Dagen begynte bra med en tur i parken sammen med Rettspsykiatriboka og en sjokolade. Det var ikke noe mygg, og sola varmet! Fikk og sett en ting jeg ikke har sett før; ei due som hadde et skikkelig nyseanfall. Den var egentlig ganske søt der den stod og hostet, ristet litt på hodet og kakket seg selv i nebbet med foten. Heldigvis for dua, gikk det over etter ei lita stund.
Tilbake i leiligheten ble jeg møtt med; "Vi har en dårlig nyhet". En slik start på ei setning er aldri lovende, og det viste seg at forsettelsen levde opp til forventningene. Pga av at Peru er et relativt fattig land og ødeleggelsene etter regnværet har vært massive, har de ikke sjans til å få i stand veiene slik at det blir mulig å dra til Machu Picchu i midten av mars. Ny dato for åpning er foreløpig 1. april. Dvs. at vi ikke kan gjennomføre turen dit som planlagt. En slik ting er såklart kjipt for eventyrlystne og reiseklare studenter, men vi kan jo strengt tatt bare dra et annet sted - bare Argentina er jo full av fantastiske ting å se. For lokalbefolkninga i Cusco, er det derimot en katastrofe. De livnærer seg av turismen, og det er antatt at 15 000 mennesker er uten arbeid og inntekt så lenge turistattraksjonen er stengt. De har fått ødelagt husene sine, framkomstveiene er raserte og taper i tillegg flerfoldige millioner i inntekter (vet ikke om menneskeliv har gått tapt under flommen / rasene).
Så; tilbake til torsdagen...
Middagen dere ser litt av på bildet (ikke sjokoladebananen, men det andre gule), er noe rart noe som jeg ikke husker navnet på. Det er visst veldig vanlig i Mellom-Amerika, og er laget av en stor gul/grønn banan. Denne kan brukes både til middag og dessert. Når man lager middag av den, kuttes den i biter og stekes. Så kan den serveres med salt og ketchup. Det blir nesten som pommes frittes - kan spises alene eller som tilbehør til kjøtt, kylling, fisk el.l. Litt snodig, men ganske godt.
Kvelden ble brukt til "Pub crawl". En gjeng amerikanske gutter har startet opp en egen bedrift her i Buenos Aires og hauser rundt fire dager i uka. Opplegget var slik; vi møttes i en park, registrerte oss (kostet egentlig 60 pesos, men vi i LIFE som hadde vært frivillige på Kick it for Haiti, som var fotballcupen som var for en del uker siden, eller spilt der fikk det gratis), fikk øl og pizza. Så gikk vi fra bar til bar. For de som ville, var en shot inkludert i prisen - i tillegg til en del kjåk og hausing - sikkert perfekt for noen. Vi valgte å holde oss litt i bakgrunnen og hadde en trivelig kveld.
Som bildet ellers viser, er skype en veldig fin ting å ha når man er langt unna sine kjære, og å vokse leggene funker greit når man må gå i shorts hver dag :P
Nå er vi straks klare for avreise til IGUAZU FALLS - vakre og mektige fossefall på grensa mellom Brasil og Argentina. "Poor Niagara", var Eleanor Roosevelts kommentar da hun så fossene. Alle vi har hørt som har vært der sier at de er kjempestilige, og i tillegg til fossene vil man kunne se veldig mange flere dyr enn i byen. Men først venter en 16 timer lang busstur.
Æ GLEDE MÆ!!
I tillegg står Uruguay kanskje på programmet til neste helg, og jeg får kanskjekanskje besøk i slutten av april! Life is good!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar