Småkryp

Skolearbeid i parken; Mange ville hunder som brukte oss som hinderløype da de sprang fram og tilbake for å bjeffe til hverandre, en slitsom hundepassemann som stod og ropte eller sang hele tida, varmt, søte barn, en krøllete liten beige nydelig hundekvalp, en hund som tisset på artikkelen jeg prøvde å lese, sommer, solkrem, svette, sol og et lite kryp på solstolen.

L.I.F.E.

Luchemos para una Infancia Feliz y con Esperanza
= We strive for a childhood with happiness and hope

--> L.I.F.E.

L.I.F.E. er en organisasjon som ble startet opp av ei dame som ønsket å gjøre noe for de fattige barna i slummen i Argentina under ei finansiell krise for ca ti år siden. Offisiell statistikk sier at ca 60 % av barna i Argentina lever under fattigdomsgrensa. Organisasjonen er basert på frivillig arbeid. Penger til å dekke utstyr og mat til aktivitetene/ barna o.l. får de fra små donasjoner fra de som jobber som frivillig, pengeinnsamlinger, og donasjoner fra andre.

Siden 2001 har det vært ca 4000 frivillige fra over 70 ulike land innom L.I.F.E., og det virker som om de fortsatt rekrutterer tilstrekkelig med frivillige. Etter det vi har hørt, har de informasjonsmøte for nye frivillige to ganger i uka, og da vi var på et slikt møte den dagen vi kom til Buenos Aires, var vi over ti stykker der. Kjønnsfordelinga på rekrutteringa er dog litt skjev, med mange flere jenter enn gutter. Det må selvsagt legges til at gjennomstrømninga av frivillige er stor, da noen kanskje bare er innom noen uker mens de besøker byen. Andre kommer kanskje for en måned eller to for å gå på språkkurs og lære spansk, mens noen igjen blir værende mye lengre. L.I.F.E. ser ut til å være en organisasjon som appellerer til mange forskjellige mennesker. Jeg tror mye av grunnen til at den får såpass mange frivillige er at man slipper å betale enorme summer for å få lov til å jobbe som frivillig. Man betaler kun en relativt symbolsk engangsdonasjon ut i fra hvor lenge man ønsker å være (50 dollar, og du kan jobbe så lenge du vil), og i tillegg dekker man skyss og litt ustyr til hver aktivitet man er med på – ca 25 pesos (som er ca 37kr) per aktivitet. Arbeidet som frivillig i L.I.F.E. er og veldig fritt, da man ikke binder seg til å jobbe til bestemte tider, men kan velge selv fra uke til uke hvilke aktiviteter man ønsker å delta på. At det ikke er noe krav om å kunne spansk, er og en fordel for mange. Men det skal sies at man skulle ønske at man kunne det når man er der sammen med barna.

Som organisasjonens navn tilsier, jobber L.I.F.E for å gi barna i Argentina som er mindre priviligerte litt glede og håp. Målet er å øke barnas levestandard og bedre miljøet de bor i, og på denne måten gi dem muligheter for utvikling i positiv retning.

L.I.F.E. arbeider mest i slummen vest i Buenos Aires i samarbeid med suppekjøkken og ”samfunnssentre”. Det er aktiviteter hver dag i ulike områder av BA. Ca 10-12 frivillige møter opp på L.I.F.E.-kontoret hver gang, og deretter fraktes vi ut til området der vi skal ”jobbe”. Vi sitter ikke i bilen i mer enn kanskje 20 minutter, men det skjer enorme endringer i det som befinner seg utafor bilvinduet på disse minuttene. Fra bykjernen som i hovedsak består av pene leiligheter og hus med velstelte mennesker (mange av dem med spaklede ansikter og silikoninnlegg, enda flere av dem svært pene og med pene klær), hundepassere med kanskje ti hunder i bånd på tur i parken, og mennesker som spiser mat på restaurant, til hus som er mer små rønner og skur enn hus, hester, store mengder løshunder, jordgulv, fraværende elektrisitet m.m. Det vrimler av barn. De som kommer på aktivitetene til L.I.F.E. er vel mellom 2 – 14 år (pluss, minus). De minste er kanskje med som ”vedheng” på en storesøsters arm, mens de aller eldste kanskje helst sitter og ser på og er der mest fordi det er noe som skjer, for at de skal holde øye med småsøsken eller fordi de er nysgjerrige på de voksne (frivillige) som er kommet dit.

Etter det vi har hørt, har de fleste barna i slummen en familie og et sted å bo. Det er bare det at kvaliteten på miljøet er et helt annet enn i mange andre strøk. Fattigdommen ligger der som en stor verkebyll og forgifter mye av hverdagen. I følge folk fra L.I.F.E. er det stor mangel på gode rollemodeller for barna, og for svært mange av dem er rus og gjengmiljø framtidsutsiktene. En del av områdene sees på som så belastede at ambulansepersonell nekter å kjøre inn i dem. Lurer på om det var slike forhold disse menneskene så for seg da de flyktet fra uutholdelige forhold i naboland som Bolivia og Paraguay (mange av de som lever i slummen er herifra etter hva jeg forstod).

Hva kan så de frivillige unge voksne tilby disse barna? Er vi her kun for å føle oss snille og kommer naive og fjasete inn i disse menneskenes liv, herjer litt og tar noen bilder før vi drar videre på tur i Sør-Amerika eller hele verden for å oppleve nye ting? Ville det vært en bedre ting å donere penger til de fattige? Jeg tror det er vanskelig å svare på disse spørsmålene. Men mener bestemt at det MÅ gi barna noe når de kommer springende hver gang og gjerne vil at vi skal være lengre når vi drar. Om dette er en ting de venter på og gleder seg til, er det flott. Det er viktig å ha noe å glede seg til! Jeg sitter og igjen med et inntrykk av at foreldrene synes at det er greit. De sitter ofte utenfor husene sine og ser på, og en far kom t.o.m. bærende på sin sjenerte lille krøllete jente som ikke turte komme bort til oss alene.

Det jeg tror vi kan tilby barna er et avbrekk i hverdagen, et pusterom og en mulighet til kontakt med voksne som gjerne vil snakke med dem og gi dem oppmerksomhet. Vi skal være der for dem, på deres premisser og la de få lov til å være barn – nysgjerrige, ivrige, lekende, smilende, herjende og samtidig med et behov for en klem eller for å ha en voksen for seg selv ei lita stund. Bare den bekreftelsen på at man er en interessant person som noen vil være sammen med, som tegner ei tegning som noen vil se, som noen vil kaste papirfly sammen med eller holde i hendene og snurre rundt osv., tror jeg er med på å styrke selvfølelsen – en får en bekreftelse på at man er noe. Nå sier jeg ikke at disse barna ikke får det av foreldrene, for det vet jeg ikke noe om, men de er veldig ivrige etter å få det av oss også. De vil bli sett. Og vi er i den heldige posisjonen at vi kan gi dem det, for ei lita stund før vi drar hjem til oss selv og vår verden igjen. Forhåpentligvis kan vi også være gode rollemodeller som korrigerer ”stygg oppførsel” mot andre barn, får dem til å vente på tur eller sitte rolig og konsentrere seg om et spill eller ei oppgave eller lignende.

Samtidig er vi ikke snillere enn at vi slettes ikke gidder betale mer for skyssen enn det vi skal – selv om pengene sikkert hadde gått til noe bra. Vi vil så gjerne være snille, men har likevel på en måte nok med oss selv. Det er vanskelig å være konsekvent. Over alt på gata ellers også dukker det opp mennesker som ber om penger, det er barn (og også gamle mennesker) som sitter og selger grønnsaker hele dagen eller som ber om mat. Alle disse burde og selvsagt få noe. Dessverre er det ofte enklere å overse dem, selv om det stikker litt inni en når en gjør det. Allikevel liker jeg å tro at vi gjør noe gjennom å være frivillige for L.I.F.E. Og om alle gjør litt, blir det i hvert fall ikke verre. Så får det heller være at jobbinga også er en slags egotrip der vi og får mye igjen og kan ”føle oss snille”. Det er en opplevelse å jobbe med barn, og disse barna er intet unntak. Om man er slapp i varmen en dag og lite motivert når man sitter i 40 grader i bilen på vei til slummen, glemmer man dette med en gang man ser de forventningsfulle og smilende ansiktene til barna som enten venter på oss når vi kommer eller som kommer løpende når de ser bilen.

AKTIVITETENE:

Bursdagsfest organiseres en gang i måneden på hvert ”samfunnssenter” de arbeider med. Det er en fin opplevelse. Barna kommer strømmende til og får tegne og leke sammen med de frivillige. Ansiktsmaling står også på programmet – noe barna er veldig ivrige etter å gjøre; både å få malt sitt eget ansikt og å male på oss som er der og jobber. Det er mang et fint kunstverk på armer, bein og på smilende ansikter etter en bursdagsfest. Bursdagsfesten inkluderer og at alle barna som har bursdag den måneden får en liten gave, og det hele avrundes med utdeling av kake. Dette er barn som virkelig setter pris på den lille plastleken de får. Ei lita jente forrige gang, knuget om gaven sin som om den var den mest dyrebare skatt. Hun sprang bort og viste den til foreldrene før hun satte seg ned alene i en krok og bare holdt rundt den – fremdeles uten å ta av papiret. Lurer på hva hun tenkte der hun satt. Håper hun ble glad når hun endelig åpnet den.

Et annet tilbud L.I.F.E. har er mer skolerelatert og er enten ”engelsktimer” eller mer generelle ”skoletimer” der også matematikkoppgaver er tilgjengelige. En helg gjeng med barn står faktisk klar og venter på oss når vi kommer der med engelskoppgavene våre. De fleste barna går på skole om dagene, men etter det vi har hørt, er kvaliteten på skolen dårlig, og mange av barna går dit kun fordi de får et måltid der. Det er synd at det skal være så ulike muligheter for barn. Som ellers i verden er barn på ulikt nivå, og noen av barna her er virkelig smarte. Dessverre tror jeg at disse barna ofte har liten sjanse til å få brukt og til å få fram potensialet sitt. Vi er heldige som har et skolesystem der alle får tilbud om god opplæring i mange år i Norge. Men tilbake til Argentina; barna er skikkelig ivrige på å gjøre oppgaver, og også på å få hjelp og anerkjennelse mens de gjør dem. Vår oppgave under disse timene, er å sitte ved siden av barna og utfordre dem litt mens de gjør oppgavene, samt hjelpe dem om de lurer på noe.

Toy workshop er en aktivitet som jeg tror det er mest av nå i skoleferien (barna her har sommerferie nå), og som erstattes av mer skolerelaterte ting senere. Denne aktiviteten er til for å gi barna et pusterom og en positiv opplevelse med leking. De frivilliges oppgave er her å være tilstede for barna, se dem, gi dem oppmerksomhet, ha tid til dem, tulle og tøyse, pusle, leke, spille ball, snurre langtau, fargelegge sammen med barna eller sitte sammen med dem når de fargelegger osv. Disse elementene er selvsagt til stede i alle aktivitetene med barna! Det er og utdeling av melk, juice og frokostblanding.

På lørdager er det matlagingsklasser der mat tilberedes sammen med barna. Denne aktiviteten har jeg ennå ikke vært med på, men tror det ofte kan være en utfordring å finne noe som 10 – 20 barn kan være med å lage og som i tillegg skal lages uten komfyr / varme.

I tillegg drar frivillige fra L.I.F.E. en gang i måneden til en fattig landsby i jungelen i Misiones nord i Argentina. Folkene her får mat, klær, hygieniske artikler, undervisning om HIV/aids, hjelp til å rydde opp i byen ved blant anna å plukke og grave ned søppel m.m.

BIDRA?

Dersom du vil donere penger til L.I.F.E. generelt eller være "fadder" for et barn, kan du gå inn på http://lifeargentina.org/ og lese under der det står "donate". For kun 25 USD (= ca 145 NOK) per måned, kan du gi et fattig barn, som er så ufattelig mye dårligere stilt enn deg, et måltid om dagen, skoleutstyr og klær. TENK hvor mye bedre et lite barns liv kan bli for et beløp som er latterlig lite i løpet av en måned for oss i Norge. En tenker seg ikke om før man bruker 145kr til drikke og snacks for en kveld på byen eller på kino og godteri, men skal pengene gå til noen andre, bruker man med en gang mye lengre betenkningstid... Det bor utrolig mange barn i slummen, og en person kan såklart ikke hjelpe alle. Men om alle hjelper noen, kommer man et godt stykke på veien! 145 kr i måneden betyr kanskje lite for oss som var så heldige å bli født i rike Norge, men for barna her som har så minimalt med ressurser, betyr en slik sum så ufattelig mye mer! Et lite tasteklikk i nettbanken, og du kan bidra til å endre et annet menneskes liv. Hva er det å vurdere? Come on - you can do it!

L.I.F.E. har og bruk for klær, leker, puslespill og annet pedagogisk materiell som kan brukes under de organiserte aktivitetene.

Burde ha skrevet dette innlegget for lenge siden, men det er så mye enklere å fjase i vei om restauranter vi spiser på, parken vi soler oss i, trivelige gamle mennesker og god is. Når en skal skrive om noe så viktig som barn som lever under forhold vi ikke en gang kan forestille oss, om å burde eller å prøve å gjøre noe for andre, kreves litt mer... Ble kanskje bare overfladisk ”skravvel” i dette innlegget også. Vanskelig å skrive om det på den måten det fortjener å bli omtalt på. Det blir litt fjernt på en måte når man bare er innom noen timer en gang i blant for så å kjøre tilbake til de fine strøkene, ta seg en dusj også gjøre alle de tingene man gjør til vanlig i sitt flotte liv.

Dagen i dag i bilder

L.I.F.E. hadde et luksusproblem i dag med for mange frivillige til "engelsktimene", så vi gikk hjem igjen fra kontoret ca et kvarter etter å ha kommet dit, og stakk en tur på shopping i stedet.

Jenta på bildet under var et eneste stort smil da hun fikk med seg sin baby hjem fra musikkbutikken; en gitar (det ble ikke den blå på bildet, men en annen fin en). Så nå blir det trivsel i leiligheten!

Endelig sol igjen :D

Å møtes i BA = artig + en tur til Tigre

Denne uka dukket to venninner hjemmefra, som har vært ute og reist i 5 uker i Chile, Peru og Bolivia, opp i Buenos Aires! Ganske så kult at man kan møtes i en by så langt hjemmefra. Vi fikk to kjekke dager sammen før ei av dem satte kursen hjemover i dag.

Her spiser vi lunsj / middag på Café Mua



Lørdag kom endelig en dag med oppholdsvær (vært mye regn den uka her). Og fire jenter satte kursen mot en liten naboby kalt Tigre.

Tigre ligger 28km nord for Buenos Aires, noe som tilsvarer ca 1 time med tog, og er et av de mest populære stedene å dra for helga for byfolket. Men det er ikke selve byen de er ute etter, det er området rundt den; deltaet. Her møtes elver fra Paraguay, Argentina, Brasil, Bolivia og Uruguay i Rio de la Plata. Vannet drar med seg mye sedamenter som opp gjennom årene har dannet mange små øyer i deltaet. Disse er bosatt av mennesker som har båt som framkomstmiddel, og det finnes båter som fungerer som butikker og restauranter. All leira og sanda m.m. er og med på å gjøre vannet lattefarget.

Byen ble grunnlagt i 1820 og bosatt av europeere. Området ble populært på grunn av de næringsrike markene som gjorde det egnet til å dyrke mat, og fungerte også som en havn som frukt og tre/ skog ble fraktet fra. Frakta foregikk bl.a. oppover Parànaelva. Navnet Tigre kommer av at det av og til var tigre eller jaguare der som innbyggerne jaktet på. Tigre er fortsatt ei viktig havn for tømmer. Dette ser man og på markedet der det er mye møbler/ treting til salgs.
(Info fra wikipedia)

Nå framstår Tigre, som tidligere nevnt, som en oase for rekreasjon og fredelig avveksling fra storbylivet i BA. I helgene våkner byen til liv fart og fylles av folk som driver med vannsportaktiviteter (vannscoter, kajakk, roing, vannski m.m.), er på markedet Puerto de Frutos (her lå det gamle fruktmarkedet - i byens tidlige historie) eller hyler, snurrer og blir kvalme i fornøyelsesparken Parque de la Costa. Byen kan og by på museer; Museo de Arte Tigre som skal inneholde mye vakkert, Museo Historia Prefectura Naval Argentina og Museo Naval de la Nación som forteller om marinens historie.


Her er togstasjonen i Tigre

Å komme seg dit;

• Turen til Tigre fra BA kan billigst unnagjøres med tog fra Retiro stasjon. Der går man til den første terminalen; "The Mitre Station". Billetten koster 1,35 pesos for en vei (ta vare på billetten!). På toget gikk mange mennesker og delte ut lapper med beskrivelser av livet sitt preget av fattigdom i et forsøk på å få penger. Det var og salg av alt fra små kort til sokker og sjokolader. Dette toget når endeholdeplassen i Tigre etter ca en time. Toget går ofte - ca hvert 10. minutt så det ut som.
• Tren del la Costa, et elektrisk tog, er en mer idyllisk løsning med attraktive satsjoner og jeg tror det kjører nærmere sjøen. Toget starter i Olivos. For å komme seg dit, kan man ta toget fra Retiro stasjon, gå av på Mitre stasjon, krysse ei bru og gå på Tren de la Costa. Buss 59, 60 og 152 går også til Tren de la Costa. Toget går hvert 20. minutt.

Turistkontoret, som er åpent fra kl 9 - 17, finner man bak en Mc Donalds som man kan se fra togstasjonen. Kryss brua ved turistkontoret og kom til området Estación Flurial. Der finner man mange som leier ut båter eller tilbyr båtturer i deltaet.



Vi valgte å ta en 2-timers tur med "Catamaran" - den store båten du ser på bildet. Denne gikk 1330 (også på andre tidspunkt), og kostet 50 pesos (45 om man kunne vise fram togbilletten fra BA). På båten ble det solgt mat og forfriskninger. Båten kjørte rolig gjennom ruta du ser på bildet under. Det var avslappende å sitte der og se, og det passet bra på en dag der alle var litt trøtte og slappe. Hadde formen vært bedre og været fint, hadde det vært fint å padle kajakk i deltaet (det var mange som leide ut det) eller ihvertfall kjøre en mindre båt. Men det får jeg heller gjøre neste gang jeg er der.

Lonely Planet anbefaler å leie seg en egen båt slik at man kan kjøre i de mindre kanalene i deltaet og stoppe på restauranter o.l. underveis og også stoppe for å gå rundt omkring på små stier. Når vi spurte på turistkontoret, sa de at det kostet 200 pesos for en time med taxibåt som man hadde for seg selv, men det kan godt hende at man finner noe billigere også. Det finnes og bortgjemte steder i deltaområdet med steder som tilbyr overnatting - høres fint ut når man virkelig vil komme seg bort fra bylivet.

• Tres Bocas Neighborhood er en populær destinasjon, og man finner den ca 30 min fra Tigre med båt. Her kan man gå på smale stier og bruer og det finnes flere restauranter.
• Roma Negra er og en anbefaling i Lonely Planet. Dette er et roligere område med en mer naturlig setting. Reisetid; ca en time fra Tigre med båt.

På båten, klare for tur


Museo Casa, fotografering, vannscooter og KAJAKK!


En fargerik båt


Disse folkene med huset på påler har både egen brygge og sandstrand


Barna på brygga vinker til turistbåten




På motsatt side av elva så vi "Puerto de Frutos"

Etter båtturen og en lunsj, gikk vi til det gamle fruktmarkedet. Området har fremdeles noen få fruktboder på hverdagene, mens det i helgene og er fylt opp av andre markedsting inkl. trevarer/møbler og mye dilldall. Det tok ca 10 min å gå til fruktmarkedet, og man fant det om man fortsatte videre rett fram fra togstasjonen og forbi McDonalds med turistkontoret m.m. for så å ta til venstre etter ei stund. På veien til markedet gikk vi og forbi fornøyelsesparken og et casino. Ved casinoet fant man og stasjonen til Tren de la Costa.


Småkryp i en ball på en dyrebutikk


Parque de la Costa

Klokka sju tok vi toget tilbake til BA, og derifra taxi videre til den tidligere omtalte restauranten La Cabrera (her bør man huske å reservere bord tidlig på dagen!). Kelnerne var litt yngre og litt mindre koselige i dag, og vi fikk dessverre ikke kjærlighet på pinne etter fra "klubbetreet" da vi skulle gå derifra... Men maten var nydelig! Og siden vi var fornuftige nok til å dele en porsjon på to mennesker og å ikke kjøpe salat til forrett, ble vi akkurat passe mette også.




Jordbær = NAM!

Kort oppsummert; To fine dager sammen med supre folk!

I dag (søndag) har formen igjen vært litt laber, og det eneste som er kommet ut av dagen er en tur på Starbucks etterfulgt av kino. Vi så musikalen "Nine". At det er mange kjente skuespillere er ikke alltid et kvalitetsstempel. Ikke min favorittfilm.

Sykdom på reise

Tips fra dama på reisevaksinasjonskontoret før avreise:

• Kok/ rens eller kjøp vannet du drikker
• Unngå isbiter
• Puss tennene i rent vann
• Stek eller kok maten din godt
• Unngå rå skalldyr og halvstekt eller rått kjøtt
• Smittestoffene drepes ved koking eller steking. Hvis maten blir stående lunken, kan den forurenses på nytt.
• Spis kun frukt og grønnsaker som du kan skrelle selv
• Unngå salater
• Unngå melkeprodukter, mat tilberedt av rå egg (majones, desserter) og iskrem
• Vær nøye med håndhygienen, ta med Antibac el.l

Etter to uker der vi har fulgt noen av disse rådenen og latt være å følge noen av dem (hvem kan vel unngå å spise is, salat, melkeprodukter og frukt i et sommerland?), ville plutselig ikke magen mer. Den har nå vært lite glad i mat, brus og t.o.m. godteri (som egentlig er dens favoritt!) i tre dager. Da måtte "behandlingstips" for lite samarbeidsvillig mage som holder deg våken om natta og gjør deg energiløs og skrøpelig googles.

Her er tipsene når du først har blitt syk:

• En mage i trassalderen som ikke vil noe som helst, skyldes som oftest bakterier i forurenset mat og drikke som vi vanligvis ikke er vant til i Norge.
• Feber og kvalme, ev. med mageknip, hører ofte med i sykdomsbildet.
• Tilstanden går som regel over etter timer til dager.
• Dersom du blir veldig syk (høy feber, blod i avføring, går mye ned i vekt) eller tilstanden ikke går over i løpet av et par døgn, bør du kontakte lege.
• Husk; små barn er mer utsatt for uttørring enn voksne, så vær ekstra påpasselig her.
• FÅ I DEG RIKELIG MED VÆSKE!
• Kroppen mister mye væske, sukkerstoffer og salter/ mineraler. Alt dette må du til en viss grad prøve å erstatte.
• Reseptfritt GEM-pulver med sukker og salter som kan løses i rent vann er en mulighet det kan være verdt å prøve ut først ved akutt diare og ved stort salt- og vanntap.
• Ting som kan drikkes; søt te, risavkok, sukkerholdig mineralvann (helst uten kullsyre, ev. blandet med vann/sodavann så det ikke blir for mye sukke på en gang da det kan forverre diareen. Viktig med ekte sukker og ikke søtstoff!), blåbærsaft, syrnede melkeprodukter (små barn som ammer skal selvsagt fortsette med dette om de blir syke).
• Legemidler som gjør at du slipper å gå på do hele tiden; Imodium, Loperamid, Travello. Men disse bør brukes med stor forsiktighet og ikke over mer enn et par dager. Skal ikke gis til barn under 12 år eller gravide. (Funker dog veldig bra som symptomdempende! Et must å ha med i sekken på f.eks. lange bussturer el.l når man er ute på reise.)

• For å unngå å bli syk igjen; gå tilbake til toppen av sida og følg mathygienerådene der. Kanskje det er litt mer fristende å følge flere av dem etter å ha vært gjennom en kjip runde med en syk og lite kontrollerbar mage.

Heldigvis har det vært gråvær disse dagene, så da har det vært litt mindre fælt å sitte inne. Og bursdager og fester kan alltids "tas igjen" senere...

Trommeshowet igjen

En video av trommespillerne.

Gråværsdag

Overskyet og regnbyger ute = ferskente, oreo duo (oreokjeks med vanilje- og jordbærfyll, namnam) og skolearbeid inne.

Kick it for Haiti - søndag 31.01.10

Hva: en fotballturnering

Hvor: en park i Buenos Aires

Mål og mening; Samle inn penger til jordskjelvofrene på Haiti.

Hvordan; Fotballturnering i en park planlagt i løpet av de siste to ukene. Lagene betaler 200 pesos hver for å delta og oppfordres til å samle inn mer penger om de kan. I tillegg selges mat, drikke og snacks på arrangementet. Alt arbeid gjøres av frivillige fra L.I.F.E. Argentina, Pub crawl og Hype (de to siste er utestedkonsepter i BA). Premie til vinnerlag og til laget som samlet inn mest penger.

Kampene: Varighet ca ti minutter.

Lagene: Spillere fra veldig mange ulike land - alt fra blodseriøse folk som trener mye sammen og andre som skraper sammen et lag bare for å ha det litt artig. De fleste spillerne så ut til å være mellom 20 og 30år, og det var stor overvekt av gutter.

Parken ble pyntet med ballonger og faner.

Disse jentene gjorde en formidabel innsats som kjøkkengjeng og stod og solgte mat HELE dagen sammen med et trivelig ektepar fra BA. Gode hamburgere til 12 NOK og chorizo parrillero (argentinske pølser som ser ut som små tjukkpølser med mye rart inni) ble solgt til sultne deltakere og tilskuere.

Grillområdet ble satt opp kanskje 20 meter fra "huset" til noen mennesker som bodde i parken i noe som så ut som plastikktelt. Vi fikk pent beskjed om å være høflige mot dem siden vi så og si arrangerte fotballcup i bakgården deres. En stor kontrast til de andre husene rundt omkring parken og i det området av BA som vi bor og stort sett ferdes i!

Vi begynte dagen med å hjelpe til med å sette opp parken. Da arbeidsoppgavene skulle fordeles videre, endte fem av oss ( som egentlig meldte oss til å være personer som skulle holde styr på antall mål på en kamp) opp med å melde på et L.I.F.E-lag til turneringa i stedet. I tillegg fikk ve med oss to gutter som viste seg å være knallgode. Takket være dem kom vi oss videre fra gruppespillet og helt til bronsefinalen. Dvs at vi totalt spilte sju kamper. Det var i overkant av 20 lag som stilte totalt.

Heldigvis var været i dag kaldere enn på en stund og sola var byttet ut med skyer og regnbyger. Tror det ville vært grusomt å spille i over 30 grader og sol. Eneste ulempe med væromslaget er at myggen trives mye bedre i fuktig vær, og at en del av myggen i Argentina bærer med seg smitte som kan føre til Dengufeber. Men det er ikke noe stress så lenge man bytter ut solkremen med myggspray.

Uansett; Det var skikkelig gøy å spille fotball igjen! Det begynner å bli en del år siden sist...

Ovenfor er et bilde av fem av spillerne på laget vårt; Ida fra Norge, to brødre (flaut å være så dårlig på å huske navn!!) som bor i nærheten av Tigre (1 time unna BA), Katie som kom fra Australia i går og Cheri fra Texas. I tillegg spilte Naomi fra England og jeg på laget. Håper å få en kopi av lagbildet i løpet av uka. Tok dessverre ikke med kamera i dag, så har bare dårlige mobilbilder å legge ut.

Mens vi holdt på å rydde opp etter turneringa kjørte politibiler med sirenene på og lastebiler med folk i forbi parken. På vei hjem i taxi møtte vi på det samme opptoget (minus politibilene). Siden trafikken stoppet helt opp, gikk vi av taxien og ved siden av bilene. Det viste seg at det lokale fotballaget hadde spilt kamp og vunnet ett eller annet. Dvs at folkene på lastebilene var feirende supportere - alt fra barn med foreldre (de satt i et eget lite tog) til ganske fulle/marihuanarøykende og kjåkete mennesker. Det gikk og masse dansende folk med trommer ved siden av bilene.

Av en eller annen grunn endte vi opp med å klarte opp på lasteplanet og sitte på med dem den siste biten hjem. Morsomt å se på diverse dansing (en fyr som bevegde hele kroppen og ristet på flesket på en imponerende måte), og vi fikk og en klem av en gammel mann som stod frammerst og visstnok hadde spilt på landslaget under ei eller anna turnering (VM?) en gang på 70-tallet (?) og vært stor stjerne. Husker ikke navnet på ham heller. Heldigvis fikk vi hjelp til å klatre ned når vi ba om det, og kunne ta et bilde av dem fra leiligheten også. Det er bildet under, og det viser lastebilen vi satt på med et lite stykke.

Noe du ikke ville se i Norge kl 23 om kvelden!

Fra leiligheten hørtes plutselig trommer og sang /rop. Det viste seg å være en gjeng med mennesker inkl. noen små barn, som sang og danset og ropte ting opp mot en leilighet på andre sida av veien. Folk sprang ut for å se på og danse. Noe slikt ville neppe kunne skje i Norge uten at sinte naboer hadde kommet ut for å kjefte, blitt irriterte for at unger som sov ble vekket (her slipper de jo akkurat det problemet da det ser ut som om barna er oppe like seint som foreldrene / de tar de med seg ut på slike stunt), eller ringt politiet. Etter omtrenet 15 min med showing gikk de. Et morsomt innslag.

La Bomba de Tiempo

Fredag kveld (etter spanskkurs og "englishlessons" for barn gjennom LIFE) gikk turen til "Ciudad Cultural Konex", et kultursenter som ligger i Sarmiento 3131 i Buenos Aires, der showet "La Bomba de Tiempo" begynte ca kl 0100.

Taxien på vei bortover ble kjørt av en koselig bestefaraktig mann som gjentatte ganger ville forsikre seg om at vi ikke kom til å gå alene og at vi måtte ta taxi og ikke gå i området vi skulle til. Han anbefalte og en restaurant som vi kunne spise på før vi dro dit.

"Ahh!! Spise!"

Søte små brødting som snacks og god laksemiddag!

Da vi kom bort til kultursenteret ble vi stående i ei mange hundre meter lang kø bestående av både unge og gamle. Det var visst mange som ønsket å få med seg denne ekstrakonserten (de har egentlig bare et show i uka, og det er på mandager), og det tydet på at anbefalinga fra ei jente i LIFE (som elsket showet og sa at vi MÅTTE gå dit) var berettiget. Mens vi stod og ventet kom ei jente som så skikkelig uskyldig ut bærende på ei pickninickkurv og spurte oss smilende om vi ville kjøpe marihuana. Litt senere kom ei anna jente gående med "spesiallagde" brownies...

Kultursenteret viste seg å minne om "Studentersamfundet i Trondheim", bortsett fra at mye av området ikke hadde tak over seg. Det var flere barer og konsertscener, mye folk og sykt varmt! Trommefolkene spilte kul musikk, og en del folk danset - noe at det er utrolig at de greide da temperaturen lå på kokepunktet! Vi svettet så det rant av oss selv om vi stod i ro. Noen "dusjer" ute som sprayet ut vann (minnet om yr) var en smart innstallasjon under disse forholdene. Vannflaska var og et must.

For en times tid siden booket vi forresten flybillett til Cusco (i Peru) den 15. mars og billett tilbake til Buenos Aires fra La Paz (i Bolivia) den 26. mars! Dvs. at vi er klare for Machu Picchutur om halvannen måned og får samtidig se to nye land. Det blir kjempespennende! Idas kjæreste har gjort råbra reaserch ifht flybilletter, så vi fikk dem til ca 2800 NOK tur/retur, og og ifht guidet tur til Machu Picchu (Inka-trailen) som koster ca 1800 NOK. Håper bare lokalbefolkningen der borte får den hjelpa de trenger for å overleve nå, og at forholdene bedrer seg snart etter det voldsomme regnværet og rasene.