Hannas skravvel og snavvel: Snøhetta!

Denne helga i midten av september skulle Ski & Fjellsportgruppa i NTNUI til Snøhetta. Snøhetta er landets høyeste fjell utenfor Jotunheimen (2286moh) og et yndet turmål for mange. Fjellet er og lett tilgjengelig på sommerhalvåret, landskapet er rundt og "snilt" og man kan til og med oppleve å møte på moskus der. Planen var å kjøre de 18 milene fra Trondheim og nesten fram til Snøheim på Dovre etter skolen på fredag, for så å bruke lørdagen til å gå på toppen. Men med denne værmeldinga; "Fjellstrøkene Dovrefjell - svenskegrensa: Vestlig frisk bris 10 m/s, stiv kuling 15 utsatte steder. Regn, snø på toppene. Lørdag kveld nordvestlig stiv kuling 15 utsatte steder. Regnbyger.", utsatte vi avreisa til lørdag ettermiddag. Det viste seg å være et sjakktrekk, for mens vi hadde skodde, lett yr og MYE vind lørdagskvelden, forsvant skyen som lå over toppen da vi begynte å gå mot den på søndag. OG vi fikk SOL, SOL, SOL (og bare litt vind) :D

Det ble en tur der vi fikk oppleve høstfjellet på sitt vakreste!

Fra p-plassen går man ca 2km inn til Snøheim (turistforeningshytte som for tida er stengt). Videre derifra går det både T-merket sti og merking med påler. Slakt først, så jevn stigning opp til toppen. Ut fra værmeldingene hadde jeg sett for meg at nysnøen lå langt nedover fjellet nå, men der tok jeg feil. Ura var kun snødekt de siste par hundre høgdemetrene. Vi var ei stor gruppe på 23 personer, og med noen små praktiske uhell underveis (bl.a. hull i en camelback som medførte at en person måtte gå ganske langt tilbake for å hente vann), brukte vi ca 3,5 timer opp. Siden været var så fint, ble vi sittende ganske lenge på toppen - snavlende på seigmenn og bamsemums (obligatorisk på S&F-tur).

Pga at veien mellom Hjerkinn og p-plassen før Snøheim er stengt store deler av dagen, tok vi oss god tid ned igjen også, og kjørte fra Dovre kl 19. (Bomveien som koster 50kr er åpen mellom kl 15 og 16 + kl. 19-08). Vel nede fikk vi høre av noen menn som satt der at det nettopp hadde vært seks moskusokser noen hundre meter unna. I tillegg viste det seg å være tre stykker lengre nede mot Hjerkin. To av turfølget snek seg nærmere dem og fikk tatt noen fine bilder, men jeg så dem kun på avstand. Det er visst mye moskus i år.

Folk virket fornøyde med turen, og da må også turlederne si seg fornøyde :) Planlegginga på forhånd og opphenging av blaute telt fulle av sand, skrubbing av kasseroller med fastsvidd spaghetti og kjøttdeig i tolvtida søndagsnatta og levering av leiebiler tidlig mandag morgen var virkelig verdt det. Jeg hadde aldri trodd at vi skulle nå toppen når jeg så yr sine meldinger i forkant av helga, og det var kanskje med på å gjøre gleden over det flotte været og solbrente lepper enda større!