Santiago de Chile

22.april kl 1700 satte vi oss på bussen i Buenos Aires. Nesten et døgn senere var vi framme i Santiago de Chile. Vi hadde da kjørt over et fjellpass i Andesfjellene kalt Los Andes og brukt lang tid på å bli stemplet ut av Argentina, inn i Chile, få sjekket bagasjen (veldig viktig å ikke ta med melke- eller kornprodukter, frukt, grønnsaker, planter m.m. inn i Chile for å beskytte jordbruket deres el.l.) og vente. Effektivitet er sjeldent et ord som passer når man skal beskrive noe i Sør-Amerika. Ellers var bussturen fin med passe temperatur, så få mennesker at vi kunne ta to seter hver, rent do, middag, servering av valgfri drikke og en film som hadde som motto at man må gripe dagen og leve livet mens man kan. Ikke verst for ca 500 NOK.

Veien ned fra Los Andes passet var nesten like svingete som Trollstigen

På vei til hostellet ved Plaza de Armas (helt ok pris, men ganske shabby) hadde noen åpnet det ytterste rommet på sekken min i håp om å finne noe å ta. Dessverre for dem lå det bare shampo, såpe og kjeks der, og dette var produkter de tydeligvis ikke hadde interesse av.

Santiago de Chile har ca 7 millioner innbyggere. Sentrum (der var) bar preg av å være rent, og vi så færre tiggere enn i Bs As. Lufta var sikkert ikke ren, men slik er det vel i storbyer. De to dagene i Chile ble brukt til å gå rundt med kart forbi mange gamle bygninger, som ofte lå ved siden av skyskrapere eller andre bygg med blanke glassfasader, et par museer og en maöi fra påskeøya som ikke lignet så veldig på de vi hadde sett bilde av før og som trolig bare var en kopi - for vi så den ekte litt lengre unna da vi tok taxi til bussen til Mendoza i går kveld. Fikk dessverre ikke tatt bilde av den.

Inglesia de San Francisco - byens eldste kirke

Palacio la Mondea = presidentpalasset

Mange spillebuler med fullt av folk (= bildet er litt misvisende)
Øverst til venstre; logoen til et brusmerke som har små søte flasker med ananasbrus (nesten som Oskar Sylte, bare søtere logo)

Maoistatuen som ikke var ekte

Vi så og byens eldste kirke og gikk opp på toppen av Cerro Santa Lucia - en haug med en park. Her hadde man utsikt over byen. Man kan og gå eller ta bane opp på Cerro de San Cristobal som ligger litt lengre unna der vi var (ser det øverst til høgre på bildet under - her er visst utsikta enda bedre).

Vi spiste og middag på Mercado Central - et marked med masse fisk som og hadde restauranter med masete innkastere og katter som balanserte på takbjelkene og siklet etter fiskelukta.

Centro Artesanal Santa Lucia er et marked med håndlagde ting med helt ok priser. En finner stort sett det samme som på markedene nord i Argentina og i Peru, nemlig alpakkaullgensre, luer og votter, sjakkbrett, bilder, bukser, vesker osv., men de hadde også et par boder med instrumenter - bl.a. en liten Sør-Amerikansk gitar med ti strenger som opprinnelig ble laget av skallet til et dyr kalt armadillo. Det er ikke lov å lage den av dette dyret lengre, så nå lages de av tre. Charangoen, som gitaren kalles, har ganske stilig lyd.

Den siste dagen var vi og innom et kunstnernabolag ganske nærme Cerro Santa Lucia (litt nordøst - husker ikke navnet, som hadde mange kaféer. Mens vi nøt lusnjen vår som bestod av sjokoaldekake og te/ kakao, danset en gutt på kanskje ti år rundt i gata med tre ulike trommeting på ryggen som han spilte på med snorer han hadde på beina og i armene. Kult!

Notatbok som så ut som og luktet som ei sjokoladeplate.

Burde kjøpt den for å ha kakeoppskrifter i.