SPA

Denne lørdagen ble dedikert til å skjemme bort seg selv. Dermed fant seks skandinaviske jenter (bare Finland og Island manglet representanter) veien til Buenos Aires SPA i Avenida Medrano 1047 (eller kanskje 1074 - husker ikke helt). For to av dem var dette dagen før dagen der de skulle møte kjærestene igjen etter ganske mange uker (heldiggriser), så de hadde kanskje en ekstra god grunn til å bli skrubbet og pyntet litt ;)

Spaet inneholdt et varmt basseng med en massage/bobleaktig effekt som stod på en sjelden gang i blant, et lite kaldt basseng, ei badstu, ei finlandsk dampbadstu, stoler til å sitte inne og slappe av, en takterasse med stoler og noen blomster, en liten "restaurant" og noen treningsapparater. Visstnok var det og et stort basseng i kjelleren, men etter å ha gløttet ned trappa og bare se ei stor og kvit mannerumpe og en hårete rygg, var det helt greit å få vite at vi ikke kunne bruke akkurat det bassenget denne dagen.

For en dag som inneholdt massage for hele kroppen, ansiktsbehandling, pedikyr, manikyr, en skrubbeting i den finlandske badstua og et måltid inkl. drikke, kostet det 240 pesos. Prisen var det ikke noe å si på, men det viste seg at opplegget ikke var så veldig proft. Det virket som om dama som skulle sette opp timeplanen for folk mht de ulike aktivitetene ikke hadde helt kontroll. Dette førte til mye venting. Andre ting som ikke var helt optimale, var at ansiktsbehandlingsdama brukte de samme engangshanskene på alle sine ansikter, at pedikyr/manikyrdama heller ikke var så veldig opptatt av hygiene og at bassengene var små og litt slitte. Det hadde og vært smart med solkrem, men det må vi nesten ta på egen kappe. For selv om takterassen fristet og var et fint sted å ligge på, var det lett å bli i overkant godt stekt når man var innsmurt med olje etter massasjen.

Likevel var det en avslappende dag (ble dog litt rastlaus av ventinga etter hvert), og man følte seg veldig ren når man etter x-antall timer forlot lokalet. Jeg har aldri vært på noe sånt før, og tror ikke jeg kommer til å bli en gjenganger, men det var artig å ha prøvd det sammen med kjekke folk og til en overkommelig pris. Alle "behandlingstypene" var helt nye for meg, og jeg likte ansiktsbehandlinga og pedikyren best - fint å ha et ansikt og føtter som føles gullende rene og myke. Massasjen var litt snodig, ganske behagelig og litt vond av og til - f.eks. når de moste nakken / skuldrene og trykte fingrene inn mellom knoklene i ryggrada. Massører må forresten bli temmelig slitne etter en arbeidsdag så hard som de trykker over alt...

Kvelden ble avsluttet med en svært så trivelig middag hjemme hos ei venninne og vertsfamilen hennes. Dessverre reiste hun hjem i dag, så dette var avskjedsmiddagen hennes. "Familien" hennes bestod av ei stilig gammel dame, hennes like gamle kusine fra Spania og en sytten år gammel gutt fra Colombia som er i BA for å prøvespille for et fotballag. I tillegg var ei venninne av huseieren på besøk. De gamle damene var søte, kunnskapsrike, kaklende, snille og morsomme. Å bo slik må være det ulitmate om man ønsker å lære seg språket - hvem kan vel si nei til å snakke med pratsomme og søte gamle damer? Spansken min har gjort minimale framskritt under oppholdet, men det er interessant å følge med på samtalene likevel og se om man skjønner noe av og til.

Maten var utsøkt ("muy rico" som jeg i går lærte at betydde svært god og ikke svært mektig som jeg hadde gått rundt og trodd helt siden det ble sagt om en tirimasuporsjon som ble gitt til en tiggergutt etter et cafebesøk for ganske så mange uker siden) og ble servert i det uendelige. Forretten bestod av hele tre pizzaer, og den første vegetarpizzaen er den beste jeg har smakt her i BA - endelig en argentiner som skjønner at to cm med ost på toppen ikke gjør pizzaen noe bedre. Etterpå var det meningen at vi skulle spise "pastaklumper" (ferske pastabiter med noe fyll inni - kan være alt fra div. grønnsaker eller ost til kjøtt og kylling). Disse var og veldig gode, men det var komplett umulig å spise opp hele porsjonen. Dessertmagen hadde likevel plass (som vanlig), og isen som ble servert gikk ned på høykant. Toppen på kransekaka var en mektig kjeks med vaniljekrem. Etter et slikt matauke fristet det mest å gå hele veien hjem, men en taxi som vi ringte og bestilte var nok ei mer fornuftig løsning. For å være på den sikre sida tok vi bilde av nummerskiltet med et kamera som tilhørte henne som bodde i huset, så visste de hvem sjåføren var om noe skjedde.

Fredag var vi forresten på Milonga på ett eller annet tangosted i Palermo. Hit kom folk for å danse tango, og det var og et slags danseshow. De fleste så elegante og kjempeflinke ut.

Bailan muy bien!