Helg og hytta i Åsenfjorden

På grunn av andre planer fredagskvelden og et kne som fortsatt er "skabbete", ble denne "turhelga" til ei kort og koselig avslappingshelg på hytta til kjærestens familie i Åsenfjorden. Åsenfjorden ligger ca en time og et kvarter unna Trondheim (tar av vestover fra E6 et godt stykke etter Stjørdal, men før man kommer til Åsen). Etter å ha kjørt et stykke innover fra E6'en og passert noen spennende gjørmepartier (spennende i den forstand at vi lurte på om vi kom oss over eller måtte ut og dytte - noe en flink sjåfør unngikk slik at jeg slapp gjørmebadet ;P) og mange hester i gjerder langs veien, kom vi til parkeringsplassen. Herifra var det rundt en kilometer å gå inn til hytta - i støvler og regnklær og med mye godt i sekken. Vi gikk gjennom "trollskogens rike" med sopp, kongler og god skoglukt og da vi kom til hytta åpnet skogen seg opp og det ble lys, sjøluft, berg med stein som på en måte var veldig oppfliset og utsikt utover fjorden og mot Frosta.

Hytta, eller hyttene, for det var to, lå idyllisk til ute på enden av et nes. Den ene "hovedhytta" lå noen hundre meter fra sjøen og hadde store vinduer på både stue og kjøkken som ga en flott utsikt utover. Kan tenke meg at det er skikkelig idyllisk å sitte på verandaen utenfor den en sommerdag og slappe av før man rusker ned til sjøen for å fiske, bade, padle el.l. Sjøbua lå ca hundre meter nedenfor hovedhytta - dvs. helt nedi sjøkanten.

Helga gikk fort. Ute regnet og blåste det kraftig nesten hele tiden. Da var det ekstra godt å sitte inne og fyre i peisen, slappe av, lese aviser og gamle hyttebøker og spise sjokolade. Men vi kunne ikke sitte inne hele tiden, så det ble også tid til en liten oppdagelsesferd rundt omkring på neset. Øystein fikk vist fram til nå ukjente trekkspillferdigheter, og jeg smilte fra øre til øre da en skatt med ett lå foran meg i fjæresteinene. Det var nesten som å være lita igjen - da gikk jeg ofte på skattejakt i fjæra og fant all slags fantastiske (kan nok diskuteres, vet ikke om resten av familien alltid var like enige) ting som jeg tok med hjem. Skatten var ei gammel, lita trekasse som sjøen hadde tatt med seg fra et eller annet sted og kastet på land. Den fikk plass i bagasjerommet tilbake til byen, og skal forhåpentligvis bli ei søt lita aviskasse, garnkasse el.l. etter et litt maling og noen nye spikrer. Jeg var og ganske så fornøyd med å finne tang med store blærer på som kunne brukes til vannpistol - selv om han jeg utfordret ikke ble med på sprutekamp ;)

Helt til høyre er vannpistolen min ;P

Det var kjekt å se Åsenfjorden og hyttene. Et fint sted.

Høst?

Etter myyye regn i både august og september og nok ei skikkelig våt helg, har været i dag kunnet by på alt fra sol til snø, sludd og regn.

Jeg vil ha mer av det flotte høstværet vi fikk en liten smakebit av i Rondane forrige helg før vinteren kommer!

Min kinohøst (og sommer)

At skoledagbøkene som lå på NTNU ved skolestart inneholdt rabattkuponger med 2 billetter til prisen av 1, har nok medført litt flere besøk tilbakelent i kinomørket enn det som vanligvis ville vært tilfellet for min del. Det er helt ok med kino til halv pris. Særlig når filmene er bra i tillegg!

Sommeren begynte med den morsome komedien "Hangover" om fire menn som drar på utdrikningslag til Las Vegas og våkner opp neste morgen med en stk brudgom i minus. Dette medfører en intens jakt på brudgommen, og hendelsene fra natta i forveien bringes etter hvert fram i lyset (med en del hjelp fra andre, da utdrikningslaget har en real hangover og husker minimalt). Filmen har sneket seg inn på topp 250-lista på imdb.com. http://www.imdb.com/title/tt1119646/



Hakk i hæl fulgte "Istid 3 - Dinosaurene kommer". Som vanlig elsker jeg slike barnefilmer og synes de er kjempemorsomme, og jeg lo nok minst like mye som lillebror. Figurene er både SØTE og aritge - hva mer kan man be om? I denne filmen er Sid litt ensom fordi Manny og kona Ellie skal ha en mammutbaby samtidig som Diego drar sin vei. Men så oppdager Sid noen egg under isen og endelig har også han en familie. Det lille dyret gjør en imponerende innsats som mamma for det som begynner som egg, men ganske raskt blir utklekkede dinosaurer. Idyllen blomstrer helt til dinosaurmammaen dukker opp. Det hele blir en spennende jakt under "overflata" i dinosaurenes verden der Manny, Ellie og Diego først prøver å redde Sid fra mammadinosauren. Deretter må mammadinosauren, barna, Sid, Diego, Manny og en gal pirat med navnet Buck sammen overvinne dinosaurverdenens største fare; nemlig en T-rex. Replikkene er treffende og moralene god; De snille vinner og venner stiller opp for hverandre.
http://www.imdb.com/title/tt1080016/

Inglourious Basterds var neste film ut. Denne Tarantinofilmen hadde fått gode omtaler fra de fleste hold og ligger blant topp 50 på imdb.com. http://www.imdb.com/title/tt0361748/

Filmen begynner med at ei ung jødejente er vitne til at hele familien likvideres av nazistene mens de ligger i skjul under gulvet til en fransk bonde. Jenta greier å rømme og dukker senere i filmen opp med ny identitet som kinoeier i Paris. Hun har aldri greid å glemme nazistenes grusomme gjerninger, og når en tysk krigshelt forelsker seg i henne og greier å få premieren av en flott propagandafilm til hennes kino planlegger hun en storslagen hevn som innebefatter alle nazitoppene som kommer på premieren.

Samtidig har Løytnant Aldo Raine (Brad Pitt) dannet en gruppe jødiske amerikanske soldater som skal utføre gjengjeldelsesaksjoner mot tyskerne. Disse herjer i Frankrike og blir raskt fryktet av nazistene. Sammen med en tysk skuespillerinne som og er hemmelig agent, planlegger en aksjon som skal utslette naziztene og det 3.riket en gang for alle. Denne aksjonen er og lokalisert til jødejentas kino.

Selv om filmen varte i 2 timer og 33 minutter, føltes den ikke lang. Spenninga ble holdt oppe hele veien. Til tross for at "the basterds" herjinger tidvis var ganske groteske og ekle slik at jeg måtte snu meg bort, gjorde historien om jødejenta og kinoen hennes og Brad Pitts snodige men morsomme karakter at filmen var god. Anbefales.



I temmelig skarp kontrast til Tarantinos voldelige film, var dramaet "Upperdog" mandagens kinovalg. Upperdog er en kritikerrost norsk film med fire unge mennesker i hovedrollene. I løpet av filmen flettes historiene og livene deres sammen på uventede måter. Filmen var både vakker, veldig morsom (kan kanskje ha litt med at vi var en knisegjeng som satt sammen på kinoen;) ) og innimellom trist. Den spilte med andre ord på det meste av følelsesregisteret. Man ble virkelig revet med av den polske vaksehjelpas raske replikker og hennes sårhet, den tilsynelatene kalde unge mannen som egentlig var litt "trist inni seg", av den dårlige samvittigheta til en student i 20-årene som tidligere hadde vært soldat i Afghanistan og jenta i den asiatiske restauranten som hadde levd hele livet med vissheten om at lillebroren hennes og var adoptert til en familie i Norge et sted uten at de hadde fått være sammen.

Vaskehjelpa vasker i huset til mannen som egentlig var litt trist inni seg og er i tillegg venninne med jenta i restauranten. Senere finner den polske jenta ut at venninnas lillebror som hun (venninna) ikke har visst hvor har vært siden de ble hentet av hver sin adoptivfamilie i Aisa for kanskje 20 år siden er mannen hun vasker hos. Deretter baller det på seg. Roting blir til følelser, tilfeldige møter blir til forelskelser og søskenparet får igjen vite om hverandre etter alle årene som enebarn i hver sin famile.

Til slutt er alle de fire livene på et vis knyttet sammen - selvgodhet og en hard fasade, kulde, sårbarhet, bitterhet, dårlig samvittighet, varme, forelskelse, omsorg, jakten på kjærligheten og jakten på seg selv blandet sammen. Medrivende.

Ps. litt surrete forklart, men Upperdog bør sees i høst!

Avslutter innlegget med to filmer jeg har lyst til å se - en barnefilm om en gretten gammel gubbe og en film med Johnny Depp.

Salg på G-sport

...førte til innkjøp av en lilla caprilongs (i Kari Traas "supertrøyestoff" - perfekt til trening og høst/vårturer) til halv pris og ei skikkelig behagelig Norheim fleecebukse til bare 70 kr - mi nye kosebukse og som skapt for kalde høstkvelder. Begge vil nok også bli flittig brukt på tur straks dustekneet finner det for godt å bli bra nok til å kunne være med på slikt igjen...

Rondane

Fredag 18.september pakket vi bilen full og kjørte fra Trondheim. På Oppdal var det på tide med en tisse- og isspisepause (for Statoil hadde 40% rabatt på all is = snavvel). Derifra kjørte vi mot Dovre og Otta, før veien svingte til venstre oppover mot Mysuseter. Ved Mysuseter betales 15kr i bompenger, og man får kjøre et godt stykke videre innover til parkeringsplassen på Spranget 6 km unna Rondvassbu i hjertet av Rondane. Ei populær hytte og strålende værmeldinger gjorde nok sitt til at parkeringsplassen var temmelig oppfylt av biler da vi ankom seint på kvelden. På Spranget er det mulig å leie sykler (100kr) som man kan bruke på veien(en fin og bred grusvei) innover til hytta, eller man kan ha med sykkel selv. Vi hadde med en sykkel som ble ganske godt pålesset. Denne tok Siri ansvar for, mens vi tre andre gikk. Etter å ha tuslet innover mot hytta i mørket i halvanna time, slo vi opp teltene like ved veien. Klokka var godt over midnatt før vi fornøyde kunne ta en siste titt på stjernehimmelen og krype ned i posene for ei god natts søvn.



Lørdag våknet vi til nydelig vær. Dagen var perfekt til topptur, og målet var Rondslottet (2178moh). Etter å ha vært en snartur innom Rondvassbu og benyttet oss av dofasilitetene der (koster bare 5kr) begynte turen. Fra Rondvassbu går man opp en liten bratt bakke, og detetter er det slak stigning til man kommer opp i et slags skar. Her kan man velge om man vil gå til Storronden el Vinjeronden/Rondslottet.

Vi fortsatte videre innover mot Vinjeronden. Stien går ganske raskt over i ur, og det gikk temmelig flatt innover et stykke. Det er utrolig mye stein i Rondane. Etter nok ei lita stigning, var vi oppe i skaret mellom Vinjeronden og Storronden. Her var det på tide med en liten pust i bakken før de siste hundre høgdemetrene opp til Vinjeronden (2044 moh) gikk på et blunk. Fra Vinjeronden har man god utsikt både mot Rondslottet og Storronden. En matpause i sola var på sin plass, og til slutt fant vi en noen lunde vindstille "krok". Før man kan begynne å gå opp på Rondslottet, må man gå et lite stykke ned igjen fra Vinjeronden, men turen opp er allikevel lett.

Jeg husker ikke helt, men tror hele turen fra Rondvassbu til Rondslottet tok ca 3,5 timer. Fra toppen har man en fantastisk utsikt mot fjell i Rondane, Jotunheimen, på Dovre m.m.




På veien opp til Vinjeronden begynte vi så smått å sikle etter nok en topp - nemlig Storronden. Og etter at Turid hadde forhørt seg med sin særs fjellvante svoger, fikk vi vite at man lett kunne gå fra skaret mellom Vinjeronden og Storronden og opp til toppen. Saken var dermed avgjort, vi skulle opp dit også.

Ura opp mot Storronden (2138 moh) var bratt, men helt grei og fin å gå i. Det tok maks tre kvarter (og det var inkludert en temmelig lang fotosession på en "steinhest" som vi fant + en god del småstopp) opp til toppen. Her oppe var været litt mer skiftende, og skyene/skodda kom og gikk. Vi møtte et par på toppen som hadde brukt 2,5 timer fra Rondvassbu og opp til Storronden, så det var ikke så veldig langt å gå ned igjen den veien. Allikevel tok det sin tid da ett stk kne (tilhørende undertegnede) valgte å slå seg vrangt.



På veien ned i kveldssola, fikk høstfargene et kanskje enda vakrere preg enn midt på dagen. Omtrent 8 timer etter avmarsj var vi tilbake på teltplassen. Det var på tide med middagslaging. På menyen stod meksikansk gryte med ris og sjokoladepudding med vaniljesaus - nam!






Litt slitne og veldig fornøyde med dagen, tok vi kvelden relativt tidlig. Neste morgen var været gråere, så vi tok oss god tid til frokost med kaffekoking (og kaffebart) før vi ruslet oppover Illmanndalen med fiskestanga på sekken. Fiskekort fås kjøpt på hytta til 50kr per person eller 100kr for en familie.



Et ekstra rødt område på bakker førte til at Siri og Turid ivrig satte de seg ned røsket opp og flyttet rundt på lyngen. Etter noen minutter med iherdig arbeid, dukket et lynghjerte opp. Vi gikk ca en time oppover dalen før vi begynte å fiske. Selv om vi hadde på våre antatt beste spinnere (som vi såklart ville slukt tvert om vi var fisk - glupske som vi er), kjente vi ikke så mye som et eneste napp. Da var det godt å vite at vi hadde middag som ventet på oss i teltet, og brownies i tursekkene. Det ble en koselig søndagstur, og ingen av oss hadde særlig lyst til å gå den siste biten ned til teltplassen og pakke sammen. Sola og fjellet fristet mye mer enn en mandag i byen med skole og jobb.



Etter at teltene var pakket ned, syklet Siri i racerfart tilbake til Spranget. Sykkelen var så fullesset at svinging ikke var en reell mulighet, men heldigvis hoppet folk til sida og potensielle velt ble dermed unngått. Innen baktroppen nådde Spranget, hadde Siri allerede mekket en nydelig middag (karbonadebiter i brun saus med ris og stekte tomater og løk) til oss inne i en stor lavvo på parkeringsplassen. Og når klokka nærmet seg sju, var bilen ferdig pakket og vi vendte nesen hjemover mot byen.

Endelig tilbake

Etter 3 uker med en lånetelefon som har måttet bli plugget i laderen flere ganger om dagen, var det fint å kunne hente denne lille duppeditten på posten i dag tidlig. Reperasjonen var vellykket, og nå kan jeg igjen ta telefonen uten å måtte grave fram handsfreen fra veska, floke den opp og koble den til først (rakk jo aldri alt det før den andre personen hadde lagt på uansett...). I følge lappen som var klistret på mobilskjermen, er den visst glad for å komme "hjem" igjen og kunne være med meg på tur til Rondane i helga også - morsomt.

Gleder meg forresten veldig til turen i helga. Fikk endelig planlagt litt i går da Ø og jeg var barnevakt for de to små, søte onkelungene hans i noen timer på kvelden. Så etter skole / jobb i dag setter Siri, Turid, Øystein og jeg oss i bilen med kurs mot Rondvassbu.

Menneske- og insektskapt netting side ved side

Snøhetta!

Denne helga i midten av september skulle Ski & Fjellsportgruppa i NTNUI til Snøhetta. Snøhetta er landets høyeste fjell utenfor Jotunheimen (2286moh) og et yndet turmål for mange. Fjellet er og lett tilgjengelig på sommerhalvåret, landskapet er rundt og "snilt" og man kan til og med oppleve å møte på moskus der. Planen var å kjøre de 18 milene fra Trondheim og nesten fram til Snøheim på Dovre etter skolen på fredag, for så å bruke lørdagen til å gå på toppen. Men med denne værmeldinga; "Fjellstrøkene Dovrefjell - svenskegrensa: Vestlig frisk bris 10 m/s, stiv kuling 15 utsatte steder. Regn, snø på toppene. Lørdag kveld nordvestlig stiv kuling 15 utsatte steder. Regnbyger.", utsatte vi avreisa til lørdag ettermiddag. Det viste seg å være et sjakktrekk, for mens vi hadde skodde, lett yr og MYE vind lørdagskvelden, forsvant skyen som lå over toppen da vi begynte å gå mot den på søndag. OG vi fikk SOL, SOL, SOL (og bare litt vind) :D

Det ble en tur der vi fikk oppleve høstfjellet på sitt vakreste!

Fra p-plassen går man ca 2km inn til Snøheim (turistforeningshytte som for tida er stengt). Videre derifra går det både T-merket sti og merking med påler. Slakt først, så jevn stigning opp til toppen. Ut fra værmeldingene hadde jeg sett for meg at nysnøen lå langt nedover fjellet nå, men der tok jeg feil. Ura var kun snødekt de siste par hundre høgdemetrene. Vi var ei stor gruppe på 23 personer, og med noen små praktiske uhell underveis (bl.a. hull i en camelback som medførte at en person måtte gå ganske langt tilbake for å hente vann), brukte vi ca 3,5 timer opp. Siden været var så fint, ble vi sittende ganske lenge på toppen - snavlende på seigmenn og bamsemums (obligatorisk på S&F-tur).

Pga at veien mellom Hjerkinn og p-plassen før Snøheim er stengt store deler av dagen, tok vi oss god tid ned igjen også, og kjørte fra Dovre kl 19. (Bomveien som koster 50kr er åpen mellom kl 15 og 16 + kl. 19-08). Vel nede fikk vi høre av noen menn som satt der at det nettopp hadde vært seks moskusokser noen hundre meter unna. I tillegg viste det seg å være tre stykker lengre nede mot Hjerkin. To av turfølget snek seg nærmere dem og fikk tatt noen fine bilder, men jeg så dem kun på avstand. Det er visst mye moskus i år.

Folk virket fornøyde med turen, og da må også turlederne si seg fornøyde :) Planlegginga på forhånd og opphenging av blaute telt fulle av sand, skrubbing av kasseroller med fastsvidd spaghetti og kjøttdeig i tolvtida søndagsnatta og levering av leiebiler tidlig mandag morgen var virkelig verdt det. Jeg hadde aldri trodd at vi skulle nå toppen når jeg så yr sine meldinger i forkant av helga, og det var kanskje med på å gjøre gleden over det flotte været og solbrente lepper enda større!


Selv om primusene trøblet litt, ble det middag/nattmat til slutt

Teltplass i ei sandgrop - litt i le, men fortsatt mye vind.

På dette bildet er det faktisk tre moskus - de er bare litt langt unna :P

(Trykk på bildene for å få dem litt større!)

Fergebua

Helga 5.-6.september skulle egentlig brukes til en luftig tur i Innerdalen (bl.a. Store Trolla), men pga mye nedbør og generelt dårlig vær, ble den avlyst. Det eneste jeg kan si er; "Aldri så galt at det ikke er godt for noe!", for helga ble veldig fin allikevel.

Thijs, Hanne Marte, Øystein og jeg bestemte oss for å dra til Fergebua (endelig!) fra lørdag til søndag. Fergebua er et sjarmerende lite småbruk familien min har vært med og leid så lenge jeg kan huske, og det har vært vårt feriemål nummer en. Huset ligger på en liten haug utafor Orkanger. Nedom det renner Sjennaldalselva der mang en smålaks har blitt kjempet på lang, og i fjøset innbyr vedbua til timesvis med vedarbeid. De som kommer dit synes kanskje huset ser temmelig shabby ut, og ja, det har blitt temmelig slitent de siste årene, men når man først kommer inn sier de fleste som Hanne Marte; "I lika d i" (les; jeg liker det jeg). Jeg er ihvertfall enig med henne - det er kjempekoselig der.


Gammel sykkel og utedo

Thijs og Hanne Marte kom og plukket oss opp i sin kule, gamle bil, og vi putret avgårde til Sognlia. Her brukte vi nesten hele dagen på å fiske ørret i Sagelva og på å plukke bær. Det var fullt av diger(!) blæbær og mye tyttebær (som så moden og rød ut, men viste seg å fortsatt være hvit på undersida). Fisken bet også, og det var morsomt å fiske igjen (lenge siden sist).

Når kvelden nærmet seg, kjørte vi til Fergebua. Mange kokker betydde ikke mye søl, men effektivitet, og etter ei lita stund kunne vi sette oss ned og nyte en 2-retters middag. "Forrett" var stekt nyfisket ørret, potet og rømme. Etterpå kom kylling med mye tilbehør til på bordet. Kvelden ble avsluttet med TP, vin og snavvel.

Egentlig skulle vi ha blåbær med vaniljesaus til dessert, men vi hadde nok overvurdert magekapasiteten da vi sultne sto i butikken og kjøpte kylling og vaniljesaus noen timer tidligere. Så blåbæra ble med hjem til fryseren i stedet. Der ligger den nå og venter på å bli til en lekker blåbærpai.

Neste dag (etter en god frokost og litt rydding), endte vi opp på Kyvannet (Byåsen i Trondheim). To runder med "Kubbspel" endte med uavgjort sammelagt. Magene ble fylt med lapper stekt på primus, og til slutt tittet også sola fram. Det medførte at vi (dvs. jentene) måtte gjøre alvor av utsagnet om å bade dersom det ble sol. Temperaturen i Kyvannet var varmere enn fjellvannene tidligere i sommer. Så skiltes vi hver til vårt, og Ø og jeg ble invitert i middag til broren med familie. Og mens de "voksne" ble sittende å snakke om duppeditter (noe om mobiler og data, vet ikke helt) og andre ting etter middagen, var jeg fornøyd med at den nest minste onkelungen til Ø ville kjøre bil sammen med meg på gulvet ;P

Storheia i Bymarka

Plutselig en torsdag morgen sluttet det å regne, og sola kom fram. Etter å ha møtt opp til spanskgruppe kl 8 på Dragvoll uten at noen andre kom, ble det besluttet at det var lurest med skolefri! De neste fire timene ble tilbrakt i sola i Bymarka.
Målet var Storheia (via Elgsethytta).





Utsikt fra toppen


Solastråle i vanndråpe


En slik gradestokk med praktisk iformasjon vil jeg og ha!
(trykk på bildet for å få det større)

Geitfjellet - ei helg i slutten av august

Byhelg med maling (av tak) var ikke så veldig gøy, men alt ble straks mye bedre da Siri og Turid ville en tur på Geitfjellet - frisk luft, masse bringebær og skravling. Der møtte vi også ett stykk nyforelsket kjærestepar ;) (Grattis, Marit!)

Bursdager

Nå er det veldig lenge siden sist jeg har skrevet noe her - snart en måned. Grunnene er mange; jeg har ikke internett på hybelen, dagene er fylt opp av ting som skal gjøres (oppussing, skole, venner, kjæreste, trening, turer, turplanlegging m.m.) og delvis pga nedprioritering.

Skal allikevel prøve å legge inn noen innlegg om det som har skjedd siden skolestart.

Begynner med noe av det første, nemlig bursdagsfeiringer og mye KAKE. Først ble Siri 20+år (se påskrift på den nydelige sjokoladekaka), og noen dager senere var vi på sukkerkjøret igjen da Turid fylte 25år. To kjempetrivelige kvelder med mange kjekke folk!


Turid og Marit kom med bursdagskake med lys på


Guro Helens pene og gode marsipankake
og medbrakt sjokoladekake fra ei som inviterte seg selv i bursdag ;P