Iguazu Falls - Argentinsk side

Artikkel fra The Guardian

Las en interessant artikkel i The Guardian om en slum i Buenos Aires i dag. Her er linken: http://www.guardian.co.uk/world/2010/feb/21/buenos-aires-slum-drugs-paco

Kort oppsummert handler artikkelen om hvor ødeleggende et stoff som heter Paco er for livet i slummen og hvor mange barn de har mistet på grunn av det. Paco er et svært giftig og vanedannende. Man er avhengig etter 1-2 gangers bruk. Det er en blanding av rå kokainbase, kjemikalier, lim, og rottegift - lagd av restene av kokainen som produseres for markedene i USA og Europa. En gjennomsnittsforbruker røyker sju doser om dagen.

Artikkelen omtaler det som forbannelsen til de fattige i Buenos Aires. På en vegg i suppekjøkkenet som kun er noen minutter unna pene strøk i Buenos Aires, henger det bilder av barn som har forsvunnet eller dødd. Veldig mange av dødsfallene skyldes nettopp denne "forbannelsen". Stoffet som ble lansert i slummene til så lite som 10 pesos per dose på slutten av 1990-tallet, har det siste tiåret økt omsetninga og andel avhengige i slummer som Villa Itatí med over 200 prosent! Av slummens 60 000 innbyggere, antas det at halvparten har brukt eller er avhengige av paco. Tar man med hele Argentina, regner en med at nærmere 70 prosent av ungdommer under 18 år som er avhengige eller under behandling er avhengige av nettopp dette stoffet.

Bilde fra: http://www.dosenation.com/upload/img/Scotto_paco_52536.jpg

"De levende døde" er kallenavnet på pacobrukerne. Nervesystemet ødelegges gradvis, en blir tynn og herjet og utrolig mange dør fort. Det er anslått at det dør to personer i uka av paco i Buenos Aires. De som overlever som "levende døde" tyr til kriminalitet, prostitusjon og vold for å finansiere stoffkjøp. En slik ond sirkel gjør sjansene for å bygge opp et liv for menneskene i slummen minimale. Stoffets gift har gjennomsyret samfunnet og samholdet som en gang hold livet til de fattige menneskene i slummen sammen er forsvunnet. Foreldrene er fortvilte vitner til at den yngre generasjonen ødelegger seg selv og framtida... "De hadde ikke så mye sjanse før heller, men etter pacoen har de virkelig ingen", uttaler en av innbyggerne.

Narkotikalangerne skiller seg ut i slummen med sine fancy biler. Ingen av de andre innbyggerne har råd til en bil. Salget i slummen var først rettet mot barn og av og til nesten gitt bort. Nå jobber disse barna for å selge stoff for narkosjefer. Gjør de ikke som de skal kan de bli skadeskutt eller drept. Til og med familier koker paco i husene sine. Det er den eneste muligheten de ser til å tjene litt penger. Barn krabber rundt på hustakene om natta for å snike seg inn hos folk og stjele. Det stjeles fra familie, naboer og venner. Moralen er ikke-eksisterende.

Villa Itatí er Buenos Aires eldste slum og antall innbyggere har økt veldig. Bevilgningene fra staten har derimot gått i motsatt retning. Lærere kommer heller ikke dit mer. Barnas eneste måltid er som regel det de får fra suppekjøkkenet der. Driverne av suppekjøkkenet gir mat til omkring 200 om dagen. Barna i slummen har pusteproblemer, er undernærte og har skorper over hele kroppen. Slummen lukter av kloakk og husholdningsavfall. De som bor på de dårligste stedene i slummen, nærmest ei "demning" ved motorveien, opplever å få hjemmene sine oversvømt med søppelvann på under en time dersom det regner.

Regjeringens behandling og støtte er for dårlig uttaler mange, men støtten de kanskje kan ha mulighet til å gi kan ikke konkurrere med det en familie kan tjene ved å produsere paco. Og om de tilbyr avvenning, har de ikke noe tilbud til slummens beboere etterpå - annet enn å sende dem tilbake til det samme livet i slummen som virket så håpløst at de en gang valgte å begynne med narkotika for å "komme seg unna".

En prest sier at pacoens inntog i slummen avslører en langvarig systematisk svikt i hele systemet i Argentina med alt fra helse til utdanning og økonomi. Det er de mest sårbare i landet som rammes. Argentina har tradisjonelt fungert som en transportetappe for narkotikaen i Sør-Amerika på veien til Europa, men har nå i større grad tatt over som både produsent- og forbrukerland av kokain og kokainbiprodukter i Latin-Amerika.

Fortvilte foreldre ber om hjelp.

(all informasjon er fra artikkelen i The Guardian)

Ned som en skinnfell og opp som en bjørn?

Dagen begynte bra med en tur i parken sammen med Rettspsykiatriboka og en sjokolade. Det var ikke noe mygg, og sola varmet! Fikk og sett en ting jeg ikke har sett før; ei due som hadde et skikkelig nyseanfall. Den var egentlig ganske søt der den stod og hostet, ristet litt på hodet og kakket seg selv i nebbet med foten. Heldigvis for dua, gikk det over etter ei lita stund.

Tilbake i leiligheten ble jeg møtt med; "Vi har en dårlig nyhet". En slik start på ei setning er aldri lovende, og det viste seg at forsettelsen levde opp til forventningene. Pga av at Peru er et relativt fattig land og ødeleggelsene etter regnværet har vært massive, har de ikke sjans til å få i stand veiene slik at det blir mulig å dra til Machu Picchu i midten av mars. Ny dato for åpning er foreløpig 1. april. Dvs. at vi ikke kan gjennomføre turen dit som planlagt. En slik ting er såklart kjipt for eventyrlystne og reiseklare studenter, men vi kan jo strengt tatt bare dra et annet sted - bare Argentina er jo full av fantastiske ting å se. For lokalbefolkninga i Cusco, er det derimot en katastrofe. De livnærer seg av turismen, og det er antatt at 15 000 mennesker er uten arbeid og inntekt så lenge turistattraksjonen er stengt. De har fått ødelagt husene sine, framkomstveiene er raserte og taper i tillegg flerfoldige millioner i inntekter (vet ikke om menneskeliv har gått tapt under flommen / rasene).

Se mer ; http://www.peruviantimes.com/machu-picchu-to-reopen-on-april-1/174975

Så; tilbake til torsdagen...

Middagen dere ser litt av på bildet (ikke sjokoladebananen, men det andre gule), er noe rart noe som jeg ikke husker navnet på. Det er visst veldig vanlig i Mellom-Amerika, og er laget av en stor gul/grønn banan. Denne kan brukes både til middag og dessert. Når man lager middag av den, kuttes den i biter og stekes. Så kan den serveres med salt og ketchup. Det blir nesten som pommes frittes - kan spises alene eller som tilbehør til kjøtt, kylling, fisk el.l. Litt snodig, men ganske godt.

Kvelden ble brukt til "Pub crawl". En gjeng amerikanske gutter har startet opp en egen bedrift her i Buenos Aires og hauser rundt fire dager i uka. Opplegget var slik; vi møttes i en park, registrerte oss (kostet egentlig 60 pesos, men vi i LIFE som hadde vært frivillige på Kick it for Haiti, som var fotballcupen som var for en del uker siden, eller spilt der fikk det gratis), fikk øl og pizza. Så gikk vi fra bar til bar. For de som ville, var en shot inkludert i prisen - i tillegg til en del kjåk og hausing - sikkert perfekt for noen. Vi valgte å holde oss litt i bakgrunnen og hadde en trivelig kveld.

Som bildet ellers viser, er skype en veldig fin ting å ha når man er langt unna sine kjære, og å vokse leggene funker greit når man må gå i shorts hver dag :P

Nå er vi straks klare for avreise til IGUAZU FALLS - vakre og mektige fossefall på grensa mellom Brasil og Argentina. "Poor Niagara", var Eleanor Roosevelts kommentar da hun så fossene. Alle vi har hørt som har vært der sier at de er kjempestilige, og i tillegg til fossene vil man kunne se veldig mange flere dyr enn i byen. Men først venter en 16 timer lang busstur.

Æ GLEDE MÆ!!

I tillegg står Uruguay kanskje på programmet til neste helg, og jeg får kanskjekanskje besøk i slutten av april! Life is good!

Gammelt kart over Sør-Amerika

Fant et bilde av et kart som jeg hadde tatt da vi var på San Telmos søndagsmarked for nesten en måned siden. Lurer på om det viser Sør-Amerika slik det var inndelt mens Buenos Aires var en del av Province de la Plata el. Visekongedommet Río de la Plata. Det er det grønne området som dekker litt av Argentina, Bolivia, Paraguay og Uruguay. (Trykk på bildet, så blir det større, og du kan se selv). Chile var styrt som en del av Visekongedømmet i Peru.

Visekongedømmet Río de la Plata, var det fjerde, siste og mest kortlivede visekongedømmet det spanske imperiet hadde i Amerika. Det ble opprettet i 1776 pga Storbritannias og Portugals interesse for området som var økende på denne tida. Allerede i 1814 ble det oppløst pga de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene.

Río de la Plata er forresten den 290 km lange vika mellom Uruguay og Argentina, og den ble oppdaget av Juan Díaz de Solís i 1516. På grunn av sølvforekomster oppover langs elva, fikk den navnet Sølvelva. (http://no.wikipedia.org/wiki/Rio_de_la_plata) Og vil og tro at sølvforekomstene gjorde den ekstra interessant for andre europeere m.m...

Finner dessverre ikke noe årstall på kartet, så vet ikke helt når det er fra, og heller ikke hvor riktig det er. Men gammelt er det ihvertfall....

Her er det sol i dag (jippi!) og jeg skal forsøke å impregnere meg med myggspray og gå en liten tur i parken med rettspsykologiboka mi før jobb som i kveld er bursdagsselskap med barna i La Union Hace la Fuerza. I går gikk dagen med til lesing om Argentina, skole og trening, så var ikke så mye spennende som skjedde...

En stykk romantisk restaurant

Lelé de Troya i Palermo Soho, nærmere bestemt Costa Rica 4901 der Costa Rica krysser Thames, viste seg å være en veldig koselig restaurant. Da vi kom dit lørdagskvelden, feiret de allerede Valentine's day (en kveld for tidlig), men hadde heldigvis plass til fem sultne jenter likevel.

Rødt rom i førsteetasje

I andre etasje kunne man sitte i en lilla sofa

Maten var god, men det beste med plassen var innredninga og at man kunne kjøpe en dessert som het "Un poco de todo" til 40 pesos. Denne bestod av en smakebit fra alle dessertene de serverte og kunne deles på mange søtmonser.

Blomster på bordene og på asjettene

Karneval

Karneval i Buenos Aires! Det er nok ikke helt som i Rio, men likevel finner man karneval med liv i gatene hver helg i februar i ulike nabolag også her i byen. Gater stenges av med vimpler og lyslenker og alt fra besteforeldre til babyer er tilstede. "Grupper" opptrer med dansing, musikk og akrobatikk.

Vi testet ut to av karnevalsgatene i nærheten av der vi bor på lørdag.

Den skal tidlig krøkes, den som god krok skal bli, og selv om det er sent på kveld er også små barn med i paraden. De som er for små til å danse selv får oppleve rytmene i foreldrenes armer eller høyt oppe på skuldrene.

Truffet!

Spruting av en slags skumaktige ting høres med, og en kunne observere barn i full "krig" som ble helt dekket av skum, bestemødre med glimt i øyet som lurte seg til å sprute litt, og foreldre fulgte med og lo av opptrinnene for så å prøve å tørke av barna sine så de kunne se nok til å fortsette leken.

Grilling av chorizopølser ser ut til å være en gjenganger her i byen.

Bus turístico ciudad de Buenos Aires

Fredag 12. februar bestemte vi oss for å være skikkelige turister og ta turistbussen rundt i Buenos Aires. En fin måte å få et overblikk på. Bussen hadde både en "takterasse" og et "innendørs rom". Guidinga foregikk gjennom høretelefoner, og man kunne velge mellom ti ulike språk - noe for enhver smak m.a.o.

Buenos Aires er oppkalt etter sjøfarernes skytsengel Santa María del Buen Aire. Byen er Argentinas hovedstad og har ca 13 millioner innbyggere (men de fleste bor ute i forstedene, bykjernen har kanskje 3 millioner). Spanske oppdagere nådde området Río del Plata (elvemunningen) på begynnelsen av 1500-tallet, men det var først i 1580 at Buenos Aires ble grunnlagt. Byen hadde liten betydning i et par hundre år bl.a. pga at spanjolene hadde bestemt at all handel ut fra byen måtte foregå gjennom Lima i Peru, noe som gjorde det lite lønnsomt. I 1776 ble Buenos Aires hovedstad i visekongedømmet Río de la Plata, og innbyggertallet doblet seg de neste førti årene - talte da ca 40 000. Innbyggerne kjempet mot britiske styrker under Napoleonskrigene. Argentina ble selvstendig i 1816. Fra midten av 1800-tallet immigrerte mange mennesker fra Europa (flest fra Italia) til Buenos Aires, og når 1900-tallet begynte, bodde hadde folketallet nådd nesten en million. Økninga fortsatte i rekordfart, og i 1928 var 2 millioner allerede rundet.

Argentina har vært et urolig land. Militæret tok makta i 1976. Det var et skittent kupp som varte fram til 1983, og en rekke mennesker ble bortført og drept. Fremdeles samler mødre seg på Plaza de Mayo hver torsdag kl 1530 for å marsjere i protest mot at de ikke har fått vite noe om sønnene og døtrene sine som forsvant under militærstyret. Et bilde lengre ned i innlegget viser Plaza de Mayo med Casa Rosado og en obelisk (den kvite statua / pålen) som ble bygd for å feire et jubileum for byens uavhengighet fra Spania.

Mer historie om byen kommer kanskje senere, men kan kort nevne Perons styre som varte i mange år fra 1943 til 1955 og som preget landet på mange måter, en økonomisk oppsving etter demokratiseringen i 1983 og den økonomiske krisa som overveldet landet i 1998.

(http://no.wikipedia.org/wiki/Buenos_Aires)

Floralis generica i Recoleta var en gave til byen fra en argentinsk arkitekt. Blomsten som er laget av rustfritt stål og aluminium veier 18 tonn og er 23 meter høy. Den befinner seg i en park; Plaza Naciones Unidas i gata Av. Figueroa Alcorta 2451. Blomsten åpner seg klokka åtte om morgenen og lukker seg ved solnedgang, ved åpning/ lukking gløder det rødt inni blomsten.

Bygningen på bildet er Universitetet for juss i Buenos Aires.

Torre de los ingleses - en 76 meter høg miniversjon av Big Ben. Tårnet står i bydelen Retiro mellom Plaza San Martin og Rio Plata. Det var en gave fra engelske innbyggere i Buenos Aires i 1910 til minne om hundreårsjubileet til Mairevolusjonen som var det første framstøtet for uavhengighet for visekongedømmet Rio de la Plata som omfattet dagens Argentina, Bolivia, Paraguay og Uruguay. De fikk fjernet den spanske visekongen for området fra makta og Argentina vant seks år senere, i 1816, sin uavhengighet fra det spanske kongedømmet. ( http://no.wikipedia.org/wiki/Mairevolusjonen )

Etter Falklandskrigen der argentisk militære i 1982 invaderte de britiskstyrte Falklandsøyene, som argentinerne mente ble gitt til dem da de frigjorde seg fra Spania i 1816, ble tårnet omdøpt til Torre Monumental. Argentinerne mener fortsatt at de har krav på Falklandsøyene, men overlegent britisk vakthold gjør en ny invasjon lite lurt. Også plassen tårnet står på skiftet navn etter Falklandskrigen - fra Plaza Britanica til Plaza Fuerza Aera Argentina.

(fra www.wikipedia.org)

Til venstre; Bilde av en kjent tangodanser, tango, fotball, broene i La Boca og skip som eksporterer bl.a. kjøtt.

Til høgre; Plazo de Mayo med bl.a. Casa Rosada

Buenos Aires minner på mange måter om en Europeisk storby, med blanding av nye hus, gamle og vakre bygninger, eneboliger og blokker. Tagginga på veien foran presidenthuset på Plaza de Mayo sier (ca); "Christina har betalt gjelda med å la folket sulte". Og kontrastene i byen er store, fra flotte eneboliger og rike forretningsstrøk til små, falleferdige bygninger uten vinduer eller maling, mennesker som bor i campingtelt eller under pappesker i parkene o.l. Vakre mennesker med elegante klær, pent dandert hår, sminke og en plastisk operasjon eller to lever side om side med familier som sitter hele dagen på den skitne gata og ber om penger eller mat, små barn som selger grønnsaker, sjonglerer i gata, vasker bilvinduer eller synger på toget og ei tenåringsmor med to babyer i vogna som med sultne øyne spurte om å få Idas halvdrukne colaflaske.

"Byen av falmet eleganse" er et kallenavn på Buenos Aires som virker veldig beskrivende. Når man kjører rundt i den, får man et innblikk i fordums stolthet. Vakre, gamle bygninger og statuer vitner om en tid med rikdom og innbygger fra ulike land som hadde mye penger. De fleste av disse bygningene er fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet og preget av europeisk stil. På denne tida var Argentina et av verdens rikeste land, mye pga storstilt eksport av kjøtt og hvete. Ut i fra det jeg forstod på bussturen, gikk etter hvert mange av de flotte herskapsboligene over til å bli ambassader for ulike land el.l. fordi de som hadde bygd dem eller som en gang bodde der ikke lengre hadde råd til å ha dem til hus. Også mange vanlige blokker eller bolighus vitner om den falne elegansen; en ser at de har vært fine en gang, men nå mangler de maling, vinduer o.l. og har haugevis med søppel rundt seg.

Knuste faststøpte glassflasker i stedet for piggtråd...

Øverst til venstre: Teatro Colón

Nederst til venstre: The National Congress Building

Nederst til høgre: La Casa Rosada

Casa Rosada er presidentpalasset i Argentina, og ligger på østsiden av Plaza de Mayo. Her ligger nåværende president Cristina Kirchners kontor (selve presidentboligen ligger et annet sted), og mange tidligere kjente argentinske presidenter har holdt taler fra dets terasser. På bildet ser man forsiden av bygget (tror jeg). Baksiden av bygningen ligger mot Plaza de Mayo. På sidene er museet "Museo de la Casa Rosada".

I følge Lonely planet-boka mi kommer den lakserosa fargen på bygget kanskje fra president Sarmientos forsøk på å skape fred rundt 1870 ved å male bygget i en blanding av rød som var de føderales farge som var hvit som var "unitaristenes", men denne foklaringen er ikke så sannsynlig. En annen forklaring på fargen kan være at bygget ble malt i en blanding av storfeblod og kalk. Dette var vanlig på denne tida.

Teatro Colón er et verdenskjent hus for opera, klassiske musikk og ballett. Bygget ble bygget i Frankrike og sendt bitvis til Buenos Aires der det ble satt sammen i 1908.

To fargerike broer i havnebydelen La Boca, og ei pen bru som lå i strøket Puerto Madero. Puerto Madero er oppkalt etter Eduardo Madero som var med på å fremme bruprosjekter for byen på slutten av 1800-tallet. Tidligere var området kjent for sine røde brygger der kjøtt ble pakket for transport til Europa og korn lagret for eksport, men nå har moderne forretningsbygg forandret fasaden. Området som er Buenos Aires sitt mest eksklusive og luksuriøse er under utvikling og mange nye bygg er på vei. I tillegg ser man mange store båter langs elvekanten.

Skal prøve å skrive mer om La Boca i et eget innlegg, men kan tilføye en litt morsom detail fra bydelen som har et fotballag med navnet Club Atlético Boca Juniors. Dette var laget der Diego Maradona begynte sin fotballkarriere. Går man enda lengre tilbake i tid, til da laget ble startet opp og skulle finne ut hvilke farger de skulle ha på drakta si, så finner man "historien". At laget spiller i blått og gult er nemlig ganske tilfeldig; Da klubben ble opprettet hadde de problemer med å velge farge, og for å løse det, bestemte de at laget skulle få fargene som var på flagget til det neste transportskipet som kom inn i La Bocas havn. Skipet som gikk av med seieren i en konkurranse det neppe var klar over at det var med i, hadde et blått og gult flagg og kom fra Sverige!

Bygninger i Puerto Madero

Bussen kjørte og gjennom San Telmo som har et kjent antikkmarked på søndager, forbi den berømte kirkegården Cementerio de la Recoleta som ble påbegynt i 1821, der rike byborgere konkurrerte om å ha de fineste gravkammerene med de flotteste statuene - noe som medførte at kirkegården ble ei eneste stor kunstsamling (dessverre er ikke alt like vedlikeholdt...), forbi mange statuer som var kjente og pene, men som jeg ikke husker navnet på eller hvorfor de var kjent, og forbi mange parker. I Palermo, som visstnok er bydelen for Buenos Aires' middelklasse, og som vi bor i for øyeblikket, finner man bl.a. Jardín Zoológico, som er en dyrehage, Jardín Japonés som er en japansk hage, Jardín Botánico Carlos Thays som er en botanisk hage og en park for katter, Plaza Italia, Museo Evita som jeg har hørt skal gi et interessant innblikk i Argentinas historie og nabolagene Palermo Hollywood og Palermo Viejo - begge trendy med moderne og etniske restauranter og gamle hus.

Til venstre på bildet ser man hvordan busstoppene til sightseeingbussen ser ut.

De svarte strekene viser bussturen (trykk på bildet for å få det større)

Se; www.buenosairesbus.com for mer informasjon om av/påstigningssteder og rutetider. Billetten kostet 50 pesos, og varer da hele dagen. Det vil si at man kan gå av bussen på de stedene man finner interessante, og gå på igjen når en senere buss kommer for å fortsette videre på rundturen.

MYGG

For to dager siden kom det plutselig mye mygg til byen. Prøvde å gå i parken i går - på samme plass som de tre andre ukene vi har vært her, men i det jeg trådde ut på graset, var jeg plutselig angrepet av minst 20 store mygg på en gang. Usj og æsj, labre "tanningforhold"!

Mygg; mange, monstre, mannevonde, mislikte, menneskespisende, mareritt!

DENGUE feber:

Rundt omkring i byen henger det advarsler om dengue. Der står det at varme medfører mygg. Så kanskje det er pga at varmen som har vært har gitt dem gode klekkeforhold at det er blitt mange nå...

Sykdommen;

• Denguefeber er en virusinfeksjon som finnes i Sør-Amerika.
• Spres av "Aedes mygg" som foretrekker å stikke folk på dagtid. Denne myggen trives godt innendørs og der det er mange folk. Egglegging og klekking av nye mygg foregår i "kunstige vannkilder" (eks. flasker, kanner, bildekk som står osv) = viktig å eliminere disse!

Når du er smittet;

• Symptomer; muskel- og leddsmerter, hodepine, feber, kvalme og oppkast. Ofte får man og utslett.
• Disse går vanligvis over etter noen dager.
• Alvorligere tilfeller kan oppstå hos barn under 15 år som får denguefeber for andre gang...
• Det finnes ikke noe behandling for denguefeber annet enn å ta febernedsettende midler / smertestillende som f.eks. paracet. Husk også å tilføre den syke og kokende kroppen rikelig med væske.
• For svært syke / alvorlige tilfeller, kan sykehus være nødvendig.
• Det finnes ikke noe vaksine.

Å unngå smitte:

• Bruk insektsmiddel som inneholder DEET på kroppen!
• Gå gjerne med langermet genser / bukse
• Ikke ha ting stående med vann i; slik unngår du å gi myggen en etterlengtet eggleggeplass
• Myggnett rundt senga eller lukkede vindu kan hjelpe, men det er vel kanskje helst mot andre mygg da mygg med denguesmitte helst stikker på dagtid

Happy Valentine's Day!

Det er ikke bare Morsdag i dag, men også Valentine's Day og til og med fastelavenssøndag for de som har steikeovn og kan nyte nybakte boller med krem. Er ikke fan av kommersialiserte dager som denne der handelsstanden prøver å lure oss til å tro at hensikten med dagen er å kjøpe mest mulig eller dyrest mulig ting for å vise noen akkurat hvor glad du er i dem. Det er jo ikke slikt som teller! Og dersom det er dette som gjelder, liker jeg ikke Valentine's day.

MEN jeg er fan av å ha en dag der man minnes på hvor viktig det er å si til hverandre at man er glad i hverandre og få et ekstra spark i rompa for å minnes på at man bør gjøre noe koselig sammen med de man er glad i - det være seg venninner, familie eller kjæreste. Slikt får man aldri sagt nok, selv om det samtidig er lett å glemme å si det og vise det.

Ha en fin valentinsdag!

Her i Buenos Aires skal vi bruke kvelden til å se "Valentine's Day" på kino og bestille oss is fra Volta som vi har hørt er et must når man er i Argentina.

Filmen var søt, og et kjærestepar på kinoen der jenta hadde fått en hjertegassballong var minst like søte.

Vi fant en Voltabutikk like i nærheten av parken "vår" (Parque las Heras), og tok taxi tilbake til leiligheten der vi kunne trøstespise hver vår særs smakfulle og akkurat passe myke is.