Sommerblomster og småkryp

Oppover stilken er ei marihøne (=ladybug) på bladlusjakt.
På toppen er det en larve som styrer.

Ready for take-off

Flashback til "Bittesmåene" på Barne-TV - se den lille svartkledde mannen der bak :P

(Trykk på bildene for å få dem større)

Snø allerede!

Kjørte tur-retur Trondheim på fredag og oppdaget til min skrekk at mens regnet har pisket rundt husveggene her, har det kommet nysnø langt nedover fjellene både i Sunndalen og her hjemme i Romsdalen oO Synes det er litt i tidligste laget, og er spent på hvordan det går med fotturene utover høsten.

The world fastest flying human being

World base race i Innfjorden 13.-15.august kåret i dag "The world fastest flying human being". Og her er han; Frode Johanesen fra Voss!

Ei venninne kom på at vi skulle ta turen dit. Det var det verdt, for vi fikk se på en konkurranse jeg vil påstå er noe av det råeste ekstremsport kan by på. Base racet består av fryktøse mennesker som velger å kaste seg ut fra fjellet og stupe nedover ved hjelp av gravitasjon og ei lita drakt. Drakta de har på seg er ei "flaggermusdrakt"; dvs. en drakt med noen små "vinger" (bittelitt stoff) fra armene til kroppen og tilsvarende stoff mellom beina, og i tillegg har de en liten skjerm i en sekk på ryggen.

Så lita er drakta!

Ferden går i full fart nedover langs fjellsida før de slår ut vingene og flyr horisontalt utover vannet, slår ut skjermen og styrer seg inn til land. En hopper som hoppet med GPS en gang tidligere hadde en fart på 234 km/h, og en regner med at de er oppe i 250 km/h!

Både gutter og jenter i ulik alder var i aksjon; en større andel eldre/godt voksne menn enn man kanskje kunne tenke seg på forhånd. For oss var det rikelig skummelt nok bare å se på :P

Dame som hopper m. "røykrakett" på foten

Under er to små filmklipp av noen som hopper. Langt ute i den lengste filmen (den til høgre) ser man en gul prikk som kommer fykende ut over fjorden og etter hvert slår ut skjermen.

Konkurransen foregikk som tidligere nevt i Innfjorden i Rauma kommune i Møre og Romsdal, og rampa de hoppet fra befant seg nærmere bestemt på den ene siden av fjellet Grisetskolten (1066 moh). Fra Åndalsnes forsetter man videre i retning Ålesund, og kjører gjennom tunellen til Innfjorden. Deretter tar man av vei nummer to på venstresida, krongler seg oppover en del svinger og tar mot høgre forbi en gård med noen hus som ser kjempegamle ut når man nærmer seg slutten på veien. Så kjører man noen hundre meter, og stopper på parkeringsplassen på Griset. Her finner man et kart med merket sti opp til toppen av fjellet (trykk på bildet for å se en større versjon).

Fra parkeringsplassen peker et skilt oppover mot stien mot "Grisetskolten". Denne følger man oppover lia (jevn stigning) til man kommer over tregrensa. Den siste biten går i ur. Som kartet viser, er hoppeplassen vest for toppen. Herifra har hopperne ca 750 høgdemeter å flyge ned. Turen opp tok ca 1,5 timer.

Bokanbefaling

"Opptur Geirangerfjorden"

Dette er ei bok som fungerer som guide for fotturer til 93 turer fordelt på fem ulike områder på Sunnmøre; Stranda - Synnylven, Geiranger, Eidsdal - Norddal, Tafjord - Fjørå - Valldal og Liabygda - Stordal. Med andre ord er tittelen på boka litt misvisende da den viser seg å dekke mye mer enn kun området rundt Geirangerfjorden.

Boka består av kart, flyfoto med inntegna ruter, gradering av turene på en skala fra 1 - 5 støvler og informasjon om tidsbruk, distanse og høgdemeter. I tillegg inneholder den informasjon om fjellgårder i området og oppfordringer om å ta kulturvandringer i bygdene.

Forfatter er Merete Løvoll Rønneberg, og Finn Loftnes er fotograf. Boka har 360 sider. Iver Gjelstenli, en fjellklatrer, turmann, forfatter og journalist bosatt i Molde, ga i dagens utgave av Romsdals Budstikke terningkast 6 til boka.

