Kinoanbefaling

Det er sommer, men gråvær og regn. Trenger man ei lita oppfriskning i hverdagen, kan en tur på kino for å se komedien "Bridesmaids" anbefales!

Småslitne etter ei uke i full fart på ferie i Irland, endte jeg opp på kino i Dublin sammen med to venninner. Vi hadde ingen planer for hva vi skulle se. Målet var lett underholdning, myke kinostoler og avslapping. Den neste filmen som gikk da vi ankom kinoen var "Bridesmaids" - noe vi så for oss var en litt tåpelig fjortiskomedie. Så feil kan man ta! Filmen frambrakte det ene latterbrølet etter det andre, og da den var ferdig forlot vi kinosalen med store smil og slitne magemuskler. Det var en skikkelig "feel-good-film"! Filmen har fått 7,6 på imdb.com.

Filmens handling (klipp-og-lim fra trondheimkino.no);

Universal Pictures og produsent Judd Apatow (Knocked Up, The 40-Year-Old Virgin) inviterer deg til å oppleve Bridesmaids. Kristen Wiig spiller hovedrollen som Annie - en forlover hvis hele liv faller i grus idet hun leder sin bestevenninne, Lillian (Maya Rudolph), og en gjeng fargerike brudepiker (Rose Byrne, Melissa McCarthy, Wendi McLendon-Convey og Ellie Kemper) gjennom en rekke elleville bryllupsforberedelser.

Annies eget liv er et salig kaos, så når hun oppdater at hennes aller beste venninne skal gifte seg, er hun fast bestemt på å bli utnevnt til forlover. Til tross for at Annie er blakk og har kjærlighetssorg, prøver hun å bløffe seg gjennom de kostbare og bisarre ritualene. Hun har bare én sjanse til å oppnå et perfekt resultat, og tar alle midler i bruk for å vise Lillian og brudepikene hennes nøyaktig hvor langt man er villig til å strekke seg for noen man er glad i. 

Alice i Eventyrland

Var på kino og så Alice i Eventyrland her forleden. 2010-versjonen avviker nok litt fra den vante Disneyfilmen (begge basert på to av Lewis Carrolls bøker fra ca 1865), men jeg likte Tim Burtons vri. Den var både morsom, søt og spennende. En småsprø Johnny Depp kvikket opp sammen med søte dyr som en snodig katt, diverse hunder, griser som ble brukt til fotskamler, aper og mus og andre mer merkelige skapninger. De forskjellige fantasifulle og artige figurene og selve eventyrlandet var kanskje mer fengende enn selve handlinga i filmen.

Filmen har fått rundt sju (lå på 7,4 for noen uker siden, men er nå gått ned til 6,9) på imdb.com. Der kan du og lese mer om den.

Husk å se 3D-versjonen!

Precious

En tur på kino. Filmen "Precious" er basert på boka "Push" av Sapphire. En film alle burde se. Den viser en syk, syk verden; ei 16 år gammel amerikansk jente som er gravid for andre gang etter å ha blitt voldtatt av faren sin. Hun lever sammen med ei mor som hater alt og alle og ikke gjør annet enn å sitte inne å røyke og se TV. Mora er full av dritt, og deler ut kontinuerlige harde slag og spark både fysisk og verbalt. Det er en total mangel på omsorg. Både mor og datter er svært overvektige og maten Precious må lage og som mora presser i henne mens hun skjeller henne ut er freser i tykke lag med fett. Dessverre ligger det nok en skjebne bak moras liv også, selv om oppførsela på ingen måte kan forsvares.

Ingen stiller opp for Precious. Likevel holder hun på et vis håpet oppe og tvinger seg avgårde på skolen. Det virker som om alt håp er tapt når hun blir sparket ut av den fordi hun er gravid. Men mattelæreren har troa på jenta som sitter bakerst og aldri sier noe. Videre gjør læreren på den "alternative skolen" som Precious må begynne på en stor jobb som medmenneske, sosialarbeider, venn, oppdrager og lærer. Precious opplever for første gang i sitt liv vennlighet og at noen har troa på henne. Sakte men sikkert lærer hun å lese. Hun vokser og blir sterk nok til å ta et oppgjør med mora.

Kanskje er historien om Precious ekstrem, men kanskje ikke. Det er nok mange mennesker der ute som aldri skulle hatt barn. Barn trenger omsorg og å bli elsket. Hat, undertrykkelse og "terror" får dem ikke til å vokse. Ingen har godt av å høre hvor udugelige og håpløse de er. Selv den sterkeste løvetannen bryter sannsynligvis sammen til slutt under slike forhold - om ikke noe dukker opp som kan gi et lite lysglimt eller ei lita endring. Dessverre er det ikke alltid like lett å fange opp disse barna og gi dem det de trenger heller. I slike saker kan en som regel kanskje si at systemet har sviktet på flere nivåer. Men det er mange faktorer som spiller inn... Å bry seg om de som er rundt en, spørre om hvordan det går og vise omsorg er et viktig steg på veien for å kunne gjøre noe. Kanskje kan det være det lille bidraget som gjør at en person akkurat holder hodet over vannskorpa, og i andre saker kan det kanskje føre til at isbergets egentlige størrelse avsløres slik at nødvendig hjelp kan gis. En kan ikke hjelpe noen om man ikke bryr seg nok om dem til å lure på hvordan de har det. Og i tilfeller der det ikke er noe isfjell eller ikke en gang en liten torn å grave fram, er omsorg, varme og vennlighet og like viktige bestanddeler. Vi trenger dem!

Min kinohøst (og sommer)

At skoledagbøkene som lå på NTNU ved skolestart inneholdt rabattkuponger med 2 billetter til prisen av 1, har nok medført litt flere besøk tilbakelent i kinomørket enn det som vanligvis ville vært tilfellet for min del. Det er helt ok med kino til halv pris. Særlig når filmene er bra i tillegg!

Sommeren begynte med den morsome komedien "Hangover" om fire menn som drar på utdrikningslag til Las Vegas og våkner opp neste morgen med en stk brudgom i minus. Dette medfører en intens jakt på brudgommen, og hendelsene fra natta i forveien bringes etter hvert fram i lyset (med en del hjelp fra andre, da utdrikningslaget har en real hangover og husker minimalt). Filmen har sneket seg inn på topp 250-lista på imdb.com. http://www.imdb.com/title/tt1119646/



Hakk i hæl fulgte "Istid 3 - Dinosaurene kommer". Som vanlig elsker jeg slike barnefilmer og synes de er kjempemorsomme, og jeg lo nok minst like mye som lillebror. Figurene er både SØTE og aritge - hva mer kan man be om? I denne filmen er Sid litt ensom fordi Manny og kona Ellie skal ha en mammutbaby samtidig som Diego drar sin vei. Men så oppdager Sid noen egg under isen og endelig har også han en familie. Det lille dyret gjør en imponerende innsats som mamma for det som begynner som egg, men ganske raskt blir utklekkede dinosaurer. Idyllen blomstrer helt til dinosaurmammaen dukker opp. Det hele blir en spennende jakt under "overflata" i dinosaurenes verden der Manny, Ellie og Diego først prøver å redde Sid fra mammadinosauren. Deretter må mammadinosauren, barna, Sid, Diego, Manny og en gal pirat med navnet Buck sammen overvinne dinosaurverdenens største fare; nemlig en T-rex. Replikkene er treffende og moralene god; De snille vinner og venner stiller opp for hverandre.
http://www.imdb.com/title/tt1080016/

Inglourious Basterds var neste film ut. Denne Tarantinofilmen hadde fått gode omtaler fra de fleste hold og ligger blant topp 50 på imdb.com. http://www.imdb.com/title/tt0361748/

Filmen begynner med at ei ung jødejente er vitne til at hele familien likvideres av nazistene mens de ligger i skjul under gulvet til en fransk bonde. Jenta greier å rømme og dukker senere i filmen opp med ny identitet som kinoeier i Paris. Hun har aldri greid å glemme nazistenes grusomme gjerninger, og når en tysk krigshelt forelsker seg i henne og greier å få premieren av en flott propagandafilm til hennes kino planlegger hun en storslagen hevn som innebefatter alle nazitoppene som kommer på premieren.

Samtidig har Løytnant Aldo Raine (Brad Pitt) dannet en gruppe jødiske amerikanske soldater som skal utføre gjengjeldelsesaksjoner mot tyskerne. Disse herjer i Frankrike og blir raskt fryktet av nazistene. Sammen med en tysk skuespillerinne som og er hemmelig agent, planlegger en aksjon som skal utslette naziztene og det 3.riket en gang for alle. Denne aksjonen er og lokalisert til jødejentas kino.

Selv om filmen varte i 2 timer og 33 minutter, føltes den ikke lang. Spenninga ble holdt oppe hele veien. Til tross for at "the basterds" herjinger tidvis var ganske groteske og ekle slik at jeg måtte snu meg bort, gjorde historien om jødejenta og kinoen hennes og Brad Pitts snodige men morsomme karakter at filmen var god. Anbefales.



I temmelig skarp kontrast til Tarantinos voldelige film, var dramaet "Upperdog" mandagens kinovalg. Upperdog er en kritikerrost norsk film med fire unge mennesker i hovedrollene. I løpet av filmen flettes historiene og livene deres sammen på uventede måter. Filmen var både vakker, veldig morsom (kan kanskje ha litt med at vi var en knisegjeng som satt sammen på kinoen;) ) og innimellom trist. Den spilte med andre ord på det meste av følelsesregisteret. Man ble virkelig revet med av den polske vaksehjelpas raske replikker og hennes sårhet, den tilsynelatene kalde unge mannen som egentlig var litt "trist inni seg", av den dårlige samvittigheta til en student i 20-årene som tidligere hadde vært soldat i Afghanistan og jenta i den asiatiske restauranten som hadde levd hele livet med vissheten om at lillebroren hennes og var adoptert til en familie i Norge et sted uten at de hadde fått være sammen.

Vaskehjelpa vasker i huset til mannen som egentlig var litt trist inni seg og er i tillegg venninne med jenta i restauranten. Senere finner den polske jenta ut at venninnas lillebror som hun (venninna) ikke har visst hvor har vært siden de ble hentet av hver sin adoptivfamilie i Aisa for kanskje 20 år siden er mannen hun vasker hos. Deretter baller det på seg. Roting blir til følelser, tilfeldige møter blir til forelskelser og søskenparet får igjen vite om hverandre etter alle årene som enebarn i hver sin famile.

Til slutt er alle de fire livene på et vis knyttet sammen - selvgodhet og en hard fasade, kulde, sårbarhet, bitterhet, dårlig samvittighet, varme, forelskelse, omsorg, jakten på kjærligheten og jakten på seg selv blandet sammen. Medrivende.

Ps. litt surrete forklart, men Upperdog bør sees i høst!

Avslutter innlegget med to filmer jeg har lyst til å se - en barnefilm om en gretten gammel gubbe og en film med Johnny Depp.