Friluftsliv på Fosen

Ettermiddagen etter Helgelandsturen ble brukt til telttørking og vasking av turklær. Det ble og tid til å slappe av med en fortryllende film kalt "Huttetuenes land" / "Where the wild things are". Filmen falt i smak med sitt relativt rolige tempo, fantasifulle figurer, vakre natur og behagelige farger.

Neste formiddag sto tursekken igjen ferdig pakket. Denne gangen var turfølget nytt og målet lå mye nærmere. Vi satte kursen mot Fosen. Etter en kjapp titt på kartet i veiboka, var Kjerringklumpen valgt som dagens mål. Denne klumpen i trøndelagsnatur var 601 moh, og stien vi fikk pekt ut, viste seg å være temmelig gjengrodd. Urskog eller ikke, vi kom oss da opp til slutt. Kartkunnskapene fikk også brynet seg - det er ikke så enkelt å orientere seg i et landskap der alle hauger, myrer og pytter ser overraskende like ut. Mens vi satt på toppen, kom regnet, og vi karret oss ned så fort vi kunne. Heldigvis var bøndende på gården der vi hadde parkert trivelige, og vi fikk campe under noen store grantrær i skogen. Der var det tørt og fint. De gav oss t.o.m. en pose cashewnøtter som vi kunne snavle.

Middagslaging i teltet, toppbilde på Kjerringklumpen og klatring på Munken

Dag to på Fosen ble brukt til å gå på Munken (518 moh). Her leide vi oss klatreutstyr hos Dykambassaden (ca fem min å kjøre fra der det er merket "klatresti og P") for 200 kr, og gikk "via ferrata", dvs langs en kabel/ wire, på Nord-Europas lengste klatresti. Vi prøvde å klatre uten bruk av kabelen, som vi var klipset inn på, den første delen av turen, og et vanskelig punkt her, fikk meg til å lure på om det var lurt å fortsette, eller om jeg burde gå angrestien ned igjen. Angrestien var en sti etter første etappe, der man kunne velge å gå ned igjen eller fortsette hele veien opp til toppen. Heldigvis fortsatte vi, for resten av turen var kjempefin! Det gjaldt bare å forstå at "trikset" var å holde seg i kabelen og gå rett opp.

Utsikt mot Trondheim - bildet er tatt fra bilveien da vi kom ned fra Munken.

Flott utsikt mot Trondheim på toppen. Været var på vår side, og vi hadde en nydelig dag i sola. Livet er godt når man kan ligge og sole seg på en fjelltopp! Turen ned gikk i vanlig turterreng, men vi rotet oss litt inn i "urskog" også her.

Toppen; av med klatreutstyr og svette sko, sokker og singlett.

Soling og brownies neste!

Mosegrodd

Små tips; Hansker kan være en idé da kabelen sliter litt på huden i hendene, eventuell høgdeskrekk kureres underveis, og svele er en smakfull premie på ferga på vei hjem! Hadde ikke ville gått der uten at det var tørt. Klatrekunnskaper kreves ikke. Husk å registrere dere hos Dykambassaden først.

Anbefales!

Dønnamannen

Takket være det rolige tempoet vi hadde over "De syv søstre" var beina relativt "fit-for-fight" igjen neste dag. Grått vær og noe regn gjorde at vi ikke var supergira på tur denne dagen, men etter at bilen hadde kjørt oss inn på ferga, billettøren hadde bekreftet at det var riktig ferge og vi var i gang med turen i oppholdsvær drøye tre kvarter senere, var vi særs fornøyde med valget.

Dagens mål; Dønnamannen (858 moh) som vi hadde tatt bilder av der den badet seg i solnedgangen kvelden før.

Turen begynte ca ei mil vestover fra fergeleiet, der det var skilting og parkering. Det tok i underkant av 2,5 timer opp til den første toppen som lå på 854 moh. Siste del av stien opp hit var bratt, og det lå tau ute noen steder som man kunne holde seg i ved behov.

Etter å ha skrevet oss inn i toppboka, fortsatte vi ti minutter - langs litt egg i starten - bort til den egentlige toppen som ligger 4 meter høgere. (Merkelig nok står det feil høgde i boka på den første toppen, er oppgitt der til 858 moh, men er bare 854 moh.)

"Eggen" fra den første toppen og bort til den høyeste toppen

Denne toppen er nesen til Dønnamannen:

De syv søstre bakerst, den første Dønnamanntoppen til venstre.

Flott utsikt mot "De syv søstre", Torghatten, Vega, Hestmannen, Træna m.m.

Skjærgård

Da kvelden kom og vi var kommet oss tilbake til fastlandet, begynte bilturen sørover. På Snåsa kom teltet fram fra bagasjerommet, og neste morgen fortsatte det siste stykket hjem.

De syv søstre på langs

Siden turen på Jønshornet, har det gått litt i ett. Tirsdag var tursekken igjen pakket, og etter skolen kjørte to Trondheimsbeboere en åtte timer nordover til Sandnessjøen. Herifra fulgte vi riksvei 17 i underkant av to mil til vi kom til Søvikskaret, hvor vi fant skilting mot "søstrene" og en teltplass.

Noen av toppene i måneskinn den natta vi kom + teltplassen kl 05 neste morgen

Utsikt mot Dønna med Dønnamannen i midten

Fire timer etter at teltet var satt opp, ringte vekkerklokka, og med en til i reisefølget, var vi klare for tur. Ferden gikk over "De syv søstre" og med rolig tempo, en god middagspause, og tre timer nattorientering til slutt, hadde vi ved turens ende brukt hele 18 timer over de 3500 høgdemetrene man måtte opp og ned, bort og rundt for å ha skrevet navnet sitt og tatt toppbilde på alle de sju fjelltoppene.

Breitind - topp 1

Vi var heldige med været; sol og vind hele dagen, før en nydelig solnedgang avrundet ballet, og vi var forlatt alene på verdens treigeste nedstigning av 1072 høgdemeter der stien gikk mer fram og tilbake mellom berg, skrenter og gjørme, enn nedover.

Nedstigninga fra Breitind er unnagjort. Vannfylleplass før vi går på Kvassetinden.

Terrenget er ellers mye ur / berg / stein, og man må se opp for løse steiner ned fra Breitind og Kvassetind.

Kvassetind - utsikt bakover mot resten av toppene

Etter å ha gått ned, bort, opp, rundt, opp og ned, ser vi Tvilling nr. en, dvs. topp nr. 3

Turen anbefales for godt trente og fjellvante mennesker, så vi følte oss nesten litt spreke der vi ruslet rundt :P Hele ruta er merket, og på Kvassetinden (fjell nr.2), i kløfta mellom Tvillingene (fjell 3 og 4), og siste bit opp mot Grytfoten (fjell nr. 6) kan man sette igjen sekken og gå "toppstøtet" med lettere bør - riktignok viktig å huske sjokolade og kamera til toppen.

Tvillingene - to topper som går fort når man først er kommet bort til dem.
Noen har tydeligvis følt behov for energi her, uten å ha fått nok krefter til å bære med seg boksen.

Vi startet i sør, dette da det er mange høgdemeter ned og opp mellom topp 1 og 2 når man går denne veien, og etappa mellom Kvassetind (topp 2) og Tvillingene (3 og 4) er den lengste "mellomettappa" på turen. Greit å gjøre unna disse delene mens beina enda er kvikke, og å vite at toppene kommer raskere mot slutten av turen. Likevel er jeg ikke helt sikker på om jeg var veldig fornøyd med å ha igjen turen ned fra Bottenkrona til slutt, den bør ihvertfall gås i dagslys så det blir enklere å følge merkinga.

Ikke så mange høgdemeter opp og ned fra Tvillingene til Skjæringen

Topp nr. 5 - Skjæringen!

Toppene vi har gått på i bakgrunnen.

Sola er lav når vi når Grytfoten - topp nr. 6

Ikke så lett å skrive "seks" når man bare har tre bokstaver,

et ord med lignende uttale ble brukt som substitutt.

Real turmat ble fortært før vi gikk opp på Grytfoten.

Glede da de som gikk før oss hadde lagt igjen en Kvikklunsj til oss!
Bottenkrona (siste topp) i bakgrunnen - bare ned, rundt, bort og opp gjenstår.

Heldigvis kunne en stk supersnill nederlender hente oss der vi kom ned til veien så vi slapp å gå hele veien tilbake til teltplassen.

Her har vi rundet en topp mellom Grytfoten og Bottenkrona, og ser målet.

Øverst til høgre: Grytfoten er toppen helt til høgre.
Nederst til høgre: Målet er nådd; Bottenkrona!

Selv om vi var temmelig trøtte og slitne da vi igjen kunne krype ned i soveposenen, var turen virkelig verdt det! Det var på tide å få tatt "søstrene" nå etter å ha siklet etter dem siden folkehøgskoleåret i Mosjøen for seks år siden. Hurra for spreke turvenninner!

Vi greide det - TOPP NR. 7; BOTTENKRONA

Kald vind og snart mørkt, best å komme seg ned igjen.

Løpsrekorden over alle toppene er 3:58 timer for menn - utrolig!

Kart: Et eget turkart i 1:50 000 og med påtegnet rute fås kjøpt - husker ikke navnet akkurat nå.

Fornøyd ja!

Toppene:

Start 0600

• Breitind 910 moh - kl 0800
• Kvassetind 1010 moh - 10 ish
• Tvillingene 980 moh og 945 moh - 14 ish
• Skjæringen 1037 moh - kl 1600
  --> Middagspause
• Grytfoten 1019 moh - kl 1810
• Bottenkrona 1072 moh - kl 2000

Nede igjen 2400

Nydelig solnedgang bak morgendagens turmål; Dønnamannen

Ps; Skriver man inn alle toppene på et registreringsskjema som man finner i ei postkasse v. Søvikskaret eller i turistinformasjonen i byen og leverer denne til Sandnessjøen og omeng turistforening, får man et diplomog en utmerkelse (om man har tatt alle på en dag) i posten - vi venter i spenning.

Jønshornet 1419 moh

Jønshornet, også kalt Ramoen, er den høyeste av tindene som omgir Molladalen i Hjørundfjordområdet på Sunnmøre. Fjellet er 1419 moh, og kan nås enkelt via to ruter. Den vi valgte å gå i går begynte etter å ha tatt av E39 oppover mot Barstad og kjørt bomveien opp til Melbøsætra / Burstadsætra.

Startpunktet

Fra parkeringsplasse gikk vi på sti slakt innover dalen, og fulgte denne videre da den svingte brattere østover opp til Molladalen, som man nådde etter ei bratte, ei flate og ei lita kneik.

Snart helt oppe i Molladalen

På dette punktet hadde man allerede kommet opp på 773 moh, dvs gjort unna 573 høgdemeter av de totale 1219 som vi skulle gå.

På ca 773 moh, utsikt mot toppen

Man ser nå toppen, og skrår seg opp i ei rennne i bratt terreng med tidvis noe enkel klyving opp på "kanten" - også stort sett sti denne biten. Vær forsiktig ifht løse småsteiner i tilfelle det kommer folk lengre nede i sida/renna!

Utsikt ned i Molladalen fra "kanten" et par hundre høgdemeter under toppen

Siste stykke til toppen følger man "eggen", skrår oppover og litt "bakover",

Mange folk på tur

noen tak med klyving og en krabbetur gjennom en liten tunnel under to steinblokker, og man kan skrive navnet sitt i boka. Toppunktet er ikke stort, men en 3-4 personer kan godt sitte der samtidig. Flott utsikt!

På vei ned fra toppen, på toppen, utsikt fra og i tunnelen

Oppe!

Utsikt helt til Ålesund

Vi brukte ca 2,5 timer opp. Raskt nok for en utrent skrott, men ikke noe supertempo. Værmeldingene var på forhånd utstabile, og vi gledet oss derfor stort over opphold og tidvis sol. Rett før toppen kom riktignok gråværet, og det ble ei stund med regn og vind, før det igjen skein opp.

Kart med inntegnet rute fra ifriluft.net
Vi gikk motsatt vei av det pila viser

Ned igjen valgte vi ei anna og slakere rute; fortsetter videre nordvest fra toppen, taper noen høgdemeter og går et lite stykke i ur opp på Rametinden (1198 moh).

Rametinden 1198 moh bak regnbua

Nedturen fra denne går ned rett vest, før man kommer ned på ei graskledd "slette" på sti over Breidaksla, via Gamlestøylen ned til Vollane. Siden vi hadde parkert en 2-3 km lengre oppe i dalen, tok et par av de spreke guttene i turfølget beina fatt og jogget og hentet bilen, mens jeg kunne kvile slitne knær og spise sjokolade.

Totalt brukte vi vel fem timer på turen. Dette inkluderte "effektive pauser" (nytt turbegrep?), og fravær av kjeks-, sjokolade-, og fotopauser som jeg ellers er vant til. Når man går på tur med hausete gutter, får man og hørt mye rart. Alt i alt en flott topp og en kjekk tur. Turen er beskrevet som krevende av turistforeninga.

Sweet hearts

En klump kransekakedeig som lå i skapet ble små hjerter med sjokoladetrekk.

Bedagelig

Da skolestart viste seg å være senere enn antatt i år, ble det ei uke "ekstra" med fri. Dagene har gått med til noen penselstrøk på ei særdeles malingstørst dukkestue, et par strøk på et sykkelskur som lillebror har bygget,

Sol, P3 på radioen, malekost i hånda, bedagelig tempo

en bytur for å gjøre innkjøp til skolestart sammen med en annen lillebror, middagslaging, og turer i marka sammen med Mamsen for å samle de siste orienteringspoengene vi trengte denne sommeren.

Sommerens siste post er i boks

Suser avgårde - Mormor må hjem og vanne blomstene sine

Været som har vært strålende (sommeren kom til slutt!), ble i dag avløst av høstregn og vind. Dermed kan det se ut til at helgas turplaner med topper og telt i Eikesdalen regner bort...

Gul som sola i rødmalt stige

bedagelig -; langsom og rolig; makelig: et bedagelig tempo / hesten luntet bedagelig av sted

Etym.: e. ty. bedächtig, bedächtiglich
(Fra ordnett.no)

I hagen

Testing av kamerafunksjon:

Og bak epletrærne lå ei lita rød stue, mon tro hvem som bor i den...

Noe anstrengt, men meninga med bildet: Bringebærrøde lepper

En rose for å gratulere min spreke og snille
Mamma med dagen som var!

Sommer

Etter ei fantastisk miniuke i Lofoten med kjekke folk, sto fering av mammas bursdag for tur her hjemme. Elg- og hjortesteik til middag, en tur ut med båt der brødrene sto på vannski (og hvor "mellombror" måtte jobbe hardt med gass og ratt for å få storebror til å dette), kaker og kubbspel.

Kjekt å ha hele familien samlet!

Bringebær med vaniljesaus - nam!