Dagen i går var dagen der ekstremsport skulle testes ut. Planen var en våt opplevelse som skulle inkludere redsel, et adrenalinkick og lettelse over å være ferdig og fortsatt i live. Siden vi tenkte at aktiviteten var litt skummel, var det og best å ikke informere mødrene om den på forhånd - det var nok at vi gruet oss selv.
Klokka 0830 satt vi klar i hostellets venterom. Den søte frokosten med croissant, nesquickfrokostblanding, saft og te rullet rundt i magen. Jeg så for meg eviglange ville stryk, båter som ble slengt hit og dit, hoppet og seilet framover i ei forrykende fart, hender som klamret seg til tau, en gummibåt som lå opp ned og den kalde følelsen av å bli dratt nedover elva livredd for å treffe en stor stein og kaotisk svømmende for å prøve å komme unna strømmen. I hodet mitt var altså rafting en ganske ekstrem ting.
Folkene i bilen som vi ble plukket opp i så stort sett turvante og forberedte ut, og jeg følte meg litt lite proff der jeg satt i dongeribukse og en vanlig genser. Hadde ikke nordmennene vært med på friluftsliv før? Eller er det bare slik det går når man pakker en minisekk for en ukestur og ikke er forberedt på det meste?
Nervøsiteten steg et par hakk da skjemaet om å være med på eget ansvar ble sendt ut. Selskapet tok inget ansvar for skader eller død. Det er ikke så ofte man eksplisitt skriver under på at det er "greit" at man kan dø.
Vi kjørte kanskje 40 minutter i den lille bussen. Fjellene utenfor vinduene var pene, og underholdning fikk vi gjennom et argentinsk par som tok bilder av sånn ca hvert eneste tre på veien (nesten som meg, bare enda noen hakk ivrigere) og likte å ha vinduet oppe selv om de så at alle andre hutret og frøs. De nesten sloss om kameraet og var egentlig litt søte.
Siden vi ikke hadde fått plass på raftinga før på ettermiddagen, ble vi plassert i nærheten av en vakker innsjø for å vente. Her satt vi i sola i timesvis og las artikler omringet av hunder. Avslappende. Da det nærmet seg avmarsj ble skepsisen igjen vekket til live. En annen person som og ventet og så ut til å jobbe på stedet drakk glass etter glass med øl, var heller blank på øynene og påsto at han skulle være guiden på raftinga. Kall meg gjerne übernorsk og prippen, men han ville jeg ihvertfall ikke sitte på med! Heldigvis viste det seg at han bare tullet.
Før start - litt skeptisk fortsatt?
Guidene kom noe senere og var hyggelige og ordentlige. "Vår mann" hadde et stort hår med dreads og hadde vært i Sjoa og raftet. Ingen tvil om at vi ville sitte på med ham. Han hadde t.o.m. en gummibåt med "støttehjul" - dvs. to par store årer som han kunne hjelpe til med om vi ikke greide å padle i riktig retning. Vi fikk og en kort instruksjon om hvilke ordrer vi kom til å få underveis og hva vi skulle gjøre om vi falt i vannet. Det var stort sett ikke så komplisert, bare framover, bakover, hold åra i ro, og alle ned i båten (dette var for "skumle" partier/ små dropp, der vi kunne risikere å falle uti om vi satt på kanten slik som man skal gjøre mens man padler).
Med pølseskinntrange neoprendrakter, redningsvest, hjelm og ei åre som vi fikk streng beskjed om å aldri slippe taket i, satt vi endelig i båtene - seks jenter og rastaguiden i den ene og et flertall gutter i den andre. Elva så ikke altfor ille ut, men det var fremdeles spennende. Så begynte endelig moroa! Det var ikke skummelt i det hele tatt, bare artig. Vi padlet, ventet, snurret, droppet, sto i båten, ble våte, flirte, frøs og smilte. Tror alle i båten var kjempefornøyde med opplegget. Det var kanskje bra at det ikke var i nærheten av å ligne det jeg hadde forestilt meg på forhånd.
SMIL
Hyl!
Etter kanskje en liten time var vi tilbake på land - glade og ganske våte og hutrende. De som satte seg frammerst var gjennomvåte etter den første vannspruten, og ble nok de kaldeste. Imponerende hvor bøyelig og føyelig båten er ifht vannet og "humpene" i elva.
Vann
7 x SMIL!
Anbefales! Men for de som søker adrenalinkick var nok akkurat denne turen en god del hakk for rolig og trygg. Det kunne vært gøy med litt mer fart, men jeg er likevel godt fornøyd med at det ikke var så actionfylt at vi landet i vannet - det ville vært iskaldt.
Alle bildene er tatt av den ene jenta i Ser_O Outdoors som vi raftet igjennom. 150 pesos kostet herligheten som inkluderte transport til og fra samt lån av klær. Det er ca 225 NOK. Aner ikke hva prisene ligger på hos andre selskaper, for vi bestilte bare gjennom hostellet vårt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar