Livet er til for å nytes! Ihvertfall når man har tatt 3 måneder fri fra det vanlige livet for å gjøre noe helt annet - noe man kan tenke tilbake på resten av livet når student- eller arbeidsdagen er fylt til randen med gjøremål og døgnet har for få timer.
I dag, bare to dager før hjemreise til ei særs intensiv eksamenstid, ble hele dagen brukt til nettopp å nyte livet. Omtrent en time fra hostellet med buss, kom vi til Mr. Hugo hvor vi ble tatt i mot med åpne armer og et kyss på kinnet. Deretter fikk vi utdelt hver vår sykkel, hjelm, vannflaske og kart. Været var litt overskyet, men temperaturen fin, og veiene flate og fine å sykle på.
Føttene går rundt og hendene er på styret, men øynene forsvinner stadig fra veien. Det er så vakkert der ute; Vinmarker flankert av trær i høstfarger som gir farge og liv med fjelltopper med snø på i bakgrunnen. Øynene glitrer og en er nødt til å smile. Det føles godt.
Vi syklet ikke så langt, men fikk med oss et vinmuseum (gratis), en sjokolade- og olivenfabrikk med smaksprøver av olivenolje og andre olivenprodukter, dulce de leche med ulike smakstilsetninger, likør og sjokolade (10 pesos) og to vingårder (25 og 15 pesos).
Den første vingården, Familia Di Tomaso, var fra en gang på 1800-tallet. Dette er ei lita familiebedrift som kun har utsalg på vingården. Det går også an å bestille vinen deres hjem, men om man bor utenfor Argentina, blir det fort dyrt... På denne vingården fikk vi se gamle produksjons og lagringstanker, og lærte at ung vin som hadde ligget veldig kort tid på eikefat var mindre god og sterkere på smak enn eldre vin som hadde ligget lengre på fatene. All murstein til lagringsrommene var importert fra Europa, og eika var importert fra Frankrike og USA. Eiketreet kunne brukes til tre produksjoner, så måtte tønnene skiftes ut pga at de sluttet å absorbere opp det de skulle. Malbec er den fineste vinen i Argentina, selv om det betyr "dårlig i munnen" på fransk. Klimaet i Argentina er visst bedre til å dyrke malbecdrua enn det i Frankrike. Malbecvin er fruktig og myk, mens Cabernet sauvignon er ei drue med mer krydderaktig smak. Vi fikk smake en ung og en gammel Malbecvin, en Cabernet Sauvignon og en dessertvinen. Tror den eldre Malbecvinen var den som falt best i smak hos de fleste.
Vingård nummer to var helt annerledes enn den første. Her fant vi moderne apparater i stål, og i stedet for en guidet runde, kunne man følge en "natursti" med poster der man las informasjonen selv. Også denne vingården hadde vunnet priser for Malbecvinen sin. Vi smakte Merlot, Malbec, Sauvignon, Syrah og en dyrere økologisk Malbecvin. Her skjønte vi at pris og smak faktisk kan ha en sammenheng, for den dyreste var den beste. Vi avsluttet besøket med nydelig myk og varm brownies. Så måtte vi sykle tilbake, levere syklene, ta bussen til Mendoza sentrum, hente tingene våre på hostellet og sette oss på bussen tilbake til Buenos Aires.
Her i Bs As spiste jeg i går min siste choripan med chimichurri (for denne gang?) på La Peña del Colorado sammen med AK, og i dag kl 1215 går flyet tilbake til London, også videre til Trondheim. Blir rart å dra, men sikkert og koselig å komme hjem. Håper jeg kommer tilbake til Sør-Amerika en gang! Det har vært fint å være her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar