter

Gradestokken viste minus 16,5 grader ute i dag tidlig.

Konsekvenser;

• Ull og dunjakke er obligatorisk på kroppen.
• På vei til skolen står frostrøyken ut av munnen når man går, og snøen som knirker under skoene fyller ørene med taktfast musikk der en skynder seg avgårde.
• Under gatelysene glitrer og blinker alle snøkrystallene om kapp, og på den mørkeblå himmelen lyser stjernene.

• Fingrene blir fort kalde når man tar av seg selbuvottene for å ta bilder.

Høst og vinter i ei trapp

Snø og kulde fikk bladene til å falle av trærne i stor stil. Men hadde snøen kommet for tidlig? Bladene tok ihvertfall overhånd. Snøen er jaget bort, og høsten er tilbake med grønt gress dekket av gule, orange og brune blader.

Rolig helg, dag to

Loppis hører med når det er høst, helg og man befinner seg i en by. Det ble ingen store kupp, men fant et søtt lite fat som det skal serveres snavvel på, og ei skål.

Total sum; 10 kr.

Siden sola skein, ble marka neste stoppested.

Å ha et mål for turen er viktig, og uten topper i sikte, ble dagens motivasjon rørt tyttebær.

Det var ikke bare-bare å snuse seg fram til de snauhogde områdene som tyttebæra

er kjent for å like, og det viste seg også at det muligens er lite bær i år,

og at en kanskje var et par uker for tidlig ute.

Men ei bær her, og ei bær der blir da også litt til slutt.

Nå står de renskede og røde i kjøleskapet klare for litt sukker og noen

runder med mix-masteren.

Snavvel!

I hagen

Testing av kamerafunksjon:

Og bak epletrærne lå ei lita rød stue, mon tro hvem som bor i den...

Noe anstrengt, men meninga med bildet: Bringebærrøde lepper

En rose for å gratulere min spreke og snille
Mamma med dagen som var!

TurO

Dagens turorientering bestod av seks timer med rusling på kryss og tvers og opp og ned i myr, lyng, mark, bregner, kratt og skog.

Klegg, mygg og flått kranglet om å få spise litt av kroppene våre i gråværet, mens vi snavlet blåbær og molte.

Området var Baklihammeren overfor Skjevika. Godt å komme seg ut!

Endelig fotograferende igjen!

Å gå uten kamera i rundt to måneder har virket som en liten evighet. Men hva skal man velge blant alle reklameplakatene, "best i test"-klistremerkene og de tusen modellene i ulik kvalitet og prisklasse? Det er dette spørsmålet som har ført til at innkjøpet stadig har vært utsatt, og til at enhver reklame som potensielt kunne ha inneholdt et kameratilbud har blitt grundig studert den siste tida. Jeg tenkte lenge på å kjøpe meg et speilreflekskamera, men så da for meg at jeg i tillegg "trengte" et lite kamera som kunne være med meg over alt - også når jeg ikke gadd drasse med meg et eventuelt stort vidunderbarn.

Til slutt måtte jeg bare bestemme meg, og endte opp med et kamera som ikke er speilrefleks, men som skal være mye bedre enn alle de små kompaktkameraene. Den nye følgesvennen min er et Canon Powershot G11.

Den er atskillig mye mer klumpete og gammeldags i utseenede enn det gamle lille Olympuskameraet mitt, og ikke tåler det like mye regn heller, men med ei forsikring som varer i fire år, kommer det nok til å bli særs flittig brukt på tur og til hverdags likevel! Selv om kameraet ikke er fullt like bra som et speilreflekskamera, ser jeg for meg at det noe mindre formatet gjør at det er større sjanse for at kameraet er med meg ut (dvs. høyere brukshyppighet). Når det da i tillegg skal ta svært bra bidler, regner jeg med at sjansen for at jeg blir strålende fornøyd er temmelig stor! Så nå gjenstår det bare å leke seg nok med nyanskaffelsen til at jeg lærer meg alle knappene og innstillingene man kan gjøre manuelt.

Testing av makrofunksjonen:

Skogsgfiol på tur i Bymarka med Mormor

Kjærleik i skogen

Testing av funksjon der bare en farge vises og resten er svart-hvitt (her farge i rødtoner):

To bybilder:

Brygger i sol

Apropos Vestlandet

Morgenstemning en tidlig søndag morgen hjemme-hjemme:

Fikk disse flotte bildene fra mamma i dag tidlig.

Hvor blir det av finværet i Trondheim?

Et noe gråere Trondheim...

Fantastisk Fløtatindtur; 1711 moh, 15.mai

Lørdag 15.mai kjørte tre "Trondheimsboere" via Oppdal og Sunndalsøra til Øksendalen og Brandstad (ca 22 km fra Sunndalsøra). Sunndalen var som vanlig grønn og frodig med kvitveisdekte marker, og allerede her begynte "Å Vestland, Vestland, når eg ser deg slik..." å synge i hodet mitt. Bilturen tok nesten 3,5 timer, noe som er lenge nok til at en blir påmint at selv om Trondheim er en fin by, ligger den en god del timer for langt unna de flotte og forlokkende fjellene. Tenk om hele området mellom Trondheim og Oppdal var borte, da hadde det vært akkurat passe langt hjem til fjord, fjell og vakker Vestlandsnatur...

Lettkledt i vårværet og endelig klare for avmarsj

Uansett; begynner man tidlig nok, kommer man seg da på tur en gang i blant likevel. Denne dagen var målet vårklassikern Fløtatind på 1711 moh. Etter parkering på Brandstad, følger man grusveien et lite stykke før man svinger til høgre over ei bru, som fører en til den vesle turistforeningshytta Brandstadbu. Vi skulle ikke på hyttetur, og tok derfor til venstre etter brua. Her følger man en skogsvei et lite stykke, krysser en bekk eller to og går videre på T-merket sti oppover lia. Litt usikker på hvor langt vi måtte bære skiene, men det var kanskje snakk om en 300 høgdemeter med spasering på beina blant grønne knopper på løvtrærne og noen kvitveis i ny og ne.

Skibæring

Bytte av fottøy er her på sin plass

Så var det endelig på tide å ta på seg skiene. Jeg følte meg litt som et lam som nettopp var sluppet ut på beite - ivrig! Å labbe bortover på ski i stilongs og ulltrøye, med solbriller på nesen og kakao i sekken, kjekke folk, en fjelltopp som venter noen timer unna og utsikt til både kvite topper og grønne daler er en prisverdig opplevelse, og etter mi mening Norge på sitt beste. Nasjonalromantiskeren i en sniker seg fram i hjertet under slike forhold.

Labbing oppover bakkene

Det var mange folk foran oss, så sporene var ferdig tråkket. Sola skinte i korte intervaller av og til, og en behagelig temperatur gjorde snøen ganske våt - noe vi først merket skikkelig på vei nedover med akkurat passe sneglefart pga sugeføre.

Fløtatind i bakgrunnen

Til venstre for "gropa" (= Ljøsabotn??)

Slakt før siste bakke opp til toppen

På tide med litt kakao - snart oppe

Etter å ha gått et lite stykke videre oppover fra stiens slutt, skråer ruta mot venstre mot Saufjellet. Herifra går man litt videre på skrått mot venstre (østover) og oppover. Toppen vises nå ganske snart, og pga ei gryte et stykke nedenfor toppen, holder man fortsatt litt til venstre når man går mot den. Dette partiet er relativt slakt, og med en kopp kakao i sola før toppstøtet er en sikret rikelig med ny energi. Da er det bare å peise på rett opp de siste høgdemetrene, og belønninga er ei feiende flott utsikt med fjelltopper på alle kanter. Utsikta ble litt redusert i vårt tilfelle da sikten var noe begrenset, men vi så mye fint likevel.

Bare litt igjen for to i følget - og deretter er de oppe etter tur.
Skiene tas av noen meter under toppen.

Siste stykke på beina - går man opp litt lengre til høgre mot slipper man denne steinryggen

Juhu!

Life is good!

Ut på tur, aldri sur! Smiiiil :D

Fra toppen ser man Eikesdalsvatnet nesten rett under seg, og lengre unna kan man legge merke til andre klassikere som bl.a Dronningkrona og Kirketaket. Som tidligere nevnt var været skiftende på årets tur, og toppbesøket ble kun brukt til fotografering og rapportering hjem om hvor vi var, før "skumle" skyer/ skodde kom drivende vi satte kursen nedover mot bilen igjen. Nedkjøringa er fin fra toppen og gir tid til noen telemarksvinger, før man må stake seg bortover "slaka" forbi Saufjellet og runder av med noen svinger til ned til der stien begynner.

Sola kom nesten fram

Telemark

Stilig sol + demonstrasjon av telemarkbøy-og-tøy

Ei lita hindring der elva skulle krysses

På toppen ble vi forresten invitert hjem på pizza, og siden jeg ikke hadde vært hjemme siden jul og de andre i turfølget syntes det var ok å være med, ble dagen avrundet med en time ekstra kjøring mot Molde, en time med fortæring av fortreffelig hjemmelagd pizza og skravling med familien + litt tid til å hilse på kattene, før vi satte oss i bilen og kjørte de fire timene tilbake til Trondheim.

Resultat: En super dag!

Som ble enda mer perfekt av at jeg fikk låne et kamera

- kjempekjekt å kunne ta litt bilder igjen.

• Kart: 1420 III Sunndalsøra og 1320 II Eresfjorden (her ser du selve toppen som ikke står merket med navn, men ligger i nærheten av Tordenskioldstinden el.l.)
• "Vanskegrad": En fin tur både lettere og tyngre utstyr.
• Høgdemeter: ca 1500 høgdemeter å gå.
• Tid: Anslått 4 - 6 timer opp på en del sider, vi gikk sakte og brukte i underkant av fem (inkludert to gode pauser).
• Når: Finest utpå vinteren og til langt uti mai.
• Annet: Kan være greit å sette fra seg skiene rett under toppen - av og til en litt "ekkel" kant som man må skræve seg oppå om man absolutt vil ha med skiene helt opp. Nydelig utsikt!