2. søndag i advent

Da er årets andre adventsfrokost nesten klar. Vasskringler er bakt (oppskrift trykk HER) og bordet er dekket. Nå gjenstår det bare å hente gjesten som bor litt lengre nede på Byåsen og å skjenke varm sjokolade i koppene. Ønsker alle en trivelig adventssøndag!

Advent

Ventetiden fylles med stikking, levende lys, pepperkaker og graut. 

Et tynt snølag lager julestemning ute. 

1. desember

Det er første desember -  i dag!

I dag er det første desember! 

Alle nissunger må - 
åpne lukene nå, 

det er første desember idag!

Nedtellinga til jula er herved i gang. Å dele ut kalendere er trivelig! 

I kveld byr ei venninne på førjulsstemning med julegrøt, gløgg og pepperkaker.

Flakskalender til meg selv 

1. søndag i advent!

Første søndag i advent er allerede her! Dagen ble markert med et tynt snølag på bakken ute og boller og kakao til frokost inne. Endelig ser det ut til at vinteren nærmer seg! Om noen dager begynner også nedtellinga til jul, blant annet gjennom daglig åpning av adventskalenderen. Kalenderen til Mamsen kom på plass på stua i natt. Gleder meg til å komme i gang med julebaksten etter unnagjort kursuke i Trondheim. Jeg liker desember!

Søte gavetips

Søte julegavetips som skaper en illusjon av natur innendørs:

Korketavle 

Fuglenøkkelring med nøkkelhus

Begge bildene er hentet fra nettbutikken http://www.kinu.no

Fulle lesesaler

Adressa.no skriver om fulle lesesaler på NTNU Gløshaugen. Det er ikke et nytt fenomen. Gjentatte eksamensperioder har en måttet komme på skolen i sjutida i november / desember. Halv åtte er lesesalene stappfulle. Selv om det kan være en fordel å være nødt til å komme i gang tidlig om morgenen, er det for dårlig at en ikke har mulighet til å sitte på skolen å lese. Det er bra at NTNU lover å åpne flere rom for lesing nå når innspurten er i gang. Litt morsomt er det likevel dog å registrere at det er flere enn meg som er et skippertakmenneske.

Lange lesedager kan være ei utfordring, men samtidig gir det ei ega stemning på førjulstida. Leser man sammen med noen, blir det i tillegg til en intensiv leseperiode også en periode med mange koselige skravlepauser og etter hvert en ganske merkelig humør (alt annet blir morsomt når dagene består av pensumlesing). Eksamensperioden pleier også å bli en god treningsperiode. Å kunne ta seg en tur på en time på treningssenteret like ved skolen litt utpå ettermiddagen, har brukt å være en fantastisk kjærkommen pause i lesesalen. Fysisk aktivitet er god motivasjon for lange lesedager!

I år er det første november og desember uten eksamenslesing fra morgen til kveld på seks år for min del. Selv om hovedpraksisen byr på lange og slitsomme dager på jobb, er det godt å ha tid til julegavelaging (strikking) og avslapping om kveldene og i helgene. Hver fase i livet har sine goder.

Navnefest

Søndag var det navnefest i regi av Humanetisk forbund i Olavshallen i Trondheim. 12 søte små ble båret opp på scena av stolte foreldre. "Lykkeliten" og "Vi har ei tulle" ble sunget i salen, taler ble holdt og tre musikanter hadde fine innslag. Smårollingene oppførte seg eksemplariske. Etterpå var det selskap med middagsmat og kake. Det var ei trivelig feiring!

Sjokoladekake og elefantkort

Do it yourself

Etter å ha sett et par bekjente med glitrende peacemerkesmykker, sjekket jeg prisen på dem på internett. Den lå på hele 400kr. En tur på Pandruo hobby førte til innkjøp av rosa glassperler, skinnreim og ståltråd. Totalt kostet det ca 130 kroner.  Å lage smykket viste seg å være lekende lett. Ei tang var det eneste nødvendige smykkemakerverktøyet. Resultatet ble akkurat slik som jeg ville ha det. I helga ble smykket brukt til en svart blondekjole da jeg var i navnefesten til en nydelig liten gutt.

Visdomsord

Høstmuffins

Muffins med blåbær, kokesjokolade og valnøtter

Lekende lett med 1-2-3-muffinspose (lyse) eller ei god lys grunnoppskrift på muffins. Lag muffinsrøra, tilsett hakkede valnøtter, blåbær (frosne el ferske) og hakket kokesjokolade. Stek i ovnen, avkjøl og nyt!

Skoleuke i Trondheim

Denne uka er det pause fra praksisen, og jeg er tilbake på skolebenken i studiebyen.

Strikking og kakao på forelesning

Det er småkaldt høstvær ute. Ettersom det er ei stund mellom hver gang jeg er her, er det kjekt å få vært mye sammen med kjente og kjære som fremdeles bor i byen. Det går litt i ett. I går spiste Mormor og jeg klubb på Tavern (ved Sverresborg museum). De har det som dagens middag hver tirsdag. Det er et gammelt, koselig sted med god mat. Anbefales!

Potetball med sirup og bacon.

Etterpå var ei venninne og jeg på kino og så "Crazy, stupid love".  Det var en litt snodig, men ganske morsom og bra film som har fått 7,8 i karakter på imdb.com.

Bilde fra ei nettside

Bilde lånt fra: www.consuming.co

En ny godtefavoritt på kino:

Mandler som er røstede

og karamelliserte med

sjokolade utapå.

I kveld er det åpningskonsert for UKA 2011 i Dødens dal. I morgen frister en rolig og avslappende innehøstkveld med levende lys, pledd, te og strikking.

Høsthelg i Trollheimen

Tidlig lørdag morgen satte jeg meg i bilen og satte kursen i retning Oppdal. Morgenen var nydelig, og jeg måtte stoppe flere ganger på bilturen for å ta bilder.

På Oppdal møtte jeg resten av turfølget. En tur innom Coop utstyrte oss med rikelig med mat og snavvel. Vi var klare for tur. Veien gikk til Gjevilvasshytta (bomvei 50kr). Hovedhytta var stengt nå, men vi tok av senger i den lille selvbetjente hytta (10 senger totalt). Etterpå bar det ut på tur. 

Blåhø 1671 moh - lørdag

Kart fra norgeskart.no

Siden klokka allerede var litt mye før vi kom oss ut, valgte vi å ta bilen et lite stykke fra Gjevilvasshytta (et par kilometer) og mot vestenden av Gjevilvatnet. Her kunne vi parkere på en stor parkeringsplass hvor det gikk sti mot Blåhø og Trollheimshytta. Været var strålende, og vi kunne gå i singlet eller bikini på begynnelsen av turen. Rundt oss var vi omgitt av vakre farger. 

Røde og gule fargeklatter

Øverst til høgre: Utsikt fra Gjevilvasshytta.

Øverst til venstre: På vei opp fra Blåhøtjønna

Utsikt mot Gjevilvatnet

Ruta vi gikk - sånn cirka.

Vi fulgte ruta mot Trollheimshytta opp til vi møtte elva som går fra Kamtjønnin / Blåhøtjønna. Her valgte vi å gå opp til Blåtjønna og fortsette opp ei lita bratt side opp mot der Speilsalen lå før. Det lå nå bare litt snø/is der. Videre gikk vi oppover mot "ryggen" i stein/ur og opp på toppen. Det var litt løst å gå den bratte skråninga opp forbi isen/ snøen, men vi syntes det var greit å gå der når vi gikk ved siden av hverandre / nær for å unngå å løse ut steiner på hverandre. 

Forbi der Speilsalen lå før.

Vi gikk opp til venstre for den venstre snøflekken på bildet.

Den siste biten opp mot toppen ser en på bildet under. Skyene hadde tatt overhånd, og sammen med litt yr og vind gjorde været det litt kjølig på toppen. 

Siste bit opp mot toppen.

Geolog på tur.

Øverst til høgre: På toppen!

Nederst: På vei ned mot Kamtjønna.

På vei ned fra fjellet, gikk vi mot Kamtjønnin. Vi måtte følge ryggen et stykke videre fra toppen før vi kom så langt bort at det ble slakt nok til at vi kunne skrå ned mot vannene. Fra Kamtjønnin kom vi inn på merket sti. Denne fulgte vi over bekken fra Kamtjønnin/ Blåhøtjønna, og kom inn på stien vi hadde gått opp. Vi rakk akkurat ned til bilen før det ble helt mørkt. 

Turen tok totalt ca 8 timer. I følge www.ut.no er løypa tur/retur Gjevilvasshytta, Kamtjønnin, Blåhø ca 20 km. Jeg vet ikke helt hvor langt det ble med den runden vi tok. 

Vel tilbake på hytta, ble vi møtt av seks andre turmennesker. Rondane viltgryte med potet og tyttebær smakte himmelsk. Kvelden ble avsluttet med litt snavvel og skravvel før vi trøtte gikk i seng. 

Mat er viktig på tur: Middag og frokost (egg og bacon).

Storhornet 1589 moh - søndag

Nok en strålende høstdag. Temperaturen hadde sunket noen hakk, og lufta var skarpere denne dagen. Vi hadde ikke allverdens med tid før vi måtte sette kursen mot Trondheim. Dagens turmål ble derfor Storheia. Vi kjørte fra Gjevilvasshytta og nesten ned til Jokeren som lå like nedenfor der bomveien til Gjevilvasshytta startet. Der tok vi oppover mot Breen gård, hvor det er parkering. 

Turen opp mot Storhornet gikk først på sti opp ei li, på "Veslehornsida" av en bekk. På ca 1000 moh krysset vi over bekken og fulgte sti et lite stykke, før stien forsvant og vi gikk i lyng forbi et par "hauger" og i ur den siste biten opp mot toppen. 

På vei oppover mot Storhornet

På toppen skrev vi navnene våre i boka som ligger inne i steinhytta der, tok toppbilder og nøt utsikta. 

Veien ned igjen gikk samme vei. Hele turen tok i underkant av 4 timer. Vi fikk akkurat tid til en kake- og kaffepause i sola på ei grasslette i Oppdal sentrum før vi kjørte til Trondheim. 

Gjengen på tur

Ukene flyr

Nok ei uke har gått i rekordfart. Jobben/praksisen er spennende, og arbeidsdagene kan fort bli lange når det er mye å sette seg inn i. De siste dagene har det vært sommervarme og sol, men den klare og skarpe høstlufta gir et annet preg på omgivelsene enn en varm sommerdag gjør. Yr.no lover finvær også i morgen (den siste soldagen på lenge?). Vi satser på fjell- og hyttetur i Oppdalsområdet siden det blir på veien til Trondheim hvor jeg må på skole/kurs neste uke.

Helgas anbefaling:

Kom deg ut og nyt de varme fargene på trærne, sola og den klare lufta!

Tre på vei hjem fra jobb.

Luksus fra hagen

Det er luksus å kunne plukke nydelige, knasende og akkurat passe sure epler, samt gode, søte plommer fra hagen og ta med på jobb om dagene!

Padlehelg på Rangøya

Etter et knapt døgn i Trondheim, gikk turen til Rangøya (Averøy kommune). Vi bodde i ei rorbu med kjærestens familie - inkl. en skjønn baby på seks måneder. Det ble en minipadletur begge dagene. Øya var full av padlefolk da det var padletreff der. Mange lekte i bølgene og søkte utfordringer ut mot havet. Vi holdt oss inni "skjærgården". Der var vannet rolig og fint.

Morgenstund

Dørstokkmila

Av og til er dørstokkmila ENORM. Et kne som ikke har virket, har gjort at jogging har vært uaktuelt siden juni. En skulle tro at en så lang pause gjorde en supermotivert til å komme i gang igjen, men dengang ei. Tanken på at kneet kanskje kom til å slå seg vrangt igjen, har gjort at det fristet lite å forsøke. De siste to ukene har det hengt over meg nesten hver dag etter jobb: Jeg burde vært ute og testet kneet og fått rørt litt på skrotten.

I dag kom jeg meg endelig ut. Det var som det alltid er når man først er kommet i gang, nemlig godt! Selv om kroppen var rusten og pusten gikk som en blåsebelg, holdt kneet nesten hele veien. Lykke! Nå nytes kvelden med god samvittighet. Forhåpentligvis er dørstokkmila høvlet ned for ei tid framover.

Norge på tvers

Etter å ha lest om "Norge på tvers, 63 grader nord" i fjor sommer, planla vi egentlig å gå turen ei langhelg i september. Sykdom og lignende satte en stopper for det. Turen ble derfor et hovedmål denne sommeren. Vi bestemte oss for å begynne den 29. juli, og forsøke å gå turen på ca fem dager. Det går an å kjøpe ulike "Ekspedisjonspass" hos turistforeninga som inkluderer overnatting og i noen tilfeller både kost og losji, ekspedisjonspass, ei t-skjorte m.m. Dette ville imidlertid ikke lønne seg for oss siden vi ikke skulle bruke sju dager, og forsøke å gjøre turen billigst mulig ved å overnatte mest mulig på ubetjente hytter. Tidsanslagene under er fra turistforeningens sider, og vi holdt oss i underkant av dem.

Planen var å gå fra svenskegrensa til Stjørdalen, selv om turen egentlig er beskrevet gått i motsatt retning. Vi vurderte det som best å gå denne veien da turen går fra svenskegrensa til Stjørdal, og mens det gikk buss to ganger om dagen til Stugudal, er det enklere å treffe på en buss eller et tog til Trondheim fra Stjørdalen etter endt tur. Ettersom jeg var svært spent på hvordan det ville gå med knærne mine på en såpass lang tur, ble alternative "fluktruter" til sivilisasjonen notert ned for hver hytte (fra Turistforeningen sine sider). 

Dag 1: Fredag ettermiddag

• Nedalshytta - Svenskegrensa - Nedalshytta: ca 1 mil.

Fredag ettermiddag etter siste vakt på årets sommerjobb,  hadde vi tenkt å ta bussen til Stugudalen som gikk kl. 1615 fra Trondheim sentrum. Fra Stugudalen er det ca 2 mil å gå til Nedalshytta langs en grusvei. Denne biten er ikke en del av "Norge-på-tvers-turen", men ei transportetappe til startpunktet. Vi ble av turistforeninga tipset om at det kanskje gikk an å haike fram til Nedalshytta fra der bussen stoppet også. Heldigvis slapp vi både buss og de 23 kilometrene til Nedalshytta fordi vi ble kjørt helt fram av en snill onkel (ca 2,5 timers kjøretid fra Trondheim - E6 til Stjørdal, så Rv 705 til Stugudal). Vi begynte derfor den første ettermiddagen på tur med å gå tur/retur Nedalshytta - Svenskegrensa uten sekk. Det var litt yr denne kvelden, og den mila vi gikk var ei grei.

En bit av Nedalshytta

Nedalshytta: 

• Betjent, 780 moh, 60 senger.
• Ungdom/ voksen 135/265 kr for overnatting (430/690 kr for fullpensjon, 300/475 kr for overnatting, frokost og matpakke).
• Telefon: 9536403

Dag 2: En lang lørdag

• Nedalshytta - Storerikvollen: ca 6 timer, 22 km.
• Storerikvollen - Ramsjøhytta: ca 5 timer, 18 km.

Neste morgen våknet vi til overskyet vær. Vi spiste matpakkene vi hadde smurt dagen før, og la i vei. Dagsplanen var å slå sammen to etapper, for å slippe å ligge på nok ei betjent hytte. Det vil si at vi hadde 4 mil foran oss. 

Myggsprayen ble ivrig brukt da det krydde av mygg rundt oss mens vi gikk den første slake stigninga. Etter at vi kom litt opp og det ble luftigere, forsvant myggen. Lemenene var derimot i flertall. De løp fram og tilbake rundt oss. Noen løp ved siden av og under planker som var lagt ut for at vi ikke skulle bli blaute i myra, andre la seg ned og kjeftet og peip mens de så opp på de to skumle skapningene som kom gående. Jeg har aldri sett så mye lemen før. Vi bestemte oss fort for at vi helt klart skulle følge Helsedirektoratets anbefalinger om å koke ALT vann før vi drakk det, for å ikke stå i fare for å bli smittet av harepest via lemenene (bakteriene dør visst på 50 grader, men det er greit å koke vannet ordentlig). Etter hvert slakket terrenget ut, og vi kunne se neset som hytta lå på. Vi krysset en bekk og ei elv, og det ble lange partier med klopplegging (planker) før vi krysset helårsbrua over Djupholma (her så det ut til å være ei fin sandstrand) og gikk de siste bakkene til Storerikvollen. Storerikvollen er ei trivelig hytte som ligger fint til med utsikt utover vannet. De ansatte hadde i tillegg pyntet med en stor bukett markblomster på trappa. Idyll!

Like før Storerikvollen       Foto: Turid

Storerikvollen:

• Betjent, 796 moh, 65 senger.
• Ungdom/ voksen 135/265 kr for overnatting (430/690 kr for fullpensjon, 300/475 kr for overnatting, frokost og matpakke).
• Telefon: 91650664
• Eventuell adkomst: Med bil eller buss til Ås i Tydal, videre med bil eller taxi langs bomvei til p-plass ved Sjursvollen, derifra 4 km langs vei eller sti inn til hytta.

Storerikvollen      Foto: Turid

Foto: Turid

Inne på Storerikvollen tok vi oss en velfortjent pause i et par timer. Motivasjonen for å gå nesten like langt videre, var ikke akkurat helt på topp da vi ankom hytta. Etter at vi oppdaget at sola skein ute, kviknet vi derimot til, og fant ut at det var for dumt å sitte inne i finværet. Vi fylte på vann fra kranen på hytta (rent!), tok sekkene på ryggen, snørte på oss skoene og ruslet videre. Etappa mot Ramsjøhytta fulgte først en skogsvei en og en halv kilometer, før vi tok av inn på en setervei. Denne fulgte vi til Sankåvollen. Terrenget var lettgått, været fint, og landskapet idyllisk med trær og noen små vann. Videre gikk vi veien nordvest mot Ramsjøhytta i åpent, variert skogsterreng. Etter å ha passert hytter ved Skarpdalsvollen, kom vi inn epå veien mellom Ås og Finnkoisjøen. Denne fulgte vi 1 km sørover før  vi igjen tok av på en sti. Denne avkjørsla var litt vanskelig å finne, da vi måtte følge veien litt lenger enn vi hadde sett for oss. Stien gikk over helårsbru over Lødølja. Det var litt våt myr, og en del gjørme på stien som gikk innover mot Ramsjøhytta. 

Klokka var vel ca halv ti på kvelden da vi ruslet inn på hyttetunet. Hytta ligger nydelig til ved Ramsjøen. Det var utrolig godt å vaske slitne bein i bekkevann og komme seg inn på hytta. På hytta satt en gjeng damer i femtiårene og spiste middag da vi kom. Vi fyrte opp gassapparatet og lagde oss Meksikansk gryte med bogskinke (ble en ganske salt kombinasjon). I tillegg fikk vi noen rester fra de andre som vi fylte på med: Erter og potetstappe. Mette og fornøyde krøp vi til køys etter å ha skravlet ei stund og oppdatert oss gjennom ei avis som hyttevakta hadde med seg.

Ramsjøhytta, Ramsjøen, Fongen og Turid!

Ramsjøhytta:

• Selvbetjent, 775 moh, 24 senger.
• Ungdom / voksen 100 / 200 kr.
• Alternativ adkomst: Lettest adkomst fra Ås i Tydal, bomvei til Skarpdalen, 4 km langs sti i hytta. Fra Bjørneggen i Meråker er det ca 15 km i lett terreng inn til hytta.

Dag 3: Søndag / turens luksusetappe

• Ramsjøhytta - Schulzhytta: 5 timer, 16 km.

Ettersom det ble langtur på lørdagen, skulle vi denne dagen nyte ei kort etappe og kjøpe oss middag på  Shulzhytta da vi kom fram. Sola skein fra før vi stod opp om morgenen. Ei blid og trivelig hyttevakt, spurte oss litt om toppturen man kan gå til Fongen, før hun ønsket oss god tur til Shulzhytta.

Fra Ramsjøhytta krysset vi over bekken som renner ut fra Ramsjøen, og fulgte merking på østsida av vannet. Stien fulgte vannet, før det ble ei slak stigning og litt ur opp til Ramskardet (her kan man ta av opp til Fongen om man vi gå over den). Videre fra Ramskardet passerte ruta på nordsida av Triknattene og Ramåa. Noe stigning. Etterhvert svingte stien nordover, og vi måtte gi tapt på  noen høydemeter ned skogen til Svenskemoen. Videre kom vi til et stikryss mot Gæslihytta, og krysset senere ei helårsbru over elva Rotla. I dette området var det landskapet nydelig med litt skog og en bekk som slynget seg bortover i solskinnet. Et finfint sted for å ta en pause, lufte svette føtter og sko og nyte sola. Den siste delen inn til Shulzhytta gikk gjennom gran- og furuskog.

Vi ankom hytta i god tid, og nøt ettermiddagen i solveggen med diverse lesestoff fra hytta. På forhånd var det bestemt at vi skulle spandere på oss hyttemiddag denne dagen. Vi endte derfor opp med å spise rømmegraut og spekemat sammen med et tysk par og to svette, gamle, spreke "kailler". Etterpå var det "kanelbollekake" (hvetestang) i peisestua. Snavvel! Hytta hadde også en dusj. Den lå nede i et kaldt, mørkt kjellerrom. Det var godt å få dusjet av seg myggmelk-, svette- og solkremimpregneringa vi hadde brukt dagen på å sette inn kroppen med.

Schulzhytta:

• Betjent, 547 moh, 30 senger.
• Ungdom/ voksen 135/265 kr for overnatting (430/690 kr for fullpensjon, 300/475 kr for overnatting, frokost og matpakke).
• Eventuell adkomst: Kreves en dagsmarsj inn til hytta uansett hvor man kommer fra. Korteste adkomst fra parkering på Blekåa. Avkjøring fra Hyttbakken, 5 km øst for Selbu. Alternativt fra Bjørneggen i Meråker (nord), eller fra Græsli i Tydal (sør). Buss til Meråker eller Tydal.
• Telefon: 92603333

Dag 4 - En sammenslåingsdag

• Shulzhytta - Prestøyhytta: 5 timer, 16 km.
• Prestøyhytta - Kvitfjellhytta: 5 timer, 12 km.

Vi var tidlig oppe og ble også denne dagen møtt av sol. 

Fra Shulzhytta fulgte ruta merking mot Bleka/ Eljegjerdet vestover de første 3 km. Ruta tok så av nordover og det var noe stigning i østsiden av Høgfjellet. Videre gikk vi forbi en rekke små vann vest for Smørfjellet, og passerte etter hvert Høystakktjønna på østsida. Ei bru gjorde at vi kunne gå tørrskodd over ei elv som lå øst for Stubbvollen. Etter brua, lå en bakke som først så veldig bratt ut, men da vi begynte på stigninga, viste det seg at det gikk fort å komme på opp til "toppunktet" på stien. Denne høgden holdt vi helt til fram til Prestøyhytta. Hytta lå på skoggrensa på ryggen vest for en liten bekk som vi måtte krysse. 

På hytta ble det lunsjpause, sjokolade og avslapping i sola. Vi møtte på to spreke nederlandske damer i 50-60-årene, som pleide å gå i fjellene i Norge om sommeren. De likte naturen, men syntes det ble litt for varmt å gå i sola. (Ikke ofte en hører turister kommentere at vi har det for varmt her i Norge!).

Prestøyhytta:

• Selvbetjent, 620 moh, 12 senger.
• Ungdom / voksen: 100/ 200 kr. 
• Alternativ adkomst: Fra Rv 705 ved Garberg bru i Selbu mot Børdalen. Gode parkeringsmuligheter på Vekta ved enden av Børdalsveien. 6 km delvis plankesti langs Stråsjøen (ikke T-merket). Derfra er det fin sti opp til hytta. 

Etter ei stund med pause, var det på tide å ta fatt på dagens andre etappe. Først steg ruta opp mot vestida av Gråfjellet og øst for Grønfjellet. Her kom man litt opp på fjellet, og terrenget var lettgått på fast underlag (berg). Vi ble så opptatt av å skravle at vi mistet merkinga ei lita stund, men fant heldigvis riktig vei igjen etter å ha lett ei stund. Videre gikk merkinga nedover og inn i skogen. Terrenget ble variert og åpent med vekselvis myr og skog. Omtrent 3 km etter skoggrensa svingte stien vestover, og etter hvert krysset vi ei elv over ei bru. De siste 3 km inn til hytta fulgte vi stien vestover.

Det var ettermiddag da vi kom fram til hytta. Etter at blaute ting var hengt opp, var det første vi gjorde å sjekke proviantlageret. Vi hadde nemlig latt være å kjøpe kokesjokolade på Prestøyhytta fordi vi tenkte at det var like greit å gjøre det på Kvitfjellhytta. Det viste seg at proviantlageret ikke inneholdt en eneste liten sjokoladebit! Litt skuffa endte vi opp med hver vår pakke Ballerinakjeks som vi gomlet innpå. Etter at sukkerhungeren var dekket, gikk vi noen hundre meter tilbake i den retningen vi kom fra, for å hente vann og bade. Det var myraktig, ganske brunt vann i "bekken", og det var skikkelig varmt og godt å bade i. "Rene og pene" ruslet vi opp igjen til hytta og lagde oss middag. Det ble også tid til litt radio og kortspill før lakenposene ble rullet ut. 

Kvitfjellhytta:

• Selvbetjent, 505 moh, 11 senger.
• Ungdom/ voksen: 100/ 200kr.
• Eventuell adkomst: 14 km merket sti både fra Vindsmyra i Selbu og Ytteråsen i Elvran. Alternativt kan man gå fra Sondalen ved Vestre Tverrsona, ca 5 km i noe kupert terreng. Det er også merket sti fra veien til Hegra festning, ca 23 km i variert terreng. Man går da forbi Flaksjøen. Gode parkeringsmuligheter fra alle startpunktene.
  

SOL!!
Schulzhytta nederst til venstre, Dag 4 nederst til høgre

Dag 5 øverst til høgre.

DAG 5 - Innspurten

• Kvitfjellhytta - Stjørdal: 34 km, 8 timer.

Fra Kvitfjellhytta gikk vi mot stideling ved Vestre Tverrsona. Videre passerte stien etter hvert nord for Gråvatnet, før ny stideling og over Ertsgardfjellet. Vi gikk over åser og ganske mange myrer, og passerte en gammel boplass ved Lillefjell (her sto det skilting med pil opp til restene av boplassen). Det var litt trått å gå der det var myr. Etter en god del timer, kom vi fram til Flaksjøen. Dit gikk det en grusvei, og det lå mange hytter rundt vannet. Det var lunsjtid, og vi satte oss ned på en benk og spiste det som begynte å bli siste rest av både matpakker og snavvel. Etterpå tok vi et bad i vannet. Noen jenter vi på stien dagen før, hadde fortalt oss at det lå en butikk og en bensinstasjon etter Hembre gård. Der hadde vi bestemt oss for å kjøpe is. Da vi gikk på grus/skogsveien fra Flaksjøen, spekulerte vi på hvilken is vi skulle kjøpe oss. Etter å ha gått over ei lita hei, kom vi inn på en asfaltvei som slynget seg nedover åssida. Til slutt kom vi helt ned på hovedveien. Vi passerte Hembre gård, og var henrykte over at isen snart nærmet seg. Men så skjedde det noe merkelig: Vi gikk og gikk. Hvor ble det av butikken? Til slutt fikk vi spurt ei eldre dame som var ute på sykkeltur og stoppet for å slå av en prat med oss turgåere. Vi hadde gått feil! Dersom vi skulle kommet til butikken måtte vi tatt av, og gått over til andre sida av elva som rant innover mot Stjørdalen. Det var som om all motivasjon forsvant ei lita stund. At knærne begynte å slå seg vrange for første gang på turen, gjorde ikke saken bedre. En pause i veikanten måtte til. Fjellskoene ble tatt av, og med en Ballerinakjeks i magen og crocks på føttene fortsatte vi på den siste drøye mila inn til Stjørdal sentrum. Det begynte å bli kveld da vi krysset veien over til torget på Stjørdalen.

Da vi kom til sentrum, måtte vi selvsagt gå helt bort til fjorden for å "komme i mål". Ved vannkanten var det leirebunn. Vi fikk tatt "målfoto", og jeg måtte grave opp igjen crocksene som leira hadde sugd til seg. Slitne og fornøyde gikk vi på Coop og kjøpte oss litt mat og hver vår is. Så gjenstod det bare å ta bussen tilbake til Trondheim. 

Framme!

Kort oppsummert: 
Terrenget er snilt og behagelig å gå i. Det er luksus å gå fra hytte-til-hytte med kun lakenpose som overnattingsutstyr. Vi var knallheldige med været! Solkremen og myggmelka ble flittig brukt. Vi møtte flere godt voksne damer enn menn som var på hytte-til-hytte-tur. Mange av de vi møtte var på samme tur som oss, bare motsatt vei. Det var fullt av lemen i fjellet. Alt vann ble derfor kokt.

Livet er herlig når man vandrer ute på merkede stier og kan tenke på alt- og ingenting. Det er ikke vits å stresse med noe som helst. Man kan ikke gjøre annet enn å gå, spise, ta pause og gå videre igjen. Frihet! Samtaleemnene varierer fra hva man håper å få til middag og når neste sjokoladepause skal være til politikk og framtidsplaner. Det er morsomt å se hvor skuffet og akutt slapp man kan bli av å ikke få kjøpt is, etter å ha gått i mange mil og gledd seg til isen. Den siste "Norge på tvers" er en kjempefin tur, men det er ikke noe i veien for å slå sammen etapper, og gå den på færre dager om man ikke har så mange dager til rådighet eller vil spare penger. Anbefales! 

Pause ved Flaksjøen

(Mye informasjon  er hentet fra  Turistforeninga sin nettside.)