Vi kitet på et relativt bart jorde - med en liten kite og uten ski. Vinden kom snikende over en ås, som skapte turbulens og kast. Instruktøren, en mann på 50 - 60 år, var ivrig "turkiter" og kunne fortelle om turer i Trøndelagsfjellene med både kite og pulk. Det hørtes egentlig ganske fint ut, men tror også det kan være temmelig kaldt. Vi rakk ihvertfall å bli relativt frosne på de timene vi lekte oss ute i vinden i går. Gode votter må være obligatorisk!
Det var kjekt å prøve å styre den lille kiten, men også litt skummelt når vindkastene kom og du plutselig ble dratt framover. Et fall etter å ha blitt rykket ut på glatt is, førte til en vond finger, og stopp i kitinga for min del. Venninna var tøffere, og så ut til å storkose seg når vinden røsket tak i kiten og hun greide å holde igjen og styre den. Morsomt å se hvor god kontroll hun fikk, og høre vinden suse i kiten når den ble svinget fram og tilbake!
Egentlig skulle vi få se en stor / vanlig kite oppe i lufta også, men med vinden som var, tok ikke instruktøren sjansen på det. Derimot ble det reklamert for endagerskurs som går i helgene. Kiting er visst virkelig "i vinden" for tida, og kursene fylles opp. Om jeg skal prøve igjen, tror jeg at det skal være litt roligere vindforhold.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar