Rutinene med lesing, havregrøt, havregryn med yoghurt, knekkebrød, varme klær til alskens skiftende vær og litt trening er tilbake. Brunfargen har begynt å falme, og bikiniskillet blir mindre synlig for hver dag som går. Jeg blir ikke lenger overrasket når jeg får vite prisen i kassa i matbutikken, og det er veldig greit å kunne gå på besøk og snakke med folk i stedet for å skulle sende dem en mail. Sola savnes fortsatt litt, men også vårsola her varmer og må smiles til.
Med andre ord er jeg ganske tilvent norske forhold igjen.
Men er det ikke da merkelig at jeg fremdeles til stadighet må stoppe meg selv i å tenke at jeg skal kaste dopapiret i søppelbøtta (i stedet for i do), dersom det står ei i nærheten av doet?
Inkatraildo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar