tirsdag 30. mars 2010

Adressa.no; "Ti fotturer kan gi gevinst på 400 millioner"

Adresseavisa har i dag en artikkel der en helseøkonom fra SINFEF hevder at man kan få en samfunnsøkonomisk gevinst på 400 millioner kroner dersom hver tiende inaktive i Norge (ca 95 000) begynner å gå ti fotturer i året. Ja, du las riktig, kun 10! Det er jo ingenting, under en tur i måneden. Burde absolutt være overkommelig...

Grunnen til at penger spares dersom folk holder seg fysisk aktive er at det vil føre til at folk kommer i bedre fysisk (og psykisk) form, som igjen medfører færre helseutgifter og økt produksjon pga lavere sykefravær.

Jeg synes utsagnet er svært interessant. Det passer godt sammen med ei forelesning vi hadde i høst om nettopp "Fysisk aktivitet og helse". Helsebudsjettet i Norge har økt med svimlende summer de siste årene. En slik ekspansjon er ikke bærekraftig i lengden. Det aller meste av pengene går til behandling. Helsevesenet er nødt til å begynne å tenke nytt, og her kommer forebyggende arbeid inn som et viktig element. Om en bruker en del av summen på forebygging, vil det trolig på lang sikt lønne seg i stor grad.

FYSAK (fysisk aktivitet) ser ut til å være et viktig forebyggende element. Det er ikke gjort utrolig mye forskning på området enda, men om en ser bort fra folk som utvikler megarexi el.l. spiseforstyrrelser eller belastningsskader som følge av ekstremt overdrevet FYSAK, virker fysisk aktivitet å være den perfekte "medisin" - billig og uten bivirkninger. Det er heller ikke mye som skal til. Man trenger ikke å tvinge seg ut på milelange joggeturer, poenget er å bruke kroppen litt. En halvtime om dagen for voksne og en time om dagen for unger er nok. Å gå til butikken, postkassa, jobb, en tur med barnevogna, leke på lekeplassen, spasere langs sjøen, gjøre hagearbeid, ligge på kne og skrubbe gulvene, sykle til jobb eller skole, danse, spille ball, gå på ski, ake, ha snøballkrig, måke snø, gå trappene - alt hjelper.

Når man samtidig leser uttalelser som tyder på at det blir et stadig større skille mellom ungdommer mht fysisk form, er det å promotere FYSAK på en fristende måte kanskje enda viktigere.

Det er ikke mange dagene siden Dagbladet skrev om det samme temaet. Deres vinkling var at ungdomspopulasjonen er mer splittet nå en før, og informasjonen var hentet inn fra rektorer rundt omkring på landets skoler. Mange av disse fortalte med bekymring om elevenes fysiske form og dårlige konsentrasjon. En kan ikke lenger si at alle er i grei fysisk form og noen enda bedre, men det er blitt ei gruppe med ungdommer som er i skremmende dårlig fysisk form. De er inaktive. Idrett interesserer dem ikke, og når samfunnet da er så "tilrettelagt" at man tar buss eller bil til skolen, blir kjørt til butikken, ikke trenger å løfte en finger for å gjøre noe som kan føre til en smule fysisk aktivitet i hjemmet trenger ikke denne gruppen å gjøre noe som opprettholder deres fysiske form i det hele tatt. En PC- eller TV-skjerm og en stol, og der sitter man - godt framoverbøyd eller som en sakkosekk. Senere arbeidsliv byr og for svært mange yrkesgrupper på minimal grad av FYSAK.

Det er nettopp når hverdagen ikke krever fysisk aktivitet i seg selv at man må bli mer bevisst på FYSAK og gjøre en innsats for å inkludere litt av det hver dag.

Nå mener jeg ikke å generalisere til alle. Det er fortsatt ei gruppe mennesker som er veldig aktive og opptatte av kosthold og å være sunne. Problemet er at det er færre i mellom, som følger den gyldne middelvei. Denne gruppa bør igjen økes. Det er logisk at en kropp som er vant til å brukes og som er "sunn og sterk" står bedre rustet til å møte utfordringer på skole og jobb og i hverdagen ellers. FYSAK minker faren for hjerte- og karsykdommer, diabetes m.m.

En regner og med at FYSAK har positive effekter for den psykiske helsa. For deprimerte f.esk. er en av de første og viktigste tingene å komme seg i aktivitet - inaktivitet gir bare enda mer tid til grubling og bekymringer og fører til økt håpløshetsfølelse. FYSAK kan og gi en følelse av mestring og kan være en sosial arena som igjen kan føre til tilhørighet til andre mennesker. Begge disse tingene er essensielle og kan bidra til økt selvtillit / tro på seg selv. FYSAK frigjør og endorfiner / stoffer i kroppen som gir en følelse av velvære.

Det er sjelden jeg møter folk som er i dårlig humør på fjellet eller i skogen. Her hilser og smiler ellers så innesluttede nordmenn til hverandre og slår av en prat. Det er og sjelden jeg hører folk som er misfornøyde med seg selv etter å ha vært på trening. De har da som regel et boost av god samvittighet og "fornøydhet" med seg selv.

I følge artikkelen antas det at 7% av dødsfallene i Norge skyldes inaktivitet, og at en kan utsette kroniske sykdommer i 5-6 år ved å holde seg aktiv. Hva er det å lure på? Kom deg ut av godstolen! Det er mange måter å begå "sakte selvmord" på, men dette er en av tingene det bør være en smal sak å jobbe litt i mot.


Bildet er lånt fra Trondheim kommune sine nettsider

Forebyggende arbeid og FYSAK kommer en nok til å høre atskillig mer om i tida som kommer!

Da var det nok PC-sitting for ei stund, på tide å komme seg ut på en joggetur...

Cordoba 22.mars og Mødremarsjen på Plaza de Mayo i BA

Cordoba - informasjon fra Lonely Planet
  • Byliv
  • Gammel guidebokklisje
  • DJ'er spiller elektrotango i fulle studentbarer rett ved jesuittruiner fra 1700-tallet
  • Landets beste marked i helgene der unge og kommende designere og artister stiller ut ting
  • Fikk tittelen "Kulturhovedstad" i Amerika i 2006
  • Gallerier
  • Alternativ filmscene
  • Små fjellandsbyer en busstur unna
  • Museo de la memoria
  • Iglesia catedral
  • Manzana jesuítica
  • Cripta jesuítica
  • Plaza San Martín and around
  • Museo histórico provincial marqués de sobremonte

Fargerike blomster og taxier

Etter en 10-timers nattlig busstur vestover fra Buenos Aires, ankom vi Cordoba en time før tida om morgenen. Flaks at to fra reisefølget var våkne slik at vi oppdaget at vi var framme og kom oss av bussen.

Vi begynte dagen med frokost på en restaurant som var anbefalt i Lonely Planet el Footprint, men som ikke var noe særlig - helt ordinære toast og appelsinjuice med ei lita flue i... Den lå rett ved Plaza San Martin fra 1577 som ligger i byens sentrum. Herifra begynte og sightseeingrunden vår. Første post på programmet var Iglesia Catedral. Den ble påbegynt i 1577, men var ikke ferdig før et par hundre år etterpå. Katedralen ligger like ved plazaen, ved siden av den finner man en turistinformasjon.


Frokostspising og Catedral Inglesia

Neste stopp på programmet var Museo de la Memoria. Museet ligger i et av politiets spesialkontorer fra "Den skitne krigen". Vi så fengselsceller med inskripsjoner risset inn i betongveggene, bilder av forsvunne mennesker, minnealbumer, bilder av fengselsbetjenter og torturister, et rom med forbudte bøker m.m. Etter besøket satt vi igjen med en ting; slikt må ikke godtas, gjemmes og glemmes. Ytringsfrihet og demokrati er ikke alle forunt.


Inngangsporten til museet
- i fingeravtrykkformasjon står navnet til de forsvunne menneskene





Mange ansikter, mange mennesker, mange skjebner

"Den skitne krigen" var en "krig" i Argentina mot alle som var uenige med militærdiktaturet som tok makta i 1976. Forsvinninger, grov tortur og henrettelser ble brukt for å knekke og målbinde folk med andre meninger. Juntaen måtte gi seg i 1983 etter både økonomiske problemer og Falklandskrigen. Menneskerettighetsorganisasjoner hevder at 30 000 mennesker forsvant i løpet av denne perioden. Manglende rettsoppgjør mot militærets menn har ført til store protester i landet. Mange vet ennå ikke hva som har skjedd med sine sønner, døtre, ektefeller eller venner.



"Jeg er frastjålet 30 000 smil og jeg mangler 30 000 stemmer.
Ja... Aldri mer!"

Videre gikk ferden til "Cripta jesuítica" bygd av jesuittene på begynnelsen av 1700-tallet. Den har senere blitt begravd, men ble funnet da et banklokale el.l. skulle grave ett el annet i veien. Inngang kostet 2 pesos. Helt grei å se.


Jesuitkrypten - bilde av inngangen og en modell av det som ble gravd fram


Byens kanal med lite vann og sitrondrikken fra lunsjen

Lunsjen ble spist på nok et anbefalt sted, "El Rudeo". Den hadde bord i skyggen fra trær, men det medførte også en aldri så liten duekoloni som flakset omkring. Vi satte oss under tak for å slippe å være blinker for flygende duebæsj. "Limonadas con soda" som var sitronjuice med sodavann skulle være en vinner på en varm dag, så vi testet den ut. Den var frisk og kald.

Sightseeingrunden vår innebar og blant annet at vi gikk "Manzana Jesuítica", et kvartal med mange gamle bygg fra jesuittenes tid - bl.a. byens universitet.

Etter at Simon og Ida tok bussen til en landsby ikke så langt unna, ble resterende del av reisefølget "reddet" av 3 gamle menn da vi etter å ha sett på kartet ei stund, tenkte å krysse kanalen og følge den tilbake til sentrum. "Dit vil dere ikke gå, det er ikke noe der, ingenting! De kommer til å stjele veskene deres", var beskjeden vi fikk. Veldig kjekt med folk som bryr seg og hjelper forvirra turister helt på eget initiativ. Dette skjer stort sett over alt der vi har vært her i landet - tar man fram et kart, eller bare ser litt forvirret ut, kommer det straks noen gående og vil hjelpe. Hyggelig.

Ettermiddagen kom med stengte museer og trøtte turister. Vi var klare for å bli underholdt på en enkel og avslappende måte, nemlig på en kino. Siden "Alice i eventyrland" ikke gikk i 3D på denne kinoen, falt valget på "The Imaginarium of Doctor Parnassus" - Heath Ledgders siste film, der Johnny Depp, Jude Law og Colin Farrell delte siste del av hovedrollen etter Ledgers død underveis i inspillingen, var en merkelig forestilling. Må si jeg likte Ledgers rolle som Jokeren i Batmanfilmen "The Dark Knight" eller som gjetergutt i "Brokeback Mouintain" mye mye bedre. Også filmene "The four feathers", "Ned Kelly" og "A knight's tale" anbefales heller om man vil se tidligere nevnte skuespiller.

Kvelden ble avrundet med at vi var tilbake på busstasjonen for å ta bussen ti timer videre nordover til Salta. I de nordlige povinsene Salta og Jujuy, var vi de neste 3,5 dagene. Bilder og tekst kommer etter hvert.




"Las Madres de la Plaza de Mayo"

Mødre som har mistet sine barn i "den skitne krigen" holder fortsatt tritt også i landets hovedstad. Hver torsdag kl. 1530 marsjerer gamle koner med kvite skaut, som har påbrodert barnas navn, rundt og rundt på Plaza de Mayo i protest mot juntaens forbrytelser og de senere regjeringenes manglende vilje til å ta et oppgjør med det som skjedde. Deres barn er fortsatt forsvunne. Militæret har innrømmet at ca 9000 av de som ble kidnappet fortsatt ikke er redegjort for, men mødrene mener tallet er rundt 30 000.

De var 14 mødre som første gang marsjerte inn på plassen foran presidentplasset i 1977, et år etter at grusomhetene hadde startet. Ihvertfall tre av dem ble senere drept. Asken til den ene av de fjorten første mødrene er begravd ved maipyramidens fot i 2005 etter at levningene var funnet og identifisert.

Etter hvert ble de en mektig sosial bevegelse. Nå, 34 år senere marsjerer de fortsatt. De er gamle, mange har nok falt fra og andre er krokete og dårlige til beins, men stemmene deres høres fortsatt. Imponerende!



Les mer om "Las Madres de la Plaza de Mayo" her; http://en.wikipedia.org/wiki/Mothers_of_the_Plaza_de_Mayo - Interessant, anbefales!

mandag 29. mars 2010

Påskeminner

...fra 2008 og 2009 - to fantastiske påsker!
Mimrer med et knippe bilder av skiturer med familie og venner.


Langdalsbu på Skaret med klabb,
Kleivemarka med mamma og
Ystetind 1162 moh (Vestnes kommune) med øvseråsing
Påska 2009


Viktige påskeingredienser


Smørbottentind 1188 moh - påska 2009

Dua på Sollia m/ familien, Skarven (Isfjorden) m/ lillebror og
Hesten (Innfjorden) 1621 moh m/ to brødre
Påska 2009


Påskeegg og påskelilje


Middagstind 1569 moh & Storskåla 1128 moh
Påska 2009


Snøblomst

Dronningkrona 1816 moh i april og camp i Jotunheimen før påske
Nesten påska 2009


Påskeeggfamilien, påskefrokost, skiturer i skodde
Påska 2008

Storskåla 1228 moh
1. påskedag 2007 el 2008 - første solskinnsdag denne påska

Sylan påska 2008 - trivelig langtur

Sylan påska 2008


Blåskjerdingen (Vestnes) i skodde, padling i snø - påska 2008

søndag 28. mars 2010

God påske!



GOD PÅSKE

Håper folk koser seg med ski, snø, sol,
appelsin, kvikk-lunsj, kakao,
familie, venner, påskeegg og påskekrim!

Vær forsiktig ifht toppturer / skredfare;
Vis fjellvett!

Jeg har nedtelling til Peru;
Besøk, Lake Titicaca og Machu Picchu!
10 dager igjen

Bilde sendt fra en stk kreativ mamma

søndag 21. mars 2010

Cabo Polonio - 16. - 20.mars

Bading, hundehvalper, sjøløver, fyrtårn, sand, kilometervis med strand, levende lys, nydelig stjernehimmel, brønnvann, "utedusj", frisk luft, pøsregn, lyn, bølgesus, sol, skyer, avslappet, fargerikt, koselige små hus, hester, gjess, høns, gammeldags, øde, idyllisk, rolig.
(og surfing, skilpadder og noen ganger i juli pingviner - men disse timgene prødve/så ikke vi)

Cabo Polonio - et vakkert lite sted på Sør-Amerikas østkyst, nærmere bestemt i Uruguay - det lille landet mellom Brasil og Argentina som på 1930-tallet tilegnet seg respekt fra de store naboene sine ved å vinne verdensmesterskapet (tror det var det) i fotball.

Veldig glad for at dro i mars og ikke i januar / februar når det er høysesong!