Ferie i uke 32 - del 1, Lauparen og Grytavatnet

Første del av ei fin og avslappende ferieuke sammen med en jeg ikke hadde sett på 4 uker (!) bestod av to netter i telt ved det idylliske Grytavatnet (Ørskog kommune i Møre & Romsdal). Man kjører til Tresfjorden eller Vaksvika og tar av innover Kjersemfjellet / Vaksvikfjellet (fjellovergangen mellom Vaksvika og Tresfjord). Fem - seks kilometer fra Vaksvika tar man av til høgre innover bomveien mot Grytalisetra (20kr i bompenger), og etter noen minutter til med kjøring kommer man til parkeringsplassen.

Oversiktskart - trykk på bildet for å se nærmere Kart - Lauparen m.m.

Vi slo opp teltet sent mandag kveld etter ca en times gåtur innover på sti i slakt terreng fra parkeringsplassen på Grytalisetra, tok et forfriskende nattbad i vannet og hoppet i posene. Tirsdag gikk vi på Lauparen (1434 moh) og på Svartvassegga (1217 moh). Vi prøvde oss også på Grytavasstinden, men snudde et lite stykke nedenfor toppen da det var vanskelig å se hvor vi kunne gå i tillegg til at mørke skyer kom snikende (ikke bra med regn i bratte, mosekledde fjellsider). Turen til Lauparen fra Grytavatnet tok i underkant av 2 timer, og man kunne stort sett følge sti oppover. Stien går først til Trongebotn og derifra tar man sikte på en varde som står oppe i skaret mellom Lauparen og Svartvassegga. Vel oppe i skaret tar man mot venstre opp mot Lauparen; litt ur ganske tidlig i løypa, men man finner lett igjen stien ovenfor den. Bratt en 50 høgdemeter under toppen, men her er det satt opp et gelender man kan holde seg i opp ei lita "kneik". Luftig på toppen og fin utsikt.

Onsdagen ble brukt til en blåbærspise- og fototur oppover Litlebotn. Jeg gjorde et forsøk på å komme meg opp på Litlebotntinden (1302 moh). Forsøket ble avbrutt da jeg "feiget ut" en 6-7 høgdemeter fra toppen når klyvinga ikke lengre foregikk på baksida av fjellet, men nesten ute på kanten (og det var laangt ned til Grytavatnet!), og føttene mine plutselig ble litt småskjelvne. Er glad jeg snudde, for dersom jeg hadde tvunget meg opp de siste metrene (noe som sikkert ikke hadde vært noe problem), hadde det blitt superskummelt ned igjen med blikket vendt mot stupkanten på den ene sida og den relativt bratte fjellsida på den andre. Var kjekt å komme tilbake til vannet nede i Litlebot og han som ventet der med en stk overtråkket fot.