Toscana - del 1

Italias Toscana var et vakkert område med solsikkeåkrer, fjell i horisonten, sandstrender ved kysten, fargerike solnedganger, små og koselige murhuslandsbyer, blomster og nydelig iskrem. Stedet ble besøkt av en utvidet sigøynerfamilie som på impuls skulle på familietur utenfor Skandinavia for første gang. Heldigvis kom passene til to av familiemedlemmene, som ikke hadde slikt, i posten før vi dro.

Gelato - loving it!

Paparazzi

Amore

Det ble ei litt travel uke der interesser av og til krasjet underveis, men de fleste var fornøyde til slutt likevel. Sola stekte, noe som ga meg den perfekte unnskyldninga for å leve på is og dermed få sjansen til å smake på utrolig mange av smakene i det enorme kuleisutvalget. Varmen gjorde og at man ble litt sløv, at storbysightseeing ikke fristet så veldig (en dag var rikelig) og at det var kjekt og bade / snorkle i krystallklart vann.

Ei natt på Gardermoen og italienske alper sett fra flyet

Vi reiste nedover mandag morgen og sov på et hotell vi googlet oss fram til på flyplassen den første natta. Etter en del om og men fant vi til slutt en ledig leilighet med plass til sju for resten av uka. Neste gang en skal på tur midt i fellesferien, bør man nok huske å bestille slikt på forhånd. Hotellet den første natta var forresten ganske stilig da det var i restene av et gammelt kloster.

Klostertak

Restaurant

I Pisa

Landets mest brukte framkomstmiddel (?) og dørhåndtak i klosteret

Leiebil var et smart valg da vi ønsket å komme oss en del rundt omkring, og heller ikke såå dyrt når man leide i ei hel uke. Leiligheten vi leide lå i en liten landsby kalt Caprona. Herifra brukte vi ca en halvtime på å kjøre til ei sandstrand som lå sør for Marina di Pisa, og like lang tid hjem igjen da vi etter en del dager endelig lærte oss veien.

Lang lang rekke, klosterhotellet og notering

Pizza og rariteter

Godteri og gatto

Dag to ble brukt til å besøke "Cinque Terre" - fem landsbyer nede ved sjøen litt nord for La Spezia (dvs en del timer nord for Pisa). Landsbyene står på UNESCOs verdensarvliste. Vi så nr en og nr tre, og de var koselige der de lå trykt oppover skråningene nede ved sjøen. Det er forresten ikke bare i Norge vi har smale, bratte og svingete veier.

Druer