Viser innlegg med etiketten Buenos Aires. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Buenos Aires. Vis alle innlegg

tirsdag 6. april 2010

Brownies


MÅ smakes, nytes og elskes
om man er i Buenos Aires.

De er perfekte; akkurat passe mjuke og saftige og med valnøtter.Var akkurat å kjøpte tre stykker som skal være med til Peru. En skal deles ut til ham jeg endelig møter på flyplassen i Lima i morgen, og den andre er til den svært hjelpsomme og kakeelskende mannen som har planlagt hele turen for oss gjennom Llama Andean Travels (et reisebyrå som anbefales om man tenker å gå inkatrailen til Machu Picchu). Har ihvertfall fått inntrykk av at reisebyråmannen liker kake, for av og til skriver han i mailene "bare vent litt, må bare gå og kjøpe meg ei kake som jeg kan spise mens jeg tenker på det", og når han skulle anbefale ting for oss i Puno, var en av tingene på lista "stedet med byens beste kake" - som selvsagt må sjekkes ut. Den siste er til den største godtemonsen av alle, nemlig undertegnede.


Man finner dem i Palermo på hjørnet der gata Peña
(en parallell til Santa Fe) krysser Sánchez de Bustamante.

Reiser til Peru i morgen, og skal være der i ti dager. Først drar vi til Arequipa en dag, og så til Puno der vi tar turen ut på Titicacasjøen og sivøyene der. Turen avsluttes med å gå inkatrailen i fire dager til Machu Picchu. Får og litt tid til å se oss rundt i Cusco.
Gleder meg!

fredag 2. april 2010

Lett blanding


Disse bildene fra en dag i Tigre og en kveld på "milonga" dukket opp da jeg skulle sende noen bilder til ei venninne. Hadde helt glemt at jeg skulle legge dem ut for å vise småbrødrene mine der hjemme en stykk annerledes og stilig gitar og en snodig dansemann. Gitarmannen sang og spilte kjente sanger på dobbeltgitaren og de mange fløytene sine. Ida fikk også prøve.

"No woman, no cry"


Litt fløytespill



Dansemannen


...og til slutt enda et bilde fra Tigre;


En vikingpub!

tirsdag 30. mars 2010

Cordoba 22.mars og Mødremarsjen på Plaza de Mayo i BA

Cordoba - informasjon fra Lonely Planet
  • Byliv
  • Gammel guidebokklisje
  • DJ'er spiller elektrotango i fulle studentbarer rett ved jesuittruiner fra 1700-tallet
  • Landets beste marked i helgene der unge og kommende designere og artister stiller ut ting
  • Fikk tittelen "Kulturhovedstad" i Amerika i 2006
  • Gallerier
  • Alternativ filmscene
  • Små fjellandsbyer en busstur unna
  • Museo de la memoria
  • Iglesia catedral
  • Manzana jesuítica
  • Cripta jesuítica
  • Plaza San Martín and around
  • Museo histórico provincial marqués de sobremonte

Fargerike blomster og taxier

Etter en 10-timers nattlig busstur vestover fra Buenos Aires, ankom vi Cordoba en time før tida om morgenen. Flaks at to fra reisefølget var våkne slik at vi oppdaget at vi var framme og kom oss av bussen.

Vi begynte dagen med frokost på en restaurant som var anbefalt i Lonely Planet el Footprint, men som ikke var noe særlig - helt ordinære toast og appelsinjuice med ei lita flue i... Den lå rett ved Plaza San Martin fra 1577 som ligger i byens sentrum. Herifra begynte og sightseeingrunden vår. Første post på programmet var Iglesia Catedral. Den ble påbegynt i 1577, men var ikke ferdig før et par hundre år etterpå. Katedralen ligger like ved plazaen, ved siden av den finner man en turistinformasjon.


Frokostspising og Catedral Inglesia

Neste stopp på programmet var Museo de la Memoria. Museet ligger i et av politiets spesialkontorer fra "Den skitne krigen". Vi så fengselsceller med inskripsjoner risset inn i betongveggene, bilder av forsvunne mennesker, minnealbumer, bilder av fengselsbetjenter og torturister, et rom med forbudte bøker m.m. Etter besøket satt vi igjen med en ting; slikt må ikke godtas, gjemmes og glemmes. Ytringsfrihet og demokrati er ikke alle forunt.


Inngangsporten til museet
- i fingeravtrykkformasjon står navnet til de forsvunne menneskene





Mange ansikter, mange mennesker, mange skjebner

"Den skitne krigen" var en "krig" i Argentina mot alle som var uenige med militærdiktaturet som tok makta i 1976. Forsvinninger, grov tortur og henrettelser ble brukt for å knekke og målbinde folk med andre meninger. Juntaen måtte gi seg i 1983 etter både økonomiske problemer og Falklandskrigen. Menneskerettighetsorganisasjoner hevder at 30 000 mennesker forsvant i løpet av denne perioden. Manglende rettsoppgjør mot militærets menn har ført til store protester i landet. Mange vet ennå ikke hva som har skjedd med sine sønner, døtre, ektefeller eller venner.



"Jeg er frastjålet 30 000 smil og jeg mangler 30 000 stemmer.
Ja... Aldri mer!"

Videre gikk ferden til "Cripta jesuítica" bygd av jesuittene på begynnelsen av 1700-tallet. Den har senere blitt begravd, men ble funnet da et banklokale el.l. skulle grave ett el annet i veien. Inngang kostet 2 pesos. Helt grei å se.


Jesuitkrypten - bilde av inngangen og en modell av det som ble gravd fram


Byens kanal med lite vann og sitrondrikken fra lunsjen

Lunsjen ble spist på nok et anbefalt sted, "El Rudeo". Den hadde bord i skyggen fra trær, men det medførte også en aldri så liten duekoloni som flakset omkring. Vi satte oss under tak for å slippe å være blinker for flygende duebæsj. "Limonadas con soda" som var sitronjuice med sodavann skulle være en vinner på en varm dag, så vi testet den ut. Den var frisk og kald.

Sightseeingrunden vår innebar og blant annet at vi gikk "Manzana Jesuítica", et kvartal med mange gamle bygg fra jesuittenes tid - bl.a. byens universitet.

Etter at Simon og Ida tok bussen til en landsby ikke så langt unna, ble resterende del av reisefølget "reddet" av 3 gamle menn da vi etter å ha sett på kartet ei stund, tenkte å krysse kanalen og følge den tilbake til sentrum. "Dit vil dere ikke gå, det er ikke noe der, ingenting! De kommer til å stjele veskene deres", var beskjeden vi fikk. Veldig kjekt med folk som bryr seg og hjelper forvirra turister helt på eget initiativ. Dette skjer stort sett over alt der vi har vært her i landet - tar man fram et kart, eller bare ser litt forvirret ut, kommer det straks noen gående og vil hjelpe. Hyggelig.

Ettermiddagen kom med stengte museer og trøtte turister. Vi var klare for å bli underholdt på en enkel og avslappende måte, nemlig på en kino. Siden "Alice i eventyrland" ikke gikk i 3D på denne kinoen, falt valget på "The Imaginarium of Doctor Parnassus" - Heath Ledgders siste film, der Johnny Depp, Jude Law og Colin Farrell delte siste del av hovedrollen etter Ledgers død underveis i inspillingen, var en merkelig forestilling. Må si jeg likte Ledgers rolle som Jokeren i Batmanfilmen "The Dark Knight" eller som gjetergutt i "Brokeback Mouintain" mye mye bedre. Også filmene "The four feathers", "Ned Kelly" og "A knight's tale" anbefales heller om man vil se tidligere nevnte skuespiller.

Kvelden ble avrundet med at vi var tilbake på busstasjonen for å ta bussen ti timer videre nordover til Salta. I de nordlige povinsene Salta og Jujuy, var vi de neste 3,5 dagene. Bilder og tekst kommer etter hvert.




"Las Madres de la Plaza de Mayo"

Mødre som har mistet sine barn i "den skitne krigen" holder fortsatt tritt også i landets hovedstad. Hver torsdag kl. 1530 marsjerer gamle koner med kvite skaut, som har påbrodert barnas navn, rundt og rundt på Plaza de Mayo i protest mot juntaens forbrytelser og de senere regjeringenes manglende vilje til å ta et oppgjør med det som skjedde. Deres barn er fortsatt forsvunne. Militæret har innrømmet at ca 9000 av de som ble kidnappet fortsatt ikke er redegjort for, men mødrene mener tallet er rundt 30 000.

De var 14 mødre som første gang marsjerte inn på plassen foran presidentplasset i 1977, et år etter at grusomhetene hadde startet. Ihvertfall tre av dem ble senere drept. Asken til den ene av de fjorten første mødrene er begravd ved maipyramidens fot i 2005 etter at levningene var funnet og identifisert.

Etter hvert ble de en mektig sosial bevegelse. Nå, 34 år senere marsjerer de fortsatt. De er gamle, mange har nok falt fra og andre er krokete og dårlige til beins, men stemmene deres høres fortsatt. Imponerende!



Les mer om "Las Madres de la Plaza de Mayo" her; http://en.wikipedia.org/wiki/Mothers_of_the_Plaza_de_Mayo - Interessant, anbefales!

mandag 15. mars 2010

Høsten kommer

I dag tidlig var det kaldt å jogge (spent på hvordan turen til Machu Picchu går med årets labre innsats på treningsfronten...) uten skjerf, og jeg så barn i boblejakke på vei til skolen! Spørs om høsten er på vei.

Håper det blir sol og varmt på dagtid i Uruguay, som ligger en en til tre timers båttur nord for Buenos Aires, denne uka likevel. Høsten hjemme i Norge kan ihvertfall være veldig fin (*tenke på f.eks. turen til Rondane eller padlende i Trondheimsfjorden i sola i høst*). I kveld reiser vi nemlig på strandferie til Cabo Polonio, en sandspiss som stikker ut i Atlanterhavet omtrent fire timer nord for hovedstaden Montevideo. Det går ikke bilvei dit, og det er ikke elektrisitet. For å komme seg fra stedet der man går av bussen og til stranda, må man gå 7 km i sanddynene eller sitte på en firhjuling. Utflukten på dette lille, idylliske stedet blir fra tirsdag til fredag og vi (= fire nå da Idas kjæreste kom i går) satser på "hyttekos" i et lite, kvitt murhus, soling, lesing og postkortskriving på stranda og kanskje noen oppdagelsesferder i håp om å se sjøløver. Har og hørt et sted at det kan være mulig å se pingviner om man tar båt til ei øy, men mulig det bare var i juli. Det hadde vært fantastisk om det gikk an nå også. De er en av mine favorittskapninger; underholdende bare å se dem gå bortover på sin merkelige i og morsomme måte.


Hytta vi skal leie - bilder tatt fra www.cabopolonio.com

Høysesongen for Cabo Polonio er januar og februar, og det kan da være vanskelig å få overnatting der. Nå i mars er derimot sommerferien over for folk flest og prisene på overnatting er redusert med over halvparten. Vi betaler totalt 30 USD per natt for den lille murhytta vår. Det blir ikke så mye når vi deler på fire. Bussbillettene fra Buenos Aires til Montevideo (inkl. ferga over til Colonia) kostet ca 190 pesos tur/ retur per person (= ca 290 NOK). I tillegg koster bussen fra Montevideo i retning Barra de Valizas litt, og man må regne med å betale rundt 60 Urugayanske pesos for den halvtimes lange turen med firhjuling.


Cabo Polonio sett fra lufta - bilde fra www.cabopolonio.com

Les mer om Cabo Polonia her; http://www.cabopolonio.com
På denne sida finner man og info om husene man kan leie for å ligge over på stedet. Det går ikke an å overnatte under åpen himmel på stranda, for der er det ikke lov å oppholde seg verken før soloppgang eller etter solnedgang. I oktober - november kan man se hvaler på vei nordover fra Antarktis fra stranda. Ser og at noen tipser en om å dra på utflukt til værnede Ombutrær. Disse trærne kan bli over fem hundre år gamle, har en croissantaktig oppbygning og blir hule inni etter hvert som de innerste lagene dør. Trærne finnes kun i pampasen i Argentina og Uruguay.

Men er vel på tide å pakke og få gjort litt andre ting og før bussen går. Regner med at ulltrøya, langbuksa og myggiddelet blir med i sekken sammen med bikinien... Håper på å få sett litt av Montevideo før bussen går videre til Cabo Polonio i morgen ettermiddag (kommer til Montevideo på morgenen), og Colonia som snarest på vei hjem igjen.

SPA

Denne lørdagen ble dedikert til å skjemme bort seg selv. Dermed fant seks skandinaviske jenter (bare Finland og Island manglet representanter) veien til Buenos Aires SPA i Avenida Medrano 1047 (eller kanskje 1074 - husker ikke helt). For to av dem var dette dagen før dagen der de skulle møte kjærestene igjen etter ganske mange uker (heldiggriser), så de hadde kanskje en ekstra god grunn til å bli skrubbet og pyntet litt ;)


Spaet inneholdt et varmt basseng med en massage/bobleaktig effekt som stod på en sjelden gang i blant, et lite kaldt basseng, ei badstu, ei finlandsk dampbadstu, stoler til å sitte inne og slappe av, en takterasse med stoler og noen blomster, en liten "restaurant" og noen treningsapparater. Visstnok var det og et stort basseng i kjelleren, men etter å ha gløttet ned trappa og bare se ei stor og kvit mannerumpe og en hårete rygg, var det helt greit å få vite at vi ikke kunne bruke akkurat det bassenget denne dagen.


For en dag som inneholdt massage for hele kroppen, ansiktsbehandling, pedikyr, manikyr, en skrubbeting i den finlandske badstua og et måltid inkl. drikke, kostet det 240 pesos. Prisen var det ikke noe å si på, men det viste seg at opplegget ikke var så veldig proft. Det virket som om dama som skulle sette opp timeplanen for folk mht de ulike aktivitetene ikke hadde helt kontroll. Dette førte til mye venting. Andre ting som ikke var helt optimale, var at ansiktsbehandlingsdama brukte de samme engangshanskene på alle sine ansikter, at pedikyr/manikyrdama heller ikke var så veldig opptatt av hygiene og at bassengene var små og litt slitte. Det hadde og vært smart med solkrem, men det må vi nesten ta på egen kappe. For selv om takterassen fristet og var et fint sted å ligge på, var det lett å bli i overkant godt stekt når man var innsmurt med olje etter massasjen.


Likevel var det en avslappende dag (ble dog litt rastlaus av ventinga etter hvert), og man følte seg veldig ren når man etter x-antall timer forlot lokalet. Jeg har aldri vært på noe sånt før, og tror ikke jeg kommer til å bli en gjenganger, men det var artig å ha prøvd det sammen med kjekke folk og til en overkommelig pris. Alle "behandlingstypene" var helt nye for meg, og jeg likte ansiktsbehandlinga og pedikyren best - fint å ha et ansikt og føtter som føles gullende rene og myke. Massasjen var litt snodig, ganske behagelig og litt vond av og til - f.eks. når de moste nakken / skuldrene og trykte fingrene inn mellom knoklene i ryggrada. Massører må forresten bli temmelig slitne etter en arbeidsdag så hard som de trykker over alt...


Kvelden ble avsluttet med en svært så trivelig middag hjemme hos ei venninne og vertsfamilen hennes. Dessverre reiste hun hjem i dag, så dette var avskjedsmiddagen hennes. "Familien" hennes bestod av ei stilig gammel dame, hennes like gamle kusine fra Spania og en sytten år gammel gutt fra Colombia som er i BA for å prøvespille for et fotballag. I tillegg var ei venninne av huseieren på besøk. De gamle damene var søte, kunnskapsrike, kaklende, snille og morsomme. Å bo slik må være det ulitmate om man ønsker å lære seg språket - hvem kan vel si nei til å snakke med pratsomme og søte gamle damer? Spansken min har gjort minimale framskritt under oppholdet, men det er interessant å følge med på samtalene likevel og se om man skjønner noe av og til.

Maten var utsøkt ("muy rico" som jeg i går lærte at betydde svært god og ikke svært mektig som jeg hadde gått rundt og trodd helt siden det ble sagt om en tirimasuporsjon som ble gitt til en tiggergutt etter et cafebesøk for ganske så mange uker siden) og ble servert i det uendelige. Forretten bestod av hele tre pizzaer, og den første vegetarpizzaen er den beste jeg har smakt her i BA - endelig en argentiner som skjønner at to cm med ost på toppen ikke gjør pizzaen noe bedre. Etterpå var det meningen at vi skulle spise "pastaklumper" (ferske pastabiter med noe fyll inni - kan være alt fra div. grønnsaker eller ost til kjøtt og kylling). Disse var og veldig gode, men det var komplett umulig å spise opp hele porsjonen. Dessertmagen hadde likevel plass (som vanlig), og isen som ble servert gikk ned på høykant. Toppen på kransekaka var en mektig kjeks med vaniljekrem. Etter et slikt matauke fristet det mest å gå hele veien hjem, men en taxi som vi ringte og bestilte var nok ei mer fornuftig løsning. For å være på den sikre sida tok vi bilde av nummerskiltet med et kamera som tilhørte henne som bodde i huset, så visste de hvem sjåføren var om noe skjedde.

Fredag var vi forresten på Milonga på ett eller annet tangosted i Palermo. Hit kom folk for å danse tango, og det var og et slags danseshow. De fleste så elegante og kjempeflinke ut.


Bailan muy bien!

fredag 12. mars 2010

Buenos Aires viser sitt stygge, besette og onde jeg

Liker IKKE Buenos Aires når ei venninne forteller at taxisjåføren stoppet i ei øde gate i går på vei hjem fra Tramatangoen og kom bak i baksetet og tok alle pengene hennes og mobilen. Heldigvis var det bare ting som ble tatt, men må ha vært kjempeskummelt! SKITSEKK!

Memo til meg selv og alle andre; Ikke ta taxi alene!
Selv om det av og til kan være veldig vanskelig å unngå akkurat det...

Et par råd til;
  • Siden Radiotaxiene tilhører et selskap, bruk dem - da er det i det minste enklere å spore det om det skjer noe.
  • For å muliggjøre sporing er det viktig å skrive ned det tresifrede nummeret som står foran på sida og bak på taxien, og i tillegg vite hvilket Radiotaxiselskap taxien tilhører. En kan godt skrive ned denne infoen mens sjåføren ser det og "gjøre et nummer ut av" å sende informasjonen på sms til noen man kjenner slik at den er trygt bevart og taxisjåføren kanskje skjønner at det ikke er lurt å prøve seg på noe fanteri.
  • Ring og bestill taxi i stedet for å plukke opp en på gata - litt lengre ventetid, men mest sannsynlig tryggere.

Tramatango og litt om tangoens historie

  • Teatro Presidente Alvear 14. januar - 14. mars 2010
    Avenida Corrientes 1659
  • Torsdag - søndag kl. 2130
  • Billetter ; 25 - 45 pesos
  • Varighet; ca 70 minutter
  • Ide, koreografi og regi; Milena Plebs

"Tre landskap, tre "synspunkter", tre dansestiler"
  • "Sintonias" - et blikk inn i nådagens urbane liv
  • "Pugliese Yumba" - en hyllest til den store pianomesteren Osvaldo Pugliese og hans orkester
  • "Tango Congo" - omhandler det afrikanske opphavet til tangoen

Etter taco med biffkjøtt og chimichurri for å få en "argentinsk vri" og et glass argentinsk rødvin hjemme hos oss, dro fem spente jenter til Teatro Pte. Alvear for å se et tangoshow som vi hadde fått anbefalt. Forestillinga skulle være en blanding av moderne og tradisjonell tango og ballett, og i tillegg til at vi var spente på det vi skulle se, var et annet spenningsmoment også til stede; Ville forestillinga gå sin gang i dag, eller dro vi på bomtur som forrige torsdag da trøbbel med strømmen eller noe sånt gjorde at vi dro slukøret hjem igjen etter å ha sittet i mørket og ventet i femten - tjue minutter?

Heldigvis gikk alt som det skulle denne torsdagen; både teaterets tekniske elementer og danserne leverte! Showet, som varte i litt ojver en time, var utrolig stilig. Fascinerende å se føtter som slenges rundt over alt, folk som slepes bortover gulvet på en stilfull måte, dansere som løftes og snurres, elegansen de omgir seg av og blikkene de gir hverandre underveis. Dansen er på en måte sensuell samtidig som den bevarer en viss grad av stivhet.


Tango oppstod i Buenos Aires i Argentina og Montevideo i Uruguay på begynnelsen av 1800-tallet, og er både en dans og en musikkform. Tangoen var i begynnelsen ikke særlig godtatt og ble stort sett danset i bordeller, bakgater og andre lugubre steder. Her ble europeisk polka og mazurka, cubanernes habanera, de argentinske guachoenes milonga og afrikanske slavers candombes blandet sammen til en virvlende og etter hvert svært så stilfull dans.

Dansen spredte seg i løpet av sin "gullalder" på 1920 - 1950-tallet til høyere samfunnssjikt, og er nå et av kjennetegnene for Argentina. Carlos Gardel er kanskje den største stjerna, og fikk mye av æren for at tangoen spredte seg utover til "penere" folk og ble godtatt. Man kan se show rundt omkring på restauranter, teatre og markeder eller prøve noen trinn selv på diverse dansesteder (et must for mange av de som besøker Buenos Aires).

Parque Norte

En varm søndag med sol nødvendiggjorde jakt etter vann. Først prøvde vi Parque General Manuel Belgrano som lå i krysset mellom Salguero og Avenida Costanera, men her var bassenget stengt (for høsten virket det som). Veien bar videre til Parque Norte i krysset mellom Avenida Cantilo og Guiraldes. Her kunne man vha 35 pesos benytte seg av parkens "piletas" = svømmebasseng. Gikk en gjennom garderoben, krevdes lusesjekk og sjekk av føtter mht fotsopp.


Det rareste; ei jesusstatue som kom opp over høyden m korsene en gang i timen.
Denne viste seg å tilhøre en fornøyelsespark kalt "MiniJerusalem" el.l. som lå ved parken.

Parken var full av parasoller og mennesker, og hadde ihvertfall fire store basseng. Stoler var til utlån, eller man kunne ligge på gresset. Dersom man følte for å være litt sprek, var det vanngym i det ene bassenget. En annen mulighet var å svømme slalåm mellom alle porteñosene som i likhet med oss syntes byen var for varm på en dag som denne. Sola forsvant litt utpå kvelden, og vi tuslet hjemover omtrent en time før stengetid som var kl 20.


I bussen på vei hjem så vi forresten en litt interessant form for søndagsutflukt; langs flystripa til den nasjonale flyplassen befant det seg en god del folk - med eller uten campingstoler/bord og barn - som sto og så på flyene som kom inn for landing.

Mer info om Parque Norte: http://www.parquenorte.com/home.htm

tirsdag 9. mars 2010

Kajakk i Tigre!

På søndag hadde jeg den beste dagen i Sør-Amerika så langt! Vi var 3 stykker som stod opp kl kvart på sju for å ta subte og tog til Tigre. Der fant vi fram til Nautical Escapes sine kontorer i Paseo Victorica 520 (kryss brua etter togstasjonen og ta til høgre. Følg så veien forbi catamaranbåtene, matemuseet m.m. I denne gata ligger og mange restauranter.)

Vi fikk utdelt redningsvest, padleåre og tomannskajakker. Opplegget varte i ca tre timer og kostet 30 USD (= ca 180 NOK per person).

Min padlecopilot og meg.

