Lørdag 15.mai kjørte tre "Trondheimsboere" via Oppdal og Sunndalsøra til Øksendalen og Brandstad (ca 22 km fra Sunndalsøra). Sunndalen var som vanlig grønn og frodig med kvitveisdekte marker, og allerede her begynte "Å Vestland, Vestland, når eg ser deg slik..." å synge i hodet mitt. Bilturen tok nesten 3,5 timer, noe som er lenge nok til at en blir påmint at selv om Trondheim er en fin by, ligger den en god del timer for langt unna de flotte og forlokkende fjellene. Tenk om hele området mellom Trondheim og Oppdal var borte, da hadde det vært akkurat passe langt hjem til fjord, fjell og vakker Vestlandsnatur...
Lettkledt i vårværet og endelig klare for avmarsj
Uansett; begynner man tidlig nok, kommer man seg da på tur en gang i blant likevel. Denne dagen var målet vårklassikern Fløtatind på 1711 moh. Etter parkering på Brandstad, følger man grusveien et lite stykke før man svinger til høgre over ei bru, som fører en til den vesle turistforeningshytta Brandstadbu. Vi skulle ikke på hyttetur, og tok derfor til venstre etter brua. Her følger man en skogsvei et lite stykke, krysser en bekk eller to og går videre på T-merket sti oppover lia. Litt usikker på hvor langt vi måtte bære skiene, men det var kanskje snakk om en 300 høgdemeter med spasering på beina blant grønne knopper på løvtrærne og noen kvitveis i ny og ne.
Skibæring
Bytte av fottøy er her på sin plass
Så var det endelig på tide å ta på seg skiene. Jeg følte meg litt som et lam som nettopp var sluppet ut på beite - ivrig! Å labbe bortover på ski i stilongs og ulltrøye, med solbriller på nesen og kakao i sekken, kjekke folk, en fjelltopp som venter noen timer unna og utsikt til både kvite topper og grønne daler er en prisverdig opplevelse, og etter mi mening Norge på sitt beste. Nasjonalromantiskeren i en sniker seg fram i hjertet under slike forhold.
Labbing oppover bakkene
Det var mange folk foran oss, så sporene var ferdig tråkket. Sola skinte i korte intervaller av og til, og en behagelig temperatur gjorde snøen ganske våt - noe vi først merket skikkelig på vei nedover med akkurat passe sneglefart pga sugeføre.
Fløtatind i bakgrunnen
Til venstre for "gropa" (= Ljøsabotn??)
Slakt før siste bakke opp til toppen
På tide med litt kakao - snart oppe
Etter å ha gått et lite stykke videre oppover fra stiens slutt, skråer ruta mot venstre mot Saufjellet. Herifra går man litt videre på skrått mot venstre (østover) og oppover. Toppen vises nå ganske snart, og pga ei gryte et stykke nedenfor toppen, holder man fortsatt litt til venstre når man går mot den. Dette partiet er relativt slakt, og med en kopp kakao i sola før toppstøtet er en sikret rikelig med ny energi. Da er det bare å peise på rett opp de siste høgdemetrene, og belønninga er ei feiende flott utsikt med fjelltopper på alle kanter. Utsikta ble litt redusert i vårt tilfelle da sikten var noe begrenset, men vi så mye fint likevel.
Bare litt igjen for to i følget - og deretter er de oppe etter tur.
Skiene tas av noen meter under toppen.
Siste stykke på beina - går man opp litt lengre til høgre mot slipper man denne steinryggen
Juhu!
Life is good!
Ut på tur, aldri sur! Smiiiil :D
Fra toppen ser man Eikesdalsvatnet nesten rett under seg, og lengre unna kan man legge merke til andre klassikere som bl.a Dronningkrona og Kirketaket. Som tidligere nevnt var været skiftende på årets tur, og toppbesøket ble kun brukt til fotografering og rapportering hjem om hvor vi var, før "skumle" skyer/ skodde kom drivende vi satte kursen nedover mot bilen igjen. Nedkjøringa er fin fra toppen og gir tid til noen telemarksvinger, før man må stake seg bortover "slaka" forbi Saufjellet og runder av med noen svinger til ned til der stien begynner.
Sola kom nesten fram
Telemark
Stilig sol + demonstrasjon av telemarkbøy-og-tøy
Ei lita hindring der elva skulle krysses
På toppen ble vi forresten invitert hjem på pizza, og siden jeg ikke hadde vært hjemme siden jul og de andre i turfølget syntes det var ok å være med, ble dagen avrundet med en time ekstra kjøring mot Molde, en time med fortæring av fortreffelig hjemmelagd pizza og skravling med familien + litt tid til å hilse på kattene, før vi satte oss i bilen og kjørte de fire timene tilbake til Trondheim.
Resultat: En super dag!
Som ble enda mer perfekt av at jeg fikk låne et kamera
- kjempekjekt å kunne ta litt bilder igjen.
- Kart: 1420 III Sunndalsøra og 1320 II Eresfjorden (her ser du selve toppen som ikke står merket med navn, men ligger i nærheten av Tordenskioldstinden el.l.)
- "Vanskegrad": En fin tur både lettere og tyngre utstyr.
- Høgdemeter: ca 1500 høgdemeter å gå.
- Tid: Anslått 4 - 6 timer opp på en del sider, vi gikk sakte og brukte i underkant av fem (inkludert to gode pauser).
- Når: Finest utpå vinteren og til langt uti mai.
- Annet: Kan være greit å sette fra seg skiene rett under toppen - av og til en litt "ekkel" kant som man må skræve seg oppå om man absolutt vil ha med skiene helt opp. Nydelig utsikt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar