28.april var tida kommet for avskjed. Det var nesten litt trist, og jeg hadde ikke så veldig lyst hjem der jeg satt på flyet. Kommer nok til å savne Buenos Aires og det bedagelige livet der vi kunne dra på ei spennende reise akkurat når vi ville (uten noe særlig planlegging), spise annerledes mat, lese i sola i parken og kose oss. De siste ukene gikk fort, og "mye vil ha mer". Men en gang må man tilbake til hverdagen og virkeligheten, og når man først blir mint på hvordan den egentlig er, er den ikke så værst den heller. Likevel har jeg veldig lyst tilbake en gang - fortsatt mye igjen å se på det varierte og spennende kontinentet der på andre sida av Atlanteren. Å reise vekker alltid ny nysgjerrighet og mer reiselyst. Det er så mye å oppleve der ute.
Etter nærmere 30 timer på reisefot, var det plutselig helt ok å være tilbake på norsk jord, for der på flyplassen ventet ei god venninne. Neste møte med Trondheim var ei smilende mormor med rykende ferske og velduftende vafler, og deretter bar det videre på "jentekveld" med nybakte boller, kakao med krem og skravlende og skrattende venninner. En dag senere kom en trønder jeg hadde ventet på tilbake til byen, og neste dag bød på bursdagsfeiring hos ei anna venninne. Slikt gjør Trondheim til et bra sted å være.
Selv om sola og varmen i Argentina fristet litt da jeg hutrende kunne konstantere at snøen lavet ned og hadde gjemt gresset under et mykt, kvitt teppe den 2. mai, ble dette fort glemt. Ei sporty venninne dro meg nemlig med ut på skitur i Bymarka. Gleden over å gli avgårde var stor! Vi slapp til og med å smøre med klister, noe som gjorde meg enda mer fornøyd (klister på vårskiturene fører bestandig til irritasjon og en viss størknet masse på skiene når nysnøen er kommet i november og jeg skal ut på sesongens første skitur - lærer aldri :P). Snøforholdene var varierende, men det var mye mer snø enn jeg hadde trodd. Både sola og snøbygene hilste på oss og marka i løpet av turen. Artig å gå på ski igjen!
Snø, gli på skia, sol som varmer, kakaopause og supert selskap
- livet er herlig!
Så kommer man enda nærmere hverdagen når et helt semesters lesing skal tas igjen på noen uker. Da må man regne med å sitte ganske godt plantet på rompa med nesen i bøkene de ukene som er igjen til eksamenene. Uansett hvor kjedelig og travelt det blir, har jeg nok godt av å kjede meg litt nå. Turen var virkelig verdt det! Å reise er noe jeg tror man sjeldent angrer på.
Mandag 3.mai var sykkelen og sekken gjort klar til å dra på skolen,
men med dette været, ble det lesing hjemme i stedet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar