Montevideo 16.mars

Middag før avreise, på båten og Montevideo.
Kontainerne på bildet er ikke der fordi de er pene å se på, men fordi ei venninne som var i Montevideo tidliger og tok en guidet tur med turistbussen fortalte om hvor opptatt guiden hadde vært av å fortelle om og vise den den gamle, nåværende og kommende kontainerlagerplassen.

Reisa begynte 0115 fra Boquebus sin stasjon på Puerto Madero i Buenos Aires. Herifra gikk ei stor ferge over til Colonia. Overfarten tok ca tre timer, og selv om stolene var gode å sove i, var bølgene litt for store til at jeg greide å komme meg sovende gjennom natta. Sjanglende og bredbent, med klamretak i nærmeste stol dersom jeg skulle passere noen i midtgangen (mens de holdt i stolen på motsatt side) for å ikke krasje, rakk en stk uerfaren sjøfarer med kvalm mage heldigvis fram til do.

Etter ca tre timer videre med buss, ankom vi Montevideo, Uruguays hovedstad, litt over klokka seks om morgenen. Trøtte og med full ullmundur (var kaldt!) sank vi ned i fargerike plaststoler inne på busstasjonen. Der ble vi sittende til turistinformasjonen åpnet to timer senere. Forresten, å kalle det en turistinformasjon var kanskje å ta litt hardt i. Jo, vi fikk informasjon, men nitti prosent av den viste seg i ettertid å være ukorrekt. Blant annet lette vi forgjeves etter markedet hun hadde fortalt oss om som viste seg å bare være åpent i helgene, og man kunne alldeles IKKE betale med kort på restaurantene og "supermarkedet" i Cabo Polonio! (noe som var litt dumt da det fikk oss til å bare ta ut ca 300 NOK i Uruguayanske pesos på busstasjonen - ikke så veldig mye for fire dager. Særlig da Uruguay er et dyrere land enn Argentina).

Da vi var innom Montevideo noen timer på vei hjem igjen fra Cabo Polonio noen dager senere, fortalte hun oss og at det ikke var noen restauranter i nærheten av bussholdeplassen - man måtte helt ned til gamlebyen. Uansett hvordan man vrir og vender på det og hvordan man definerer ordet restaurant, blir ikke den opplysninga korrekt heller.

Iherdig studering av kart for å finne markedsgatene hjalp ikke på en tirsdag

På Mercado del Puerto hadde de t.o.m. empanadas fylt med dulche de leche!
Ser for meg at det er en del hakk kvalmere enn de gode vi pleier å spise med grønnsaker, kylling, ost eller kjøtt.

Hodet var en smule bedøvd etter kun et par timers søvn, så fikk ikke så mye ut av sightseeingen i Montevideo. Men det så ut til å være en by med grei størrelse på sentrum - det gikk helt fint å gå fra "gamle sentrum" og "Mercado del Puerto" (visstnok det beste stedet å spise lunsj på i Montevideo, men vi var der litt for tidlig for den type aktivitet) og tilbake til busstasjonen. Fikk og gått i "turistgata" i gamlebydelen, men husker ikke navnet på den, og slappet av litt på en benk på "Frihetsplassen". Her ble gamle bygg og pene statuer kontrastert med stygge store blokker dekket av "airconditionkasser" på utsida.

Trøtt turist og airconditionkasser på huset

Klokka 1430 kunne vi endelig sette oss på bussen nordover mot Cabo Polonio. Denne tok 4,5 timer og kostet ca 600 URU pesos, som er ca 200NOK, tur / retur. Dessverre var returavgangene kun på ettermiddagstid, så da funket planen om å se Colonia i noen timer på vei hjem på fredagen heller dårlig. Vi får heller ta igjen den verdensarvlistede byen en gang senere om vi rekker det. Den ligger jo bare en båttur unna Buenos Aires.