Denne boka står helt klart på ønskelista her i huset! Jeg har ikke gått noe mye på fjellen på Sunnmøre tidligere, men en tur på Slogen for et par år siden samt arbeid på Reindalsseter og turgåing i Tafjordfjellene (her må rundtturen fra Puttbua, til Pyttegga, Høgstolen, Karitind og ned til Veltdalshytta før retur til Puttbua anbefales på det sterkeste! I tillegg kan Veltdalen nevnes som en idyllisk dal, og ikke minst bør Fieldfarehytta avlegges et besøk. Det er knøttlita bu under en steinhammer ca 10 min fra Veltdalshytta som rommer spennende krigshistorie! Joachim Rønneberg fra Kompani Linge og to andre tilbrakte nemlig det siste året av 2. verdenskrig der samtidig som de utførte sabotasjeoppdrag bl.a mot tyske forsyningslinger på Lesja. Hytta som står der nå er en rekonstruksjon av den lille bua de bodde i, og inne i den kan man finne bilder, gamle loggbøker m.m. Utrolig hvordan de overlevde der over vinteren og hvor nøkternt de har beskrevet oppdragene de var ute på og de tøffe forholdene de levde under.) har absolutt gitt mersmak.

Finfin padletur i varierende vær

Man trenger ikke nødvendigvis å velte for å bli blaut...

Riskrem - når middagsrestene blir dessert

Riskrem er en god dessert som lages på 1-2-3 av gårsdagens grøtrester.

Til 5 dl risengrynsgrøt
tilsettes pisket krem av:
- 2 dl kremfløte
- 1-2ss sukker
- 2-3ts vaniljesukker

Serveres med rørte bær, syltetøy eller rød saus.

I postkassa

Kjekt å ta turen til postkassa når en så søt
overraskelse ligger og venter på meg.
Kjøpt på e-bay for 24kr inkl. porto.

Sommerens favorittfrokost

Havregryn, melk, jordbær, banan, bringebær

Ferie i uke 32 - del 4, Svaberg på Sør-Nesje

Syklet noen få kilometer og koset oss på svabergene med kjeks, ost, moreller og lapper (minisveler) som vi stekte på primusen.

Ferie i uke 32 - del 3, Storskåla

Fredag ble den hovne ankelen teipet, og vi gikk på Stor-Skåla (eller bare "Skåla") som ligger på Skålahalvøya 20 min (med bil) sør-østover fra Molde. Toppen ligger på 1128 moh, og Skåla er dermed Moldes høyeste fjell. I fottursesongen starter man fra en skogsvei fra Nakken på Kortgarden (bomveg siste biten fram til P-plassen), og går over myr og på sti opp til Trollvatnet som ligger på ca 500 høgdemeter. Været var lummert og svetten rant oppover lia, men vi var allikevel litt for kresne til å bade i vannet. Den siste delen opp til toppen er fin å gå, med sti som man stort sett følger lett oppover mellom steinene. Ur den siste biten. Stort og flatt på toppen, og man ser fjell i alle retninger. Vi tok oss god tid og brukte nesten 2 timer på de ca 1000 høgdemetrene opp.

Skåla er også en fin topptur på ski om vinteren, men da går man som regel opp fra Horsgården på motsatt side av fjellet (begynner da ca helt nede ved sjøen).

Ferie i uke 32 - del 2, Padletur til Veøya

Torsdag padlet vi fra Nesjestranda på Skåla (Molde Kommune) og ut til ei lita øy med navnet Veøya.

"Den hellige øya" som navnet Veøya betyr, er omtalt i Snorres Kongesagaer i 1162. Det samme året døde Kong Håkon Herdebrei (kun 15år gammel) i et slag mot Erling Skakkes menn mellom Veøya og Sekken. Her kan du lese mer om ham; http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_Herdebrei

Utgravninger viser at det har vært bosetning på øya allerede 1500 år f.Kr. - dvs. helt tilbake til eldre bronsealder. En har funnet både åkerrester og røyser.
Øya lå strategisk plassert som et knutepunkt for båttrafikken i Romsdalsfjorden (for de som skulle videre mot Østlandet eller Nidaros) i vikingtida, og hedenske gravplasser som stammer fra år 800-1000 e.Kr er funnet i ei vik der.

Kirka som fortsatt står på øya ble bygd på 1200-tallet, og den var i bruk som fylkeskirke fram til 1901. At kirka har 400 sitteplasser antas å si noe om folketallet som bodde på øya da den ble bygget. Veøya ble religiøst, administrativt og økonomisk sentrum med innkreving av skatter til kirke, konge m.m. Kaupangen der og øya mistet sin betydning rundt 1350 da skatteinntektene gikk ned med 75% etter svartedøden. En annen grunn til kaupangens "fall" var at trelast ble en viktig næringsvei (oppgangssaga krevde vannkraft og de fant mer tømmer andre steder), og at fiskeriene trakk folk ut mot kysten.

Kirka er fortsatt i bruk i pinsa og til bryllup o.l.. De andre byggene som står på øya er en prestegård fra 1750-tallet. Denne var i bruk som prestebolig fram til 1898. På 1900-tallet eide William Cucheron AAmot med familie boligen. Han omtales som en eksentrisk mann som gjerne ville bli konge av Norge, men som endte opp som "konge av Veøya". Romsdalsmuseet eier nå byggene.

(Info fra http://no.wikipedia.org/wiki/Ve%C3%B8ya og skilt på Veøya)

Ferie i uke 32 - del 1, Lauparen og Grytavatnet

Første del av ei fin og avslappende ferieuke sammen med en jeg ikke hadde sett på 4 uker (!) bestod av to netter i telt ved det idylliske Grytavatnet (Ørskog kommune i Møre & Romsdal). Man kjører til Tresfjorden eller Vaksvika og tar av innover Kjersemfjellet / Vaksvikfjellet (fjellovergangen mellom Vaksvika og Tresfjord). Fem - seks kilometer fra Vaksvika tar man av til høgre innover bomveien mot Grytalisetra (20kr i bompenger), og etter noen minutter til med kjøring kommer man til parkeringsplassen.

Oversiktskart - trykk på bildet for å se nærmere Kart - Lauparen m.m.

Vi slo opp teltet sent mandag kveld etter ca en times gåtur innover på sti i slakt terreng fra parkeringsplassen på Grytalisetra, tok et forfriskende nattbad i vannet og hoppet i posene. Tirsdag gikk vi på Lauparen (1434 moh) og på Svartvassegga (1217 moh). Vi prøvde oss også på Grytavasstinden, men snudde et lite stykke nedenfor toppen da det var vanskelig å se hvor vi kunne gå i tillegg til at mørke skyer kom snikende (ikke bra med regn i bratte, mosekledde fjellsider). Turen til Lauparen fra Grytavatnet tok i underkant av 2 timer, og man kunne stort sett følge sti oppover. Stien går først til Trongebotn og derifra tar man sikte på en varde som står oppe i skaret mellom Lauparen og Svartvassegga. Vel oppe i skaret tar man mot venstre opp mot Lauparen; litt ur ganske tidlig i løypa, men man finner lett igjen stien ovenfor den. Bratt en 50 høgdemeter under toppen, men her er det satt opp et gelender man kan holde seg i opp ei lita "kneik". Luftig på toppen og fin utsikt.

Onsdagen ble brukt til en blåbærspise- og fototur oppover Litlebotn. Jeg gjorde et forsøk på å komme meg opp på Litlebotntinden (1302 moh). Forsøket ble avbrutt da jeg "feiget ut" en 6-7 høgdemeter fra toppen når klyvinga ikke lengre foregikk på baksida av fjellet, men nesten ute på kanten (og det var laangt ned til Grytavatnet!), og føttene mine plutselig ble litt småskjelvne. Er glad jeg snudde, for dersom jeg hadde tvunget meg opp de siste metrene (noe som sikkert ikke hadde vært noe problem), hadde det blitt superskummelt ned igjen med blikket vendt mot stupkanten på den ene sida og den relativt bratte fjellsida på den andre. Var kjekt å komme tilbake til vannet nede i Litlebot og han som ventet der med en stk overtråkket fot.

Sommer = dessert fra hagen = nam!

Søt

Norway Cup-gave som mamma vant på tivoli :P

Fisketur på torsdagskvelden

Så kom vi oss ut på sjøen til slutt.

Sommeridyll med trebåt og trivelige folk som fikk vist fram sine morderiske sider når 20 små og

mellomstore torsker skulle hales opp i båten

og kakkes i hodet med kleppen - samt kuttes og snittes for å få løs fiskekrokene.

Forsøk på munn-til-munn-metode

Mye god kattmat og en artig tur :)

Kveld til slutt

Når kvelden kom og familien ringte på døra,



var gulv og bad vasket

og boller og kakao stod på bordet.

I tillegg hadde lillebror en overraskelse til dem med en levegg han hadde tegnet, kjøpt materiale til, og brukt kvelder og netter etter jobb til å sette opp og male.

Resultat; fornøyde feriefarere.