Loppis

En liten tur på loppemarked på Åsheim skole i går sammen med Mormor førte til at femten kroner ble betalt for disse tre søte tingene, samt et rivjern til kjøkkenet slik at gulrotraspinga skal gå litt raskere:

Gammldags barnekjole - 50-60-tallet?

Apropos Vestlandet

Morgenstemning en tidlig søndag morgen hjemme-hjemme:

Fikk disse flotte bildene fra mamma i dag tidlig.

Hvor blir det av finværet i Trondheim?

Et noe gråere Trondheim...

Å Vestland, Vestland

Regn og gråvær i Trondheim + eksamenstid = lengter etter fjellene

Fantastisk Fløtatindtur; 1711 moh, 15.mai

Lørdag 15.mai kjørte tre "Trondheimsboere" via Oppdal og Sunndalsøra til Øksendalen og Brandstad (ca 22 km fra Sunndalsøra). Sunndalen var som vanlig grønn og frodig med kvitveisdekte marker, og allerede her begynte "Å Vestland, Vestland, når eg ser deg slik..." å synge i hodet mitt. Bilturen tok nesten 3,5 timer, noe som er lenge nok til at en blir påmint at selv om Trondheim er en fin by, ligger den en god del timer for langt unna de flotte og forlokkende fjellene. Tenk om hele området mellom Trondheim og Oppdal var borte, da hadde det vært akkurat passe langt hjem til fjord, fjell og vakker Vestlandsnatur...

Lettkledt i vårværet og endelig klare for avmarsj

Uansett; begynner man tidlig nok, kommer man seg da på tur en gang i blant likevel. Denne dagen var målet vårklassikern Fløtatind på 1711 moh. Etter parkering på Brandstad, følger man grusveien et lite stykke før man svinger til høgre over ei bru, som fører en til den vesle turistforeningshytta Brandstadbu. Vi skulle ikke på hyttetur, og tok derfor til venstre etter brua. Her følger man en skogsvei et lite stykke, krysser en bekk eller to og går videre på T-merket sti oppover lia. Litt usikker på hvor langt vi måtte bære skiene, men det var kanskje snakk om en 300 høgdemeter med spasering på beina blant grønne knopper på løvtrærne og noen kvitveis i ny og ne.

Skibæring

Bytte av fottøy er her på sin plass

Så var det endelig på tide å ta på seg skiene. Jeg følte meg litt som et lam som nettopp var sluppet ut på beite - ivrig! Å labbe bortover på ski i stilongs og ulltrøye, med solbriller på nesen og kakao i sekken, kjekke folk, en fjelltopp som venter noen timer unna og utsikt til både kvite topper og grønne daler er en prisverdig opplevelse, og etter mi mening Norge på sitt beste. Nasjonalromantiskeren i en sniker seg fram i hjertet under slike forhold.

Labbing oppover bakkene

Det var mange folk foran oss, så sporene var ferdig tråkket. Sola skinte i korte intervaller av og til, og en behagelig temperatur gjorde snøen ganske våt - noe vi først merket skikkelig på vei nedover med akkurat passe sneglefart pga sugeføre.

Fløtatind i bakgrunnen

Til venstre for "gropa" (= Ljøsabotn??)

Slakt før siste bakke opp til toppen

På tide med litt kakao - snart oppe

Etter å ha gått et lite stykke videre oppover fra stiens slutt, skråer ruta mot venstre mot Saufjellet. Herifra går man litt videre på skrått mot venstre (østover) og oppover. Toppen vises nå ganske snart, og pga ei gryte et stykke nedenfor toppen, holder man fortsatt litt til venstre når man går mot den. Dette partiet er relativt slakt, og med en kopp kakao i sola før toppstøtet er en sikret rikelig med ny energi. Da er det bare å peise på rett opp de siste høgdemetrene, og belønninga er ei feiende flott utsikt med fjelltopper på alle kanter. Utsikta ble litt redusert i vårt tilfelle da sikten var noe begrenset, men vi så mye fint likevel.

Bare litt igjen for to i følget - og deretter er de oppe etter tur.
Skiene tas av noen meter under toppen.

Siste stykke på beina - går man opp litt lengre til høgre mot slipper man denne steinryggen

Juhu!

Life is good!

Ut på tur, aldri sur! Smiiiil :D

Fra toppen ser man Eikesdalsvatnet nesten rett under seg, og lengre unna kan man legge merke til andre klassikere som bl.a Dronningkrona og Kirketaket. Som tidligere nevnt var været skiftende på årets tur, og toppbesøket ble kun brukt til fotografering og rapportering hjem om hvor vi var, før "skumle" skyer/ skodde kom drivende vi satte kursen nedover mot bilen igjen. Nedkjøringa er fin fra toppen og gir tid til noen telemarksvinger, før man må stake seg bortover "slaka" forbi Saufjellet og runder av med noen svinger til ned til der stien begynner.

Sola kom nesten fram

Telemark

Stilig sol + demonstrasjon av telemarkbøy-og-tøy

Ei lita hindring der elva skulle krysses

På toppen ble vi forresten invitert hjem på pizza, og siden jeg ikke hadde vært hjemme siden jul og de andre i turfølget syntes det var ok å være med, ble dagen avrundet med en time ekstra kjøring mot Molde, en time med fortæring av fortreffelig hjemmelagd pizza og skravling med familien + litt tid til å hilse på kattene, før vi satte oss i bilen og kjørte de fire timene tilbake til Trondheim.

Resultat: En super dag!

Som ble enda mer perfekt av at jeg fikk låne et kamera

- kjempekjekt å kunne ta litt bilder igjen.

• Kart: 1420 III Sunndalsøra og 1320 II Eresfjorden (her ser du selve toppen som ikke står merket med navn, men ligger i nærheten av Tordenskioldstinden el.l.)
• "Vanskegrad": En fin tur både lettere og tyngre utstyr.
• Høgdemeter: ca 1500 høgdemeter å gå.
• Tid: Anslått 4 - 6 timer opp på en del sider, vi gikk sakte og brukte i underkant av fem (inkludert to gode pauser).
• Når: Finest utpå vinteren og til langt uti mai.
• Annet: Kan være greit å sette fra seg skiene rett under toppen - av og til en litt "ekkel" kant som man må skræve seg oppå om man absolutt vil ha med skiene helt opp. Nydelig utsikt!

17.maikake

Klokka åtte var flagget ute og danset i vinden og gjorde seg lekker for sola. Resten av dagen var gråere, og for kald til at jeg kom meg nedover til byen for å se på toget. Joda, ikke verdens beste unnskyldning, men med en viss grad av leseinnsats i dag, følte jeg at sjansene for å kunne ta en fridag med ski til helga om sola kommer økte.

Mormor og meg på konfirmasjon i mai

Dagens 17.maistemning kom ved å høre "Norge i rødt, hvitt og blått" på Spotify og gjennom baking av ei 17.maikake - samt et kaffebesøk hos ei 17.maifin mormor.

Hvorhen du går i li og fjell,

en vinterdag, en sommerkveld

med fjord og fossevell,

fra eng og mo med furutrær

fra havets bryn med fiskevær

og til de hvite skjær,

møter du landet i trefarvet drakt,

svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.

Se, en hvitstammet bjerk oppi heien,

rammer stripen med blåklokker inn

mot den rødmalte stuen ved veien,

det er flagget som vaier i vind.

Ja, så hvit som det hvite er sneen,

og det røde har kveldssolen fått,

og det blå ga sin farve til breen,

det er Norge i rødt, hvitt og blått.

Norge i rødt, hvitt og blått - tekst Finn Bø, 1941

Dagens 17.maiantrekk - rødt, hvitt og blått

Oppskrifta er opprinnelig mammas og mormors eplekake, men den smaker minst like bra med annet hagesnadder som rips og rabarbra også.

Deig:

125 gram smør

200 gram mel

1 ts bakepulver

- Smuldres sammen (ikke ta i alt melet med en gang - da kan deigen bli litt tørr)

1 egg

125 gram sukker

- Piskes med en gaffel før det blandes med smuldredelen

- Lag en passe fast deig

- Kan godt stå i kjøleskapet ei stund

- Klapp ut 2/3 av deigen i ei lita, smurt kakeform (22 cm i diameter)

- Fyll på et godt lag med rips eller annet snadder

- Trill pølser og lag "gitter" på toppen av kaka

- Stekes på 190 - 200 grader i 45 minutter eller til kaka er gylden

Serveres gjerne lunken med vaniljeis til

Snavvel!

Før steiking

17.maikaka;

Legg rips i de fire hjørnene, legg inn en skillevegg av deig som og går litt over ripsa - denne skal være det hvite i flagget. Fyll på blåbær i "kanalene" i midten av flagget.

Ferdig - bare vaniljeisen mangler

Vårglimt

Våren sniker seg fram mellom snøbygene, som fortsatt kjøler oss ned av og til, og byr på kvitveis, sykkelturer, solvarme og jordbær.

Lesing og filmkvelder hører også med.

Gleder meg til jeg får kjøpt et annet kamera enn det som er på mobilen,

men blomstene er så nette at de måtte være med på et bilde likevel.

Tannlegebesøk

Var hos tannlegen i går og trakk ut ei visdomstann. Det gikk fort og smertefritt. Tanna mi satt heldigvis ikke like godt fast som hos mannen på bildet under, men likevel kostet det ganske mye for de ti minuttene jeg var inne.

Spansk tortilla

Spansk torilla med tomatsalat og kvitløksbrød

4 store poteter (bakepotetstørrelse) eller 6-7 mindre

1 løk

1 ss paprikapulver

1/2 ts chilipulver eller litt hakket fersk chili

2 ss olje

2 tomater

8 egg

Salt og pepper

Ev. andre grønnsaker som paprika, sopp, brokkoli el.l.

Tomat og ruccolasalat;

2 gulrøtter

4 tomater

Litt ruccolasalat

2 ss créme fraîche

Salt og pepper

Bacon kan stekes til, eller retten kan servere sammen med spekeskinke dersom man vil ikke vil ha vegetarvarianten.

Slik gjør du;

1. Skrell og kutt potet og løk i små terninger.
2. Ha olje og krydder i ei varm steikepanne, og tilsett poteten og løken.
3. La det steke på svak varme i ca 10 min til potetene er møre. Tilsett tomat i terninger mot slutten av steketida.
4. Visp sammen eggene og hell de over grønnsakene.
5. La det hele steke i ca ti minutter til - gjerne under lokk.
   
   
6. Kutt opp tomat i terninger + rensk gulrota, del den i to på langs og kutt den i tynne skiver.
7. Bland gulrot og tomat med créme fraîche og ha i litt skylt ruccolasalat.

Når alt egget i tortillaen er stivnet, er retten ferdig.

Server den varm sammen med salaten og nystekt kitløksbrød.
Dette blir en stor porsjon - nok til ca fire personer.

Sunt og godt!

Middagen

Tortillarester

God lunsj i dag

Vår

Sol ute, sol inne,

sol i hjertet, sol i sinnet,

sol, bare sol!

Å våkne til ei strålende sol og et smil omgitt av skjeggstubber, spise "sommerfrokost" med jordbær, banan og naturellyoghurt på havregryna, for så å se gule, bustete og frodige hestehov (også kalt Tussilago farfara) langs veien når man sykler til skolen

=

en perfekt start på dagen!

Bosu - en halv ball

Bosu er en relativt ny og litt snodig treningsform. Navnet betyr "both sides up", dvs. at du kan bruke begge sidene av den halve ballen når du trener. Bosuballen er som en halv, stor gummiball festet på ei hard plate. Man kan trene på den både stående og liggende.

Bilde fra internettbutikk

Prøvde "trenden" sammen med ei venninne i går, og det var morsomt. Mye av timen gikk med på å stå, hoppe, jogge, twiste, snurre m.m. oppå ballen. Balansen ble utfordret så det holdt, og konsentrasjonen var på topp for å ikke falle av eller tråkke utenfor - noe det var umulig å unngå helt å gjøre. Ballen fungerte nesten litt som ei trampoline - det var f.eks. vanskeligst etter at man akkurat hadde hoppet høyt og landet og skulle prøve å hoppe videre uten å få for stor sprett slik at man falt av.

Timen ble avsluttet med en styrkedel. Her skulle vi egentlig stå på den harde sida / brettet og ta knebøy, men på denne sida var det virkelig vanskelig å holde balansen, så de som ville kunne ta knebøy mens de sto på gummiballsida. Armhevinger, situps og planken ble tatt på brettsida - alt temmelig ustabilt og gøy.

Treningen skal være bra for balanse, styrke, smidighet, stabilitet, og kjernemuskulaturen. Den passer for alle og skal være bra for de med ryggproblemer. Pulsen blir ikke den høyeste, men sliten blir man - ihvertfall av styrkedelen. "Kondisjons"delen på timen i går var mest utfordrende mht å holde balansen, synes jeg.

Følte meg nesten litt som på en reklame som går på TV nå, der masse folk hopper opp og ned, da over 20 jenter stod oppe på hver sin ball og spratt opp og ned samtidig.

Bilde fra;

http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00232/BOSU_232954c.jpg

Avrundet treningsøkta med en time kick-off, som er kondisjonstrening inspirert av kampsport - dvs. med slag, spark og hopping som elementene. Etterpå serverte treningsmakkeren min nydelig smoothie av jordbær, banan og juice hjemme hos henne - namnam!

Bilde fra;

http://www.matoppskrift.no/images/oppskrifter/24087.jpg

Merkelig

Rutinene med lesing, havregrøt, havregryn med yoghurt, knekkebrød, varme klær til alskens skiftende vær og litt trening er tilbake. Brunfargen har begynt å falme, og bikiniskillet blir mindre synlig for hver dag som går. Jeg blir ikke lenger overrasket når jeg får vite prisen i kassa i matbutikken, og det er veldig greit å kunne gå på besøk og snakke med folk i stedet for å skulle sende dem en mail. Sola savnes fortsatt litt, men også vårsola her varmer og må smiles til.

Med andre ord er jeg ganske tilvent norske forhold igjen.

Men er det ikke da merkelig at jeg fremdeles til stadighet må stoppe meg selv i å tenke at jeg skal kaste dopapiret i søppelbøtta (i stedet for i do), dersom det står ei i nærheten av doet?

Inkatraildo

Dagens spørsmål

Speilrefleks eller kompaktkamera - det er dagens store spørsmål.
(Med andre ord har jeg det veldig fint og bekymringsfritt)

Mitt kjære og flittige "Olympus mju 1000"-kamera kollapset til slutt da jeg var ute på tur. Kanskje fortjener det en pause etter en kjempeinnsats ("Jeg må bare ta et bilde", var nok en av turens mest brukte replikker fra min side), men det er likevel litt trist å sitte igjen uten følgesvennen sin. Det er stadig ting å ta bilde av, og mobilens kamera er nok ikke det helt store. (Kanskje ikke så rart når en amerikaner i Argentina trodde at det var en lekemobil... Hvis det da ikke sier mest om amerikaneren?) Derfor blir jeg nok nødt til å prioritere et nytt kamera denne våren.

Det vanskelige valget er bare om jeg skal investere i dette kameraet som jeg har ønsket meg leenge nå, og tenkte jeg kanskje kunne ta meg råd til om jeg jobbet mye i sommer.

Eller om jeg skal erstatte Mjuen min med en lignende variant som er lettere å ta med i veska eller i lomma, og som da sannsynligvis vil bli brukt mer (??)... Det er bare litt dumt å måtte bruke nesten samme beløp på et lite kamera som jeg kunne fått et brukt speilreflekskamera som tar bedre bilder for, når jeg har hatt lyst på det så lenge.

Dette hadde f.eks. gjort det bra på en test jeg las. Bedre enn mju og en canonmodell.
Skulle visst både ha bra bidlekvalitet og være kjapp på avtrekkeren.

Enten det blir det ene eller det andre blir det nok supert - så lenge jeg får ta bilder.