"Den hellige øya" som navnet Veøya betyr, er omtalt i Snorres Kongesagaer i 1162. Det samme året døde Kong Håkon Herdebrei (kun 15år gammel) i et slag mot Erling Skakkes menn mellom Veøya og Sekken. Her kan du lese mer om ham; http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_Herdebrei
Utgravninger viser at det har vært bosetning på øya allerede 1500 år f.Kr. - dvs. helt tilbake til eldre bronsealder. En har funnet både åkerrester og røyser.
Øya lå strategisk plassert som et knutepunkt for båttrafikken i Romsdalsfjorden (for de som skulle videre mot Østlandet eller Nidaros) i vikingtida, og hedenske gravplasser som stammer fra år 800-1000 e.Kr er funnet i ei vik der.
Kirka som fortsatt står på øya ble bygd på 1200-tallet, og den var i bruk som fylkeskirke fram til 1901. At kirka har 400 sitteplasser antas å si noe om folketallet som bodde på øya da den ble bygget. Veøya ble religiøst, administrativt og økonomisk sentrum med innkreving av skatter til kirke, konge m.m. Kaupangen der og øya mistet sin betydning rundt 1350 da skatteinntektene gikk ned med 75% etter svartedøden. En annen grunn til kaupangens "fall" var at trelast ble en viktig næringsvei (oppgangssaga krevde vannkraft og de fant mer tømmer andre steder), og at fiskeriene trakk folk ut mot kysten.
Kirka er fortsatt i bruk i pinsa og til bryllup o.l.. De andre byggene som står på øya er en prestegård fra 1750-tallet. Denne var i bruk som prestebolig fram til 1898. På 1900-tallet eide William Cucheron AAmot med familie boligen. Han omtales som en eksentrisk mann som gjerne ville bli konge av Norge, men som endte opp som "konge av Veøya". Romsdalsmuseet eier nå byggene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar