Hytta ble nådd etter en halvtimes gange i pudder/fokksnø. Ikke lenge etter knitret det i peisen. Ute kunne man spa stier på kryss og tvers på tunet. Det ble lettere å gå dit man skulle da, og det var godt å få rørt seg litt.
Peisen varmer der inne
Ganger i snøen
Søndag morgen hørtes ikke lenger vindkastene gjennom pipa og vinduene. Det var også nedbørsfritt. Med en gradestokk som viste kun fem minusgrader, var det ikke noe å lure på. Etter en god frokost, bar det derfor ut på tur. Gjennom skogen og opp på haugene! Snøen var fin og lett å gå i, men ga med jevne mellomrom etter så man sank godt nedi. Temmelig ofte kunne vi også høre drønn da lag lengre nede i snøen kollapset. Med slike skrededfaretegn til stede var bra at vi var på tur i slakt Trøndelagsterreng og ikke på en bratt fjelltopp.
Mummitrollet har tatt middagskvilen sin på ei grein i skogen
Utsikt fra vidda mot Røros kirke
Vi så lite folk, men en del spor - mest hare. Kvikklunsj og appelsin hørte med i lunsjen. Da mørket seg på, var vi tilbake i bilen og vendte nesen hjemover.
Harespor, andre spor, guttespor og jentespor
Å komme seg ut på tur er fantastisk! På tur kan man ikke gjøre annet enn å bruke tida på enkle ting som å lage mat, grave i snøen, smelte snø til vann, labbe avgårde på ski, kose seg med en kopp kakao, varme seg foran peisen og nyte stillheten, den friske lufta, godt selskap og ta en god pause fra en ellers relativt travel hverdag. Datamaskiner og andre gjøremål er langt unna. Ny energi er samlet!
Sola lurer bak skyene
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar