Strålende toppturhelg hjemme

Lørdag 19. februar - Hesten 1610 moh

Startsted; Innfjorden - kjør bomvei mot Bøstølen og parker på Herdslan.

Startpunkt: 360 moh

Høgdemeter å gå: 1250 meter

Tid: Middels, 3 - 6 timer
Info: Toppturer i Romsdalen av Halvor Hagen

En del skrågåing med delvis hardt underlag da vi var på tur.

Nedkjøringa fra toppen var fin med en 15 cm nysnø / pudder oppå et skarelag. 

Været var nydelig med sol fra skyfri himmel som varmet godt oppover fjellsida.

Snøskredvarselet på nett for Romsdalen viste faregrad 1 - 2, altså en lav skredfare.

Vindstille og fint da vi spiste lunsj på vei oppover, og også på toppen. 

I følge boka på varden, hadde det ikke vært folk på toppen siden juli 2010...

Sol, lunsj og sjokolade!

Øverst til venstre; Nonstinden og Middagstinden i bakgrunnen.

Øverst til venstre; Endelig ser vi toppen.

Nederst til venstre; Hele gjengen samlet i sola på toppen

 - en pappa, to brødre, en kjæreste og meg.

En bror valgte ei renne (var brattere enn bildet viser),

og resten kjørte ned den brede, fine fjellsida.

Vel hjemme serverte den tredje broren, som er blitt ivrig på kjøkkenet den siste tida, en nydelig lavkarbopizza. Snadder for sultne turgåere!

Søndag 20. februar - Snortungen 1198 moh

Startsted: Skytebana i Isfjorden i følge boka, men vi startet fra Kavli.

Startpunkt: ca 120 moh.

Høgdemeter å gå: ca 1070 meter.

Tidsbruk: Medium, 3 - 5 timer.

Turfølget var i dag redusert fra fem til tre, og vi kjørte inn til Isfjorden. Planen var egentlig å gå på Kirketaket, men da fjellsida så enten veldig oppkjørt eller veldig vindpåvirket ut, valgte vi å gå på Snortungen i stedet. Dette viste seg å være et svært godt valg, da vi fikk nydelig føre nedover - så bra at selv en skral telemarkkjører fikk tatt noen fine svinger. Fra Øvre Kavli gikk vi forbi Loftskarsetra og oppover mot Galtåtind. Kanskje 100 høgdemeter under denne toppen, skrådde vi mot venstre og kom etter hvert opp på en flat rygg mot toppen. Det var hardt både en liten bit opp mot denne ryggen og den siste biten opp mot toppen. Her var det derfor enklest å ta av seg skiene og gå på beina. Litt trekk på toppen denne dagen, men fantastisk utsikt og sol som varmet.

En i følget valgte ei renne nedover på sørsida mot Isfjorden, mens vi to andre kjørte et stykke tilbake på den flate "ryggen" (retning Galtåtind) før vi satte utfor. Det var litt bratt (for småpyser som meg) å tippe over kanten, men etterpå fikk man ei bred og flott side med akkurat passe bratt helning. Føret her var enda bedre enn ned fra Hesten lørdag da en ikke hadde skarelaget under (som man av og til skar gjennom) i samme grad (fikk det litt på slutten da vi skrådde oss bort i sida ned fra Galtåtind og mot Loftskarssetra.

Øverst til høgre: Galtåtind til venstre og Snortungen til høgre.
Øverst til venstre: Skarven i bakgrunnen.

Øverst til høgre: Den "slake ryggen" og siste bit opp mot toppen på Snortungen. 

Galtåtind vises i bakgrunnen.

Nederst til høgre (lånt bilde): Viser siste bit opp mot toppen - meg i fjellsida og broren på toppen. Her var det hardt.

Øverst til venstre (lånt bilde): Akkurat bikket kanten på vei ned - litt småskeptisk...

Nederst til venstre: lånt bilde, nydelig føre!

Nederst til høgre: Sola over toppene på Snortungen.