God helg!
lørdag 26. februar 2011
Helg
Etter noen dager med langrennsski i marka med blåswix på knallføre, møter helga oss med plussgrader og sol. Kanskje må en fram med klistertuben? Man bør ihvertfall benytte seg av finværet, for neste uke kommer regnet. Men først noen ærender og en rusletur i sola.
Sunne, grove rundstykker
Ble i kveld inspirert av bloggen Cecilies Lykke, og bakte grove rundstykker etter ei oppskrift hun la ut for noen dager siden. Deigen som består av blant annet kruskakli, grov sammalt hvete, linfrø, solsikkekjerner, havregryn og naturellyoghurt skulle i motsetning til "vanlige" rundstykker ikke trilles ut, men settes på plata med spiseskje. Dette gjorde (ihvertfall da jeg forsøkte å bake dem) at de seg noe utover og ble relativt flate. Kjæresten kommenterte at de så ut som harde kjeks, mens lillebror, som er blitt svært så sunn, mente de kunne vært enda grovere.
De var riktignok sprø utapå, men innom den crispy skorpa var de saftige og gode - altså en perfekt kombinasjon etter min mening. Det blir nok ikke siste gangen disse bakes.
Snavvel til kveldsmaten!
Snavvel til kveldsmaten!
Oppskrifta finner du ved å trykke på denne linken; Grove rundstykker
torsdag 24. februar 2011
Morgenstund
Morgenstund har gull i munn!
Den fæle lyden av mobilalarmen fyller ørene. Kroppen reagerer lynraskt med å slenge ut ei arm, nesten før en er klar over hva som skjer. "Dada-daa-KLASK!" Der fikk mobilen seg en kakk og ble liggende stille. (Det er bra den er solid og like tjenestevillig igjen neste morgen trass i behandlinga.) I etterkant følger noen deilige, stille minutter hvor en kan kroe seg sammen i varmen dyna har samlet gjennom natta. "Gjesp", det er vel best å komme seg opp...
I det kroppen når vertikal posisjon i det kalde rommet, våkner hodet brått. Beina skjønner hintet og setter i gang. Hutrende løpes det inn på badet. Da er det gjort, en ny dag er i gang! Det var da ikke så ille? En titt ut av vinduet gir belønning for "strevet". Der ute farges himmelen av nydelige nyanser, og hilser deg "Go'morn" med et gullende smil. Ingen slumring gir god tid til å nyte frokost og te ved kjøkkenbordet før skoledagen begynner. Det blir nok en fin dag i dag også! Med en skitur i lunsjen som motivasjon, tas skolebøkene fram.
Akkurat passe stor
Av og til er det en fordel å være lita. For eksempel kan man kjøpe ullundertøy (noe jeg bor i om vinteren) til en billig penge fordi den største barnestørrelsen passer. Pierre Robert ulltrøye og ullongs i størrelse 158 - 164 (13 - 14 år) var i går nedsatt til kun 99 kr per del på Bunnpris. Av Devoldklærne passer størrelse 16 år fint, og disse selges vanligvis til ca halv pris av voksenstørrelsene.
Dessverre hadde de kun igjen rosa longs og
helt rosa trøye med blå kontrastkanter i hals og på ermene.
Den stripete trøya i to rødnyanser var mye finere!
helt rosa trøye med blå kontrastkanter i hals og på ermene.
Den stripete trøya i to rødnyanser var mye finere!
onsdag 23. februar 2011
Utvida helg og to ekstra toppturer
Ettersom det var meldt strålende vær med sol, minusgrader og relativt lite vind også mandag og tirsdag, ble helga hjemme utvidet med to ekstra dager. Lesesalen i Trondheim fristet særdeles lite. Resultatet ble enda to fantastiske toppturer med to venninner jeg ikke hadde sett på lenge. En perfekt kombinasjon!
Øverst til høgre: Utsikt hjem mot Skåla (1128 moh).
Nederst til venstre: Biten ned fra Trolltind mot skaret mellom toppene.
Øverst til venstre: Toppen av Sprovstind og sida vi kjørte ned.
På toppen
Mandag 21. februar -
Trolltind (1065 moh) og Sprovstind (1194 moh)
Startsted: Parkering på Ørskogfjellet (Vestnes kommune) ved Skitrekket.
Startpunkt: ca 300 moh.
En lett og fin tur!
Kart med cirkarute tegnet på (tror det viser omtrent der vi gikk) - trykk på bildet for å få det større.
Fra parkeringa gikk vi mot skitrekket og skrådde oss oppover det. Videre gikk vi sida opp til Trolltind. Herifra må man renne noen høgdemeter ned i "skaret" mellom Trolltind og Sprovstind. De siste høgdemetrene opp til toppen av Sprovstind er lette å gå - noen kryss og vips er man på toppen. (Vær obs på skavler på toppen. Ikke gå ut på kantene!). Litt mer trekk i dag, så det ble ikke mange minuttene på toppen. Nedkjøringa i sida mellom Trolltind og Sprovstind var knallfin med 15 - 20 cm med pudder. Etter å ha rent ned fjellsida kommer man inn i skiløypa som går til Måslia, og kan følge denne tilbake til parkeringsplassen.
Øverst til høgre: Utsikt hjem mot Skåla (1128 moh).
Nederst til venstre: Biten ned fra Trolltind mot skaret mellom toppene.
Nederst til høgre: Fra toppen på Trolltind, utsikt mot Sprovstind.
Øverst til venstre: Toppen av Sprovstind og sida vi kjørte ned.
Tirsdag 22. februar - Skåla 1128 moh
Startsted: Horsgård (ca 8 km fra Sølsnes fergekai).
Høgdemeter å gå: ca 1100.
I rolig tempo og med en god pause på toppen tok turen i underkant av fire timer. Relativt hardt de siste par-tre hundre høgdemetrene oppover, og når stålkanter må hakkes og staver bankes ned i underlaget, går det ikke så fort framover. Flott utsikt i alle retninger fra toppen. Fin nedkjøring i "gryta" ned fra toppen - her lå det mer snø, og det var ikke så hardt.
På toppen
Strålende toppturhelg hjemme
Lørdag 19. februar - Hesten 1610 moh
Startsted; Innfjorden - kjør bomvei mot Bøstølen og parker på Herdslan.
Startpunkt: 360 moh
Høgdemeter å gå: 1250 meter
Tid: Middels, 3 - 6 timer
Info: Toppturer i Romsdalen av Halvor Hagen
Info: Toppturer i Romsdalen av Halvor Hagen
En del skrågåing med delvis hardt underlag da vi var på tur.
Nedkjøringa fra toppen var fin med en 15 cm nysnø / pudder oppå et skarelag.
Været var nydelig med sol fra skyfri himmel som varmet godt oppover fjellsida.
Snøskredvarselet på nett for Romsdalen viste faregrad 1 - 2, altså en lav skredfare.
Vindstille og fint da vi spiste lunsj på vei oppover, og også på toppen.
I følge boka på varden, hadde det ikke vært folk på toppen siden juli 2010...
Sol, lunsj og sjokolade!
Øverst til venstre; Nonstinden og Middagstinden i bakgrunnen.
Øverst til venstre; Endelig ser vi toppen.
Nederst til venstre; Hele gjengen samlet i sola på toppen
- en pappa, to brødre, en kjæreste og meg.
En bror valgte ei renne (var brattere enn bildet viser),
og resten kjørte ned den brede, fine fjellsida.
Vel hjemme serverte den tredje broren, som er blitt ivrig på kjøkkenet den siste tida, en nydelig lavkarbopizza. Snadder for sultne turgåere!
Søndag 20. februar - Snortungen 1198 moh
Startsted: Skytebana i Isfjorden i følge boka, men vi startet fra Kavli.
Startpunkt: ca 120 moh.
Høgdemeter å gå: ca 1070 meter.
Tidsbruk: Medium, 3 - 5 timer.
Turfølget var i dag redusert fra fem til tre, og vi kjørte inn til Isfjorden. Planen var egentlig å gå på Kirketaket, men da fjellsida så enten veldig oppkjørt eller veldig vindpåvirket ut, valgte vi å gå på Snortungen i stedet. Dette viste seg å være et svært godt valg, da vi fikk nydelig føre nedover - så bra at selv en skral telemarkkjører fikk tatt noen fine svinger. Fra Øvre Kavli gikk vi forbi Loftskarsetra og oppover mot Galtåtind. Kanskje 100 høgdemeter under denne toppen, skrådde vi mot venstre og kom etter hvert opp på en flat rygg mot toppen. Det var hardt både en liten bit opp mot denne ryggen og den siste biten opp mot toppen. Her var det derfor enklest å ta av seg skiene og gå på beina. Litt trekk på toppen denne dagen, men fantastisk utsikt og sol som varmet.
En i følget valgte ei renne nedover på sørsida mot Isfjorden, mens vi to andre kjørte et stykke tilbake på den flate "ryggen" (retning Galtåtind) før vi satte utfor. Det var litt bratt (for småpyser som meg) å tippe over kanten, men etterpå fikk man ei bred og flott side med akkurat passe bratt helning. Føret her var enda bedre enn ned fra Hesten lørdag da en ikke hadde skarelaget under (som man av og til skar gjennom) i samme grad (fikk det litt på slutten da vi skrådde oss bort i sida ned fra Galtåtind og mot Loftskarssetra.
Øverst til høgre: Galtåtind til venstre og Snortungen til høgre.
Øverst til venstre: Skarven i bakgrunnen.
Øverst til venstre: Skarven i bakgrunnen.
Øverst til høgre: Den "slake ryggen" og siste bit opp mot toppen på Snortungen.
Galtåtind vises i bakgrunnen.
Nederst til høgre (lånt bilde): Viser siste bit opp mot toppen - meg i fjellsida og broren på toppen. Her var det hardt.
Øverst til venstre (lånt bilde): Akkurat bikket kanten på vei ned - litt småskeptisk...
Nederst til venstre: lånt bilde, nydelig føre!
Nederst til høgre: Sola over toppene på Snortungen.
fredag 18. februar 2011
God helg!
Venner - vakre som blomster! |
Får si som Halfdan Sivertsen i sangen "Venner" fra 1991;
Hver gang vi møtes,
har vi det bra.
har vi det bra.
Vi e venna førr livet.
Sånne er gode å ha!
Sekken er pakket,
og når noen kommer hjem fra jobb,
bærer det hjemover.
torsdag 17. februar 2011
Enkel sjokoladekake
Kaka ble i mitt tilfelle et aldri så lite takras, men den var enkel å lage og god likevel.
Moral; Det viktigste er å være god på innsida!
Moral; Det viktigste er å være god på innsida!
Sjokoladekake til hjerteform eller lita rundform
2 egg
2 dl sukker
100 gram smør / margarin
1 plate kokesjokolade
2 ts bakepulver
1,5 dl hvetemel
0,5 dl melk
1. Pisk eggedosis av egg og sukker
2. Smelt smøret, og smelt kokesjokoladen oppi, avkjøl litt
3. Bland alt - melet vendes forsiktig inn i eggedosisen (ikke rør for mye!)
4. Ha i ei godt smurt hjerteform eller lita rundform (ca 20 - 22 cm i diameter)
4. Stekes på 200 grader i ca 30 min
Avkjøl og ha på glasur.
Oppskrift finner du her; nydelig sjokoladeglasur
onsdag 16. februar 2011
Morsom barnebok!
Når man egentlig ikke har tid til å lese bøker, og er lei av trege og tørre pensumartikler, kan ei barnebok være en svært oppkvikkende leseopplevelse! Jeg gikk til innkjøp av barneboka "Tonje Glimmerdal" som lokket med ei kvikk, rødhåret jente på ski under fjelltoppene på framsida. Det at jeg hadde lest glimrende omtaler om den da den kom ut i 2009, og at den nå var til halv pris på Ark bokhandel, gjorde boka til et lett valg.
Tonje Glimmerdal er ei jente på nesten ti år, som bor i en liten dal kalt Glimmerdalen. Tonje er det eneste barnet i hele dalen, men et er futt nok i henne til at Klaus Hagen, som driver en Helsecamping, får fnatt. Hver morgen slipper faren henne ut - ut på eventyr, ski og leik i Glimmerdalen - og håper at hun skal komme tilbake igjen til kvelden.
Gunnvald, en gammel staur av en gubbe, er Tonjes bestevenn. Han lager potetball og kakao med snerk, og spiller fiolin så vakkert at hele dalen fylles av mirakelmusikk og Tonje blir helt rørt når hun synger "Blåmann, Blåmann, bukken min" til. Sammen skal de to utvikle verdens raskeste kjelke. Når Tonje er testperson, gauler og synger hun for full hals nedover bakkene, mens den røde løvemanken hennes legger seg som fartsstriper på sidene av hjelmen.
Tonje er ei tøff, sprek og oppfinnsom jente, som ikke er redd for å si fra når hun synes noe er urettferdig. Hun kaller seg selv Glimmerdalens vesle dunder, og det lille dunderet elsker dalen og fjellene som er rundt den (kart over dalen på innsida av bokas perm - oversiktlig).
Boka er skrevet på en morsom, frisk og fengende måte, og fortellinga er spennende. Beskrivelsene er fargerike. En lever seg virkelig inn i den ti år gamle jentas verden! Boka vant Brageprisen i 2009 som beste barnebok.
Tonje Glimmerdal er i bokanmeldelser blitt omtalt som Norges svar på Pippi, blandet med en dæsj Ronja Røverdatter, Barna i Bakkebygrenda og Emil. Det er altså ei bok i Astrid Lindgrens ånd.
Da jeg las boka, minnet den meg stadig om tøffe og friluftsglade venninner som jeg har. Gjennom boka får man sett at jenter kan være minst like tøffe som gutter både på ski og ellers - Tonjes to tanter, Eir og Idun, på tjue er helt rå når de suser nedover fjellsidene og tar salto utover Veslehammeren. Boka har også en passende dose moral - "det er aldri barnas feil" når de voksne krangler, rettferdigheten seirer til slutt, og Tonje tenker at " Det er heimar og venner og pappaer og mammaer og felespeling og fjella og elva og havet som stiger som er viktig. Ikkje pengar." når Klaus Hagen ikke bryr seg om annet enn fortjeneste og gevinst.
Fortellinga om Tonje Glimmerdal bør finnes i bokhylla i alle hus med barn i! Målgruppa er 9 - 12 år, men yngre barn vil nok og ha stor glede av boka om den leses høgt for dem. Ettersom jeg, som er et kvart århundre gammel, også likte boka godt og fikk meg mang en god latter av den, vil jeg påstå at den passer for voksne også.
Om boka; Tonje Glimmerdal av Maria Parr
Tonje Glimmerdal er ei jente på nesten ti år, som bor i en liten dal kalt Glimmerdalen. Tonje er det eneste barnet i hele dalen, men et er futt nok i henne til at Klaus Hagen, som driver en Helsecamping, får fnatt. Hver morgen slipper faren henne ut - ut på eventyr, ski og leik i Glimmerdalen - og håper at hun skal komme tilbake igjen til kvelden.
Gunnvald, en gammel staur av en gubbe, er Tonjes bestevenn. Han lager potetball og kakao med snerk, og spiller fiolin så vakkert at hele dalen fylles av mirakelmusikk og Tonje blir helt rørt når hun synger "Blåmann, Blåmann, bukken min" til. Sammen skal de to utvikle verdens raskeste kjelke. Når Tonje er testperson, gauler og synger hun for full hals nedover bakkene, mens den røde løvemanken hennes legger seg som fartsstriper på sidene av hjelmen.
Tonje er ei tøff, sprek og oppfinnsom jente, som ikke er redd for å si fra når hun synes noe er urettferdig. Hun kaller seg selv Glimmerdalens vesle dunder, og det lille dunderet elsker dalen og fjellene som er rundt den (kart over dalen på innsida av bokas perm - oversiktlig).
Tonje Glimmerdal er i bokanmeldelser blitt omtalt som Norges svar på Pippi, blandet med en dæsj Ronja Røverdatter, Barna i Bakkebygrenda og Emil. Det er altså ei bok i Astrid Lindgrens ånd.
Da jeg las boka, minnet den meg stadig om tøffe og friluftsglade venninner som jeg har. Gjennom boka får man sett at jenter kan være minst like tøffe som gutter både på ski og ellers - Tonjes to tanter, Eir og Idun, på tjue er helt rå når de suser nedover fjellsidene og tar salto utover Veslehammeren. Boka har også en passende dose moral - "det er aldri barnas feil" når de voksne krangler, rettferdigheten seirer til slutt, og Tonje tenker at " Det er heimar og venner og pappaer og mammaer og felespeling og fjella og elva og havet som stiger som er viktig. Ikkje pengar." når Klaus Hagen ikke bryr seg om annet enn fortjeneste og gevinst.
Fortellinga om Tonje Glimmerdal bør finnes i bokhylla i alle hus med barn i! Målgruppa er 9 - 12 år, men yngre barn vil nok og ha stor glede av boka om den leses høgt for dem. Ettersom jeg, som er et kvart århundre gammel, også likte boka godt og fikk meg mang en god latter av den, vil jeg påstå at den passer for voksne også.
Sunnere (les; mindre usunn) ostekake
Ostekake med cottage cheese og fruktyoghurt
4 dl havregryn
1 ss smør (kan trolig byttes ut med rapsolje?)
1 plate kokesjokolade
1 beger cottage cheese
5 dl skogsbæryoghurt eller Sans bringebæryoghurt
1 pk bringebærgele blandet ut i 2,5 dl kokende vann
Friske bringebær el.l.
1. Kle ei rundform (22 el 24 cm i diameter) med bakepapir eller smør den godt.
2. Rist havregryn i smør eller olje i steikepanna (middels varme, noen minutter).
3. Smelt kokesjokoladen i vannbad og bland havregryna i den.
4. Trykk havregryn/sjokoladeblandinga utover i bunnen på kakeforma.
5. Avkjøl bunnen så sjokoladen stivner.
6. Mos cottage cheeseen og bland den med fruktyoghurten.
Kjør det gjerne gjennom en blender el.l. for å få ut klumpene.
7. Rør ut gelepukveret i 2,5 dl kokende vann. Avkjøl til det er kaldt, men ikke stivnet.
8. Bland geleen i yoghurt- og osteblandinga.
9. Ha gjerne i 150 - 200 gram friske bringebær.
10. Hell blandinga over bunnen i kakeforma og sett til avkjøling.
11. Pynt med friske bær på toppen før servering.
Ei frisk og god kake som er relativt sunn og enkel å lage. Det er mulig at kaka smaker mer ostekake om man reduserer yoghurtmengden litt og har i litt mer cottage cheese. Det skal jeg prøve neste gang.
tirsdag 15. februar 2011
Valentinsdagen
Så var den her igjen, Valentinsdagen, eller "Alle hjerters dag" som en også kan si på norsk. Butikkene har bugnet over i ukesvis og forsøkt å få oss til å kjøpe søte bamser, hjerter, kort og blomster. Biter trauste nordmenn på slikt dilldall? I følge wikipedia viste en undersøkelse fra 2004 at 70 % av norske menn ikke engang visste når valentinsdagen var. Jentene faller kanskje lettere for slike søte anledninger, og mens 7 av 10 haner altså går uvitende omkring, visste hele 7 av 10 i den andre delen av hønsegården, at Valentinsdagen, den var 14. februar. Seks år senere, dvs. i fjor, hadde muligens dagen kommet noe tettere på oss nordmenn - kanskje all reklamen som har vært de siste årene har "hjulpet" likevel? Da oppga ihvertfall hver tredje person i et forhold at de skulle feire dagen.
Om folk vet at dagen er blitt feiret i England siden 1600-tallet, etter en myte om "Den hellige Valentin", vites ikke. Valentin ble steinet til døde 273 e.Kr fordi han ikke ville avsverge seg kristendommen. Før han ble henrettet, rakk han å sende et brev til sin kjære som han undertegnet "fra din Valentin". Og nå, er det altså i mange hundre år blitt sendt kort på "Valentinsdagen" med kjærlighetserklæringer fra en anonym Valentin i landet over sjøen.
Enten en har sansen for slike nå kommersialiserte skikker fra utlandet eller ikke, skader det aldri å bli påmint å skulle fortelle de menneskene rundt en at en er glad i dem. For oss ble dagen i år ei anledning til å lage hjemmelaget sushi - noe vi har skullet gjort lenge, og ei unnskyldning for å spise sjokoladekake (hvem sier vel nei til slikt?).
Makiruller, nigri sushi og sashimi
Fyll i makirullene; avokado, sushiris med riseddik, vann og sukker, gulrot, chili, salmalaks, sukkererter og agurk. Tangplater er rullet rundt. Av utstyr trenger man ei bambusmatte til rullinga, og som tilbehør når man serverer trengs det soyasaus, wasabi og ingefær på glass.
Er man redd for bakterier i fisken, kan den fryser i dypfryser i minst et døgn før tilberedinga.
Sushi har vært spist i Japan siden 1600-tallet, og navnet betyr "sur ris".
mandag 14. februar 2011
lørdag 12. februar 2011
En tur hjem
Rolig spasertur med Mamsen i dag
torsdag 10. februar 2011
Ha en fin dag!
Hundebilde fra; http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=286
Liste; Kopiert fra http://aleka-rock-rose.blogspot.com/2010/11/how-to-have-lovely-day.html#,
Liste; Kopiert fra http://aleka-rock-rose.blogspot.com/2010/11/how-to-have-lovely-day.html#,
deretter redigert...
tirsdag 8. februar 2011
Medusin
– Jeg skal ha fire liter MEDUSIN, sa Pippi.
– Hva slags medisin da, sa apotekeren utålmodig.
– Ja, det skulle helst være en som er god mot SYKDOM, sa Pippi.
– Hva slags sykdom da, sa apotekeren enda mer utålmodig.
– Tja, en som hjelper mot KIKHOSTE og SKOGNAG og vondt i MAGEN og
røde HUNDER og om man har kommet til å stikke en ert i NESA og litt sånt.
Det er fint om den passer til å polere møbler med også.
En veldig god MEDUSIN skal det være.
Fritt etter Astrid Lindgren,
Medusin?
Røroshelg
Minusgrader, stjerneklart og nordlys da vi gikk opp til hytta fredag ettermiddag.
Nydelig!
Skitur på lørdag; Monsterkjeft og skyggeskiløpere.
Sola kom på slutten av lørdagens tur.
Hyttetun i fargespill.
Lapper og kakao til søndagsfrokost, klestørk og skitur i sola.
mandag 7. februar 2011
Ute i sola...
....soler en hel liten snømannfamilie seg.
Det er naboungene som har stått for denne hyggelige velkomstkomiteen
som møtte blikket mitt da det tittet ut gjennom vinduet i dag tidlig.
som møtte blikket mitt da det tittet ut gjennom vinduet i dag tidlig.
fredag 4. februar 2011
Turkjeks
Turhelg nødvendiggjør baking av turkjeks. Turkjeksene er laget av ei oppskrift som fulgte med havregrynposen for en god del år siden. De er blitt snavlet på mang en tur, og er en god kilde til litt rask energi. Ser for meg at hasselnøtter eller mandler også ville vært godt oppi.
(Høgreklikk på bildet for å få det større)
torsdag 3. februar 2011
Søte blomster
Ei grein fra et kirsebærtre fyller kjøkkenbordet med
små, søte blomster og ei vårlig, lett og lys stemning.
små, søte blomster og ei vårlig, lett og lys stemning.
onsdag 2. februar 2011
Fargerikt og sunt
Restene kunne i dag tidlig brukes til;
tirsdag 1. februar 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)