Vi hadde litt problemer med å svinge (uvant å padle uten ror) og holde oss til høgresida i elva og ble kjeftet på av en møtende båtmann (masse folk ute i robåter, kajakker, turistbåter m.m.) og kalt "DISAAASTER" av guiden vår, krasjet med noen greiner / trær som hang ut i elva og måtte krype ned i kajakken for å komme oss under diverse brygger og hadde det utrolig artig! Fikk trent magemusklene bra vha både padling og fliring.
Synes etter hvert vi fikk ganske bra kontroll på padlinga også.

Vi padlet oppover elva i ca en time. Det var NYDELIG! Elsker hvor nærme naturen man kommer og hvor avslappende det er når man sitter i en kajakk i er rolig elv. Omgivelsene var perfekte; trær som hang ned i vannet, siv, blomster og gresshoppesang og fuglekvitter. Temperaturen var akkurat passe og. At vannet avkjølte oss oppdaget vi da vi kom i land senere på dagen og ble kokt av sola etter et par skritt på veien.


Etter ca en time, gikk vi i land for en spise- og badepause i sola. Stedet hadde to små kiosker med stråtak og solstoler. Det var delilig å avkjøle seg i vannet - dog litt skummelt siden det var så brunt at man ikke kunne se hva som var rundt seg.






På bildet; en "butikkbåt" som kjører rundt i deltaet og stopper så folk kan handle.

Good times!




Mot slutten av turen ble padleinstruktøren som "aldri ville latt oss kjøre bilen hans" mer vennligsinnet og ville ta bilder av oss. Han avsluttet t.o.m. med å kalle oss proffe :P


Dersom man skal til Tigre (noe man absolutt bør om man er i Buenos Aires) MÅ man dra på en utflukt som denne! Å sitte i en stor båt som kjører sakte rundt i de bredeste delene av elvene er ikke i nærheten av å kunne sammenlignes med en padletur.



Glade og fornøyde etter turen, stakk vi innom en restaurant og spiste bl.a. denne premien.

fredag 5. mars 2010

Bursdagsfeiring med LIFE


Hver onsdag arrangerer LIFE bursdagsselskap for barna vi jobber for. Det er på ulike "commandores" hver uke, og en feirer alltid alle barna som har bursdag den måneden. Bursdagsfeiringa skal være flott og noe barna kan glede seg til og huske. Vi pynter med ballonger, lager kort, kroner el.l. sammen med dem og de får og holde på med ansiktsmaling (male hverandre eller seg selv eller bli malt).



Den søteste lille gutten; lagde et kort til ham med et nebb i midten som kunne åpnes og lukkes og tegnet en kylling rundt. Lekte litt med ham med det, og etterpå satte han seg på gulvet med kortet på en benk mens han åpnet og lukket det og sa "kvakk-kvakk-kvakk" og virket ganske fascinert - søtt!

Når det begynner å nærme seg slutten, pyntes kakene med masse dilldall og barna samles rundt bordet der lys blåses ut og bursdagssangen synges. Deretter får de barna som har hatt eller skal ha bursdag i den måneden vi er i gaver (pleier alltid å være litt spennende å se om vi faktisk får ei liste over de som har bursdag, eller om vi må spørre oss fram for å kanskje finne de rette bursdagsbarna).


Så får alle kake (særs klissete og søt sådan - såklart med dulche de letche i midten) og ballonger. Ballongene har det ikke vært like mye system på hver gang, men før forrige bursdagsselskap lærte vi å lage sverd og hunder og lagde fullt av slike som vi delte ut - artig å lage og populært å få!


To versjoner av "Gratulerer med dagen!"

Que los cumplas feliz,
que los cumplas feliz,
que los cumplas, (nombre del homenajado),
que los cumplas feliz

Cumpleaños feliz,
cumpleaños feliz,
te deseamos todos,/Te deseamos (nombre del homenajeado),
cumpleaños feliz

tirsdag 2. mars 2010

Ny måned - omtrent halvveis i oppholdet

Avsluttet helga med en tur på en nordisk restaurant her i Buenos Aires. Hadde hørt flere som anbefalte den, og var nysgjerringe på hva argentinerne regner som skandinavisk mat. Vi trodde restauranten het Olsen, men da vi kom dit, viste det seg at navnet var Ølsen. Stedet som ligger i Gorriti 5870 i Palermo Hollywood (tror jeg), så ganske fancy ut, og folk var der både for å spise middag og for å drikke. Det virker som om "det skandinaviske" er ting av tre. Veggen på vei inn hadde vann rennende nedover ulike trebiter. Kunstverket kunne minne om elver, fosser og vannhjul. Fasaden og alt inne var av tre - t.o.m. lysestaken og salt- og pepperbøssene. I tillegg stod en vedovn midt i rommet med vedkubber dandert til pynt både inni og under. Maten på menyen var ikke akkurat husmannskost. Den inneholdt mye forkjellig, men gjengangere syntes å være røket laks, potet og vodka... Det var og en del smørbrød. Prisene var ikke de laveste, men man fikk middag, dessert og vann for ca 100NOK, så kan ikke klage heller. Jeg spiste et stykke utrolig mørt svinekjøtt (kunne kanskje minne om svineribbe?) med potetstappe og solbærsyltetøy til. De to andre valgte pasta med røykalaks og kvit saus. Til dessert en pai med røde bær som hadde ei vanilieiskule med kvite sjokoladebiter inni på toppen.


Kan ellers melde om en bra start på mars! I går, mandag, ble husets yngstemann (dame) 24 år, og vi feiret med pannekakefrokost. Bursdagsbarnet ble og tvunget til å gå og legge seg igjen etter å ha sneket seg opp på do da klokka var nesten 11. Hun hadde "fått beskjed" om å sove til frokosten var klar, så her var det ingen kjære mor. Det ble champagne og godteri på senga, samt gaver fra familien (som kom på døra vår på morgenen og inneholdt bl.a en brunost - perfekt timing) før vi spiste. Sola var og kommet tilbake, og vi fikk lest og svettet et par timer i parken før jobb. Starbucks sin Ice Shaked Lemon Tea med passionsmak er forresten ei pefekt forfiskning i slikt vær.


Jobbinga i LIFE var kjempeartig! Det var "english lessons", men jeg lekte egentlig mest med de barna som var for små til å lære seg engelsk. Vi tegnet, puslet puslespill, kastet paprifly, snurret / sprang rundt på gulvet m.m. Ei lita jente som ville tegne virket som om hun hadde masse hun ville fortelle, men dessverre skjønte jeg ikke så mye av det hun sa. Da ble det krabbing under bordet og andre leker i stedet. Ei anna lita jente som ikke reagerte på å bli snakket til / spurt om ting i det hele tatt da hun kom sammen med søstera, ble utover ettermiddagen den ivrigste til å leke og få oppmerksomhet / være rundt en voksen og så ut til å storkose seg. En liten gutt var litt mindre frampå og satt tålmodig og ventet på at vi skulle kaste paprifly sammen. Kjekke unger!! Noen av jentene imponerte og med å være flinke til å hjelpe til med å rydde opp da vi skulle dra. De kostet t.o.m. gulvet og bar kassa med utstyr som vi hadde med oss helt tilbake til bilen.

I dag skinner sola fortsatt, og forkjølelsen etter airconiditonsjokket på den 23 timer lange bussturen fra Paraguay har begynt å gå over slik at jeg endelig kom meg en tur på trening. Artig!

OG; vi har bestilt flybilletter tur/ retur Lima! Møtes der den 7. april på ettermiddagen og har retur til hver vår by i hver vår verdensdel den 17. april. Om alt går etter planen / som vi har lyst til tar vi fly til Cusco på morgenen den 8. april, bruker to dager til aklimatisering og til å utforske byen, går inkatrailen 10.-13. april og drar kanskje sørover til Arequipa eller Puno ved Titicacasjøen før vi kommer oss tilbake til Lima. Hadde virkelig ikke trodd dette for 3 - 4 måneder siden, men GLEDER MEG!

Stod en satikkel i Adresseavisa i dag om at jordas akse trolig hadde blitt 8 cm kortere pga jordskjelvet i Chile som var i helga, og at dette trolig gjorde døgnet ca 1 mikrosekund kortere. Imponerende at de greier å måle sånt.