Norge på tvers

Etter å ha lest om "Norge på tvers, 63 grader nord" i fjor sommer, planla vi egentlig å gå turen ei langhelg i september. Sykdom og lignende satte en stopper for det. Turen ble derfor et hovedmål denne sommeren. Vi bestemte oss for å begynne den 29. juli, og forsøke å gå turen på ca fem dager. Det går an å kjøpe ulike "Ekspedisjonspass" hos turistforeninga som inkluderer overnatting og i noen tilfeller både kost og losji, ekspedisjonspass, ei t-skjorte m.m. Dette ville imidlertid ikke lønne seg for oss siden vi ikke skulle bruke sju dager, og forsøke å gjøre turen billigst mulig ved å overnatte mest mulig på ubetjente hytter. Tidsanslagene under er fra turistforeningens sider, og vi holdt oss i underkant av dem.

Planen var å gå fra svenskegrensa til Stjørdalen, selv om turen egentlig er beskrevet gått i motsatt retning. Vi vurderte det som best å gå denne veien da turen går fra svenskegrensa til Stjørdal, og mens det gikk buss to ganger om dagen til Stugudal, er det enklere å treffe på en buss eller et tog til Trondheim fra Stjørdalen etter endt tur. Ettersom jeg var svært spent på hvordan det ville gå med knærne mine på en såpass lang tur, ble alternative "fluktruter" til sivilisasjonen notert ned for hver hytte (fra Turistforeningen sine sider). 

Dag 1: Fredag ettermiddag

• Nedalshytta - Svenskegrensa - Nedalshytta: ca 1 mil.

Fredag ettermiddag etter siste vakt på årets sommerjobb,  hadde vi tenkt å ta bussen til Stugudalen som gikk kl. 1615 fra Trondheim sentrum. Fra Stugudalen er det ca 2 mil å gå til Nedalshytta langs en grusvei. Denne biten er ikke en del av "Norge-på-tvers-turen", men ei transportetappe til startpunktet. Vi ble av turistforeninga tipset om at det kanskje gikk an å haike fram til Nedalshytta fra der bussen stoppet også. Heldigvis slapp vi både buss og de 23 kilometrene til Nedalshytta fordi vi ble kjørt helt fram av en snill onkel (ca 2,5 timers kjøretid fra Trondheim - E6 til Stjørdal, så Rv 705 til Stugudal). Vi begynte derfor den første ettermiddagen på tur med å gå tur/retur Nedalshytta - Svenskegrensa uten sekk. Det var litt yr denne kvelden, og den mila vi gikk var ei grei.

En bit av Nedalshytta

Nedalshytta: 

• Betjent, 780 moh, 60 senger.
• Ungdom/ voksen 135/265 kr for overnatting (430/690 kr for fullpensjon, 300/475 kr for overnatting, frokost og matpakke).
• Telefon: 9536403

Dag 2: En lang lørdag

• Nedalshytta - Storerikvollen: ca 6 timer, 22 km.
• Storerikvollen - Ramsjøhytta: ca 5 timer, 18 km.

Neste morgen våknet vi til overskyet vær. Vi spiste matpakkene vi hadde smurt dagen før, og la i vei. Dagsplanen var å slå sammen to etapper, for å slippe å ligge på nok ei betjent hytte. Det vil si at vi hadde 4 mil foran oss. 

Myggsprayen ble ivrig brukt da det krydde av mygg rundt oss mens vi gikk den første slake stigninga. Etter at vi kom litt opp og det ble luftigere, forsvant myggen. Lemenene var derimot i flertall. De løp fram og tilbake rundt oss. Noen løp ved siden av og under planker som var lagt ut for at vi ikke skulle bli blaute i myra, andre la seg ned og kjeftet og peip mens de så opp på de to skumle skapningene som kom gående. Jeg har aldri sett så mye lemen før. Vi bestemte oss fort for at vi helt klart skulle følge Helsedirektoratets anbefalinger om å koke ALT vann før vi drakk det, for å ikke stå i fare for å bli smittet av harepest via lemenene (bakteriene dør visst på 50 grader, men det er greit å koke vannet ordentlig). Etter hvert slakket terrenget ut, og vi kunne se neset som hytta lå på. Vi krysset en bekk og ei elv, og det ble lange partier med klopplegging (planker) før vi krysset helårsbrua over Djupholma (her så det ut til å være ei fin sandstrand) og gikk de siste bakkene til Storerikvollen. Storerikvollen er ei trivelig hytte som ligger fint til med utsikt utover vannet. De ansatte hadde i tillegg pyntet med en stor bukett markblomster på trappa. Idyll!

Like før Storerikvollen       Foto: Turid

Storerikvollen:

• Betjent, 796 moh, 65 senger.
• Ungdom/ voksen 135/265 kr for overnatting (430/690 kr for fullpensjon, 300/475 kr for overnatting, frokost og matpakke).
• Telefon: 91650664
• Eventuell adkomst: Med bil eller buss til Ås i Tydal, videre med bil eller taxi langs bomvei til p-plass ved Sjursvollen, derifra 4 km langs vei eller sti inn til hytta.

Storerikvollen      Foto: Turid

Foto: Turid

Inne på Storerikvollen tok vi oss en velfortjent pause i et par timer. Motivasjonen for å gå nesten like langt videre, var ikke akkurat helt på topp da vi ankom hytta. Etter at vi oppdaget at sola skein ute, kviknet vi derimot til, og fant ut at det var for dumt å sitte inne i finværet. Vi fylte på vann fra kranen på hytta (rent!), tok sekkene på ryggen, snørte på oss skoene og ruslet videre. Etappa mot Ramsjøhytta fulgte først en skogsvei en og en halv kilometer, før vi tok av inn på en setervei. Denne fulgte vi til Sankåvollen. Terrenget var lettgått, været fint, og landskapet idyllisk med trær og noen små vann. Videre gikk vi veien nordvest mot Ramsjøhytta i åpent, variert skogsterreng. Etter å ha passert hytter ved Skarpdalsvollen, kom vi inn epå veien mellom Ås og Finnkoisjøen. Denne fulgte vi 1 km sørover før  vi igjen tok av på en sti. Denne avkjørsla var litt vanskelig å finne, da vi måtte følge veien litt lenger enn vi hadde sett for oss. Stien gikk over helårsbru over Lødølja. Det var litt våt myr, og en del gjørme på stien som gikk innover mot Ramsjøhytta. 

Klokka var vel ca halv ti på kvelden da vi ruslet inn på hyttetunet. Hytta ligger nydelig til ved Ramsjøen. Det var utrolig godt å vaske slitne bein i bekkevann og komme seg inn på hytta. På hytta satt en gjeng damer i femtiårene og spiste middag da vi kom. Vi fyrte opp gassapparatet og lagde oss Meksikansk gryte med bogskinke (ble en ganske salt kombinasjon). I tillegg fikk vi noen rester fra de andre som vi fylte på med: Erter og potetstappe. Mette og fornøyde krøp vi til køys etter å ha skravlet ei stund og oppdatert oss gjennom ei avis som hyttevakta hadde med seg.

Ramsjøhytta, Ramsjøen, Fongen og Turid!

Ramsjøhytta:

• Selvbetjent, 775 moh, 24 senger.
• Ungdom / voksen 100 / 200 kr.
• Alternativ adkomst: Lettest adkomst fra Ås i Tydal, bomvei til Skarpdalen, 4 km langs sti i hytta. Fra Bjørneggen i Meråker er det ca 15 km i lett terreng inn til hytta.

Dag 3: Søndag / turens luksusetappe

• Ramsjøhytta - Schulzhytta: 5 timer, 16 km.

Ettersom det ble langtur på lørdagen, skulle vi denne dagen nyte ei kort etappe og kjøpe oss middag på  Shulzhytta da vi kom fram. Sola skein fra før vi stod opp om morgenen. Ei blid og trivelig hyttevakt, spurte oss litt om toppturen man kan gå til Fongen, før hun ønsket oss god tur til Shulzhytta.

Fra Ramsjøhytta krysset vi over bekken som renner ut fra Ramsjøen, og fulgte merking på østsida av vannet. Stien fulgte vannet, før det ble ei slak stigning og litt ur opp til Ramskardet (her kan man ta av opp til Fongen om man vi gå over den). Videre fra Ramskardet passerte ruta på nordsida av Triknattene og Ramåa. Noe stigning. Etterhvert svingte stien nordover, og vi måtte gi tapt på  noen høydemeter ned skogen til Svenskemoen. Videre kom vi til et stikryss mot Gæslihytta, og krysset senere ei helårsbru over elva Rotla. I dette området var det landskapet nydelig med litt skog og en bekk som slynget seg bortover i solskinnet. Et finfint sted for å ta en pause, lufte svette føtter og sko og nyte sola. Den siste delen inn til Shulzhytta gikk gjennom gran- og furuskog.

Vi ankom hytta i god tid, og nøt ettermiddagen i solveggen med diverse lesestoff fra hytta. På forhånd var det bestemt at vi skulle spandere på oss hyttemiddag denne dagen. Vi endte derfor opp med å spise rømmegraut og spekemat sammen med et tysk par og to svette, gamle, spreke "kailler". Etterpå var det "kanelbollekake" (hvetestang) i peisestua. Snavvel! Hytta hadde også en dusj. Den lå nede i et kaldt, mørkt kjellerrom. Det var godt å få dusjet av seg myggmelk-, svette- og solkremimpregneringa vi hadde brukt dagen på å sette inn kroppen med.

Schulzhytta:

• Betjent, 547 moh, 30 senger.
• Ungdom/ voksen 135/265 kr for overnatting (430/690 kr for fullpensjon, 300/475 kr for overnatting, frokost og matpakke).
• Eventuell adkomst: Kreves en dagsmarsj inn til hytta uansett hvor man kommer fra. Korteste adkomst fra parkering på Blekåa. Avkjøring fra Hyttbakken, 5 km øst for Selbu. Alternativt fra Bjørneggen i Meråker (nord), eller fra Græsli i Tydal (sør). Buss til Meråker eller Tydal.
• Telefon: 92603333

Dag 4 - En sammenslåingsdag

• Shulzhytta - Prestøyhytta: 5 timer, 16 km.
• Prestøyhytta - Kvitfjellhytta: 5 timer, 12 km.

Vi var tidlig oppe og ble også denne dagen møtt av sol. 

Fra Shulzhytta fulgte ruta merking mot Bleka/ Eljegjerdet vestover de første 3 km. Ruta tok så av nordover og det var noe stigning i østsiden av Høgfjellet. Videre gikk vi forbi en rekke små vann vest for Smørfjellet, og passerte etter hvert Høystakktjønna på østsida. Ei bru gjorde at vi kunne gå tørrskodd over ei elv som lå øst for Stubbvollen. Etter brua, lå en bakke som først så veldig bratt ut, men da vi begynte på stigninga, viste det seg at det gikk fort å komme på opp til "toppunktet" på stien. Denne høgden holdt vi helt til fram til Prestøyhytta. Hytta lå på skoggrensa på ryggen vest for en liten bekk som vi måtte krysse. 

På hytta ble det lunsjpause, sjokolade og avslapping i sola. Vi møtte på to spreke nederlandske damer i 50-60-årene, som pleide å gå i fjellene i Norge om sommeren. De likte naturen, men syntes det ble litt for varmt å gå i sola. (Ikke ofte en hører turister kommentere at vi har det for varmt her i Norge!).

Prestøyhytta:

• Selvbetjent, 620 moh, 12 senger.
• Ungdom / voksen: 100/ 200 kr. 
• Alternativ adkomst: Fra Rv 705 ved Garberg bru i Selbu mot Børdalen. Gode parkeringsmuligheter på Vekta ved enden av Børdalsveien. 6 km delvis plankesti langs Stråsjøen (ikke T-merket). Derfra er det fin sti opp til hytta. 

Etter ei stund med pause, var det på tide å ta fatt på dagens andre etappe. Først steg ruta opp mot vestida av Gråfjellet og øst for Grønfjellet. Her kom man litt opp på fjellet, og terrenget var lettgått på fast underlag (berg). Vi ble så opptatt av å skravle at vi mistet merkinga ei lita stund, men fant heldigvis riktig vei igjen etter å ha lett ei stund. Videre gikk merkinga nedover og inn i skogen. Terrenget ble variert og åpent med vekselvis myr og skog. Omtrent 3 km etter skoggrensa svingte stien vestover, og etter hvert krysset vi ei elv over ei bru. De siste 3 km inn til hytta fulgte vi stien vestover.

Det var ettermiddag da vi kom fram til hytta. Etter at blaute ting var hengt opp, var det første vi gjorde å sjekke proviantlageret. Vi hadde nemlig latt være å kjøpe kokesjokolade på Prestøyhytta fordi vi tenkte at det var like greit å gjøre det på Kvitfjellhytta. Det viste seg at proviantlageret ikke inneholdt en eneste liten sjokoladebit! Litt skuffa endte vi opp med hver vår pakke Ballerinakjeks som vi gomlet innpå. Etter at sukkerhungeren var dekket, gikk vi noen hundre meter tilbake i den retningen vi kom fra, for å hente vann og bade. Det var myraktig, ganske brunt vann i "bekken", og det var skikkelig varmt og godt å bade i. "Rene og pene" ruslet vi opp igjen til hytta og lagde oss middag. Det ble også tid til litt radio og kortspill før lakenposene ble rullet ut. 

Kvitfjellhytta:

• Selvbetjent, 505 moh, 11 senger.
• Ungdom/ voksen: 100/ 200kr.
• Eventuell adkomst: 14 km merket sti både fra Vindsmyra i Selbu og Ytteråsen i Elvran. Alternativt kan man gå fra Sondalen ved Vestre Tverrsona, ca 5 km i noe kupert terreng. Det er også merket sti fra veien til Hegra festning, ca 23 km i variert terreng. Man går da forbi Flaksjøen. Gode parkeringsmuligheter fra alle startpunktene.
  

SOL!!
Schulzhytta nederst til venstre, Dag 4 nederst til høgre

Dag 5 øverst til høgre.

DAG 5 - Innspurten

• Kvitfjellhytta - Stjørdal: 34 km, 8 timer.

Fra Kvitfjellhytta gikk vi mot stideling ved Vestre Tverrsona. Videre passerte stien etter hvert nord for Gråvatnet, før ny stideling og over Ertsgardfjellet. Vi gikk over åser og ganske mange myrer, og passerte en gammel boplass ved Lillefjell (her sto det skilting med pil opp til restene av boplassen). Det var litt trått å gå der det var myr. Etter en god del timer, kom vi fram til Flaksjøen. Dit gikk det en grusvei, og det lå mange hytter rundt vannet. Det var lunsjtid, og vi satte oss ned på en benk og spiste det som begynte å bli siste rest av både matpakker og snavvel. Etterpå tok vi et bad i vannet. Noen jenter vi på stien dagen før, hadde fortalt oss at det lå en butikk og en bensinstasjon etter Hembre gård. Der hadde vi bestemt oss for å kjøpe is. Da vi gikk på grus/skogsveien fra Flaksjøen, spekulerte vi på hvilken is vi skulle kjøpe oss. Etter å ha gått over ei lita hei, kom vi inn på en asfaltvei som slynget seg nedover åssida. Til slutt kom vi helt ned på hovedveien. Vi passerte Hembre gård, og var henrykte over at isen snart nærmet seg. Men så skjedde det noe merkelig: Vi gikk og gikk. Hvor ble det av butikken? Til slutt fikk vi spurt ei eldre dame som var ute på sykkeltur og stoppet for å slå av en prat med oss turgåere. Vi hadde gått feil! Dersom vi skulle kommet til butikken måtte vi tatt av, og gått over til andre sida av elva som rant innover mot Stjørdalen. Det var som om all motivasjon forsvant ei lita stund. At knærne begynte å slå seg vrange for første gang på turen, gjorde ikke saken bedre. En pause i veikanten måtte til. Fjellskoene ble tatt av, og med en Ballerinakjeks i magen og crocks på føttene fortsatte vi på den siste drøye mila inn til Stjørdal sentrum. Det begynte å bli kveld da vi krysset veien over til torget på Stjørdalen.

Da vi kom til sentrum, måtte vi selvsagt gå helt bort til fjorden for å "komme i mål". Ved vannkanten var det leirebunn. Vi fikk tatt "målfoto", og jeg måtte grave opp igjen crocksene som leira hadde sugd til seg. Slitne og fornøyde gikk vi på Coop og kjøpte oss litt mat og hver vår is. Så gjenstod det bare å ta bussen tilbake til Trondheim. 

Framme!

Kort oppsummert: 
Terrenget er snilt og behagelig å gå i. Det er luksus å gå fra hytte-til-hytte med kun lakenpose som overnattingsutstyr. Vi var knallheldige med været! Solkremen og myggmelka ble flittig brukt. Vi møtte flere godt voksne damer enn menn som var på hytte-til-hytte-tur. Mange av de vi møtte var på samme tur som oss, bare motsatt vei. Det var fullt av lemen i fjellet. Alt vann ble derfor kokt.

Livet er herlig når man vandrer ute på merkede stier og kan tenke på alt- og ingenting. Det er ikke vits å stresse med noe som helst. Man kan ikke gjøre annet enn å gå, spise, ta pause og gå videre igjen. Frihet! Samtaleemnene varierer fra hva man håper å få til middag og når neste sjokoladepause skal være til politikk og framtidsplaner. Det er morsomt å se hvor skuffet og akutt slapp man kan bli av å ikke få kjøpt is, etter å ha gått i mange mil og gledd seg til isen. Den siste "Norge på tvers" er en kjempefin tur, men det er ikke noe i veien for å slå sammen etapper, og gå den på færre dager om man ikke har så mange dager til rådighet eller vil spare penger. Anbefales! 

Pause ved Flaksjøen

(Mye informasjon  er hentet fra  Turistforeninga sin nettside.)