Padlehelg på Rangøya

Etter et knapt døgn i Trondheim, gikk turen til Rangøya (Averøy kommune). Vi bodde i ei rorbu med kjærestens familie - inkl. en skjønn baby på seks måneder. Det ble en minipadletur begge dagene. Øya var full av padlefolk da det var padletreff der. Mange lekte i bølgene og søkte utfordringer ut mot havet. Vi holdt oss inni "skjærgården". Der var vannet rolig og fint.

Morgenstund

Dørstokkmila

Av og til er dørstokkmila ENORM. Et kne som ikke har virket, har gjort at jogging har vært uaktuelt siden juni. En skulle tro at en så lang pause gjorde en supermotivert til å komme i gang igjen, men dengang ei. Tanken på at kneet kanskje kom til å slå seg vrangt igjen, har gjort at det fristet lite å forsøke. De siste to ukene har det hengt over meg nesten hver dag etter jobb: Jeg burde vært ute og testet kneet og fått rørt litt på skrotten.

I dag kom jeg meg endelig ut. Det var som det alltid er når man først er kommet i gang, nemlig godt! Selv om kroppen var rusten og pusten gikk som en blåsebelg, holdt kneet nesten hele veien. Lykke! Nå nytes kvelden med god samvittighet. Forhåpentligvis er dørstokkmila høvlet ned for ei tid framover.

Norge på tvers

Etter å ha lest om "Norge på tvers, 63 grader nord" i fjor sommer, planla vi egentlig å gå turen ei langhelg i september. Sykdom og lignende satte en stopper for det. Turen ble derfor et hovedmål denne sommeren. Vi bestemte oss for å begynne den 29. juli, og forsøke å gå turen på ca fem dager. Det går an å kjøpe ulike "Ekspedisjonspass" hos turistforeninga som inkluderer overnatting og i noen tilfeller både kost og losji, ekspedisjonspass, ei t-skjorte m.m. Dette ville imidlertid ikke lønne seg for oss siden vi ikke skulle bruke sju dager, og forsøke å gjøre turen billigst mulig ved å overnatte mest mulig på ubetjente hytter. Tidsanslagene under er fra turistforeningens sider, og vi holdt oss i underkant av dem.

Planen var å gå fra svenskegrensa til Stjørdalen, selv om turen egentlig er beskrevet gått i motsatt retning. Vi vurderte det som best å gå denne veien da turen går fra svenskegrensa til Stjørdal, og mens det gikk buss to ganger om dagen til Stugudal, er det enklere å treffe på en buss eller et tog til Trondheim fra Stjørdalen etter endt tur. Ettersom jeg var svært spent på hvordan det ville gå med knærne mine på en såpass lang tur, ble alternative "fluktruter" til sivilisasjonen notert ned for hver hytte (fra Turistforeningen sine sider). 

Dag 1: Fredag ettermiddag

• Nedalshytta - Svenskegrensa - Nedalshytta: ca 1 mil.

Fredag ettermiddag etter siste vakt på årets sommerjobb,  hadde vi tenkt å ta bussen til Stugudalen som gikk kl. 1615 fra Trondheim sentrum. Fra Stugudalen er det ca 2 mil å gå til Nedalshytta langs en grusvei. Denne biten er ikke en del av "Norge-på-tvers-turen", men ei transportetappe til startpunktet. Vi ble av turistforeninga tipset om at det kanskje gikk an å haike fram til Nedalshytta fra der bussen stoppet også. Heldigvis slapp vi både buss og de 23 kilometrene til Nedalshytta fordi vi ble kjørt helt fram av en snill onkel (ca 2,5 timers kjøretid fra Trondheim - E6 til Stjørdal, så Rv 705 til Stugudal). Vi begynte derfor den første ettermiddagen på tur med å gå tur/retur Nedalshytta - Svenskegrensa uten sekk. Det var litt yr denne kvelden, og den mila vi gikk var ei grei.

En bit av Nedalshytta

Nedalshytta: 

• Betjent, 780 moh, 60 senger.
• Ungdom/ voksen 135/265 kr for overnatting (430/690 kr for fullpensjon, 300/475 kr for overnatting, frokost og matpakke).
• Telefon: 9536403

Dag 2: En lang lørdag

• Nedalshytta - Storerikvollen: ca 6 timer, 22 km.
• Storerikvollen - Ramsjøhytta: ca 5 timer, 18 km.

Neste morgen våknet vi til overskyet vær. Vi spiste matpakkene vi hadde smurt dagen før, og la i vei. Dagsplanen var å slå sammen to etapper, for å slippe å ligge på nok ei betjent hytte. Det vil si at vi hadde 4 mil foran oss. 

Myggsprayen ble ivrig brukt da det krydde av mygg rundt oss mens vi gikk den første slake stigninga. Etter at vi kom litt opp og det ble luftigere, forsvant myggen. Lemenene var derimot i flertall. De løp fram og tilbake rundt oss. Noen løp ved siden av og under planker som var lagt ut for at vi ikke skulle bli blaute i myra, andre la seg ned og kjeftet og peip mens de så opp på de to skumle skapningene som kom gående. Jeg har aldri sett så mye lemen før. Vi bestemte oss fort for at vi helt klart skulle følge Helsedirektoratets anbefalinger om å koke ALT vann før vi drakk det, for å ikke stå i fare for å bli smittet av harepest via lemenene (bakteriene dør visst på 50 grader, men det er greit å koke vannet ordentlig). Etter hvert slakket terrenget ut, og vi kunne se neset som hytta lå på. Vi krysset en bekk og ei elv, og det ble lange partier med klopplegging (planker) før vi krysset helårsbrua over Djupholma (her så det ut til å være ei fin sandstrand) og gikk de siste bakkene til Storerikvollen. Storerikvollen er ei trivelig hytte som ligger fint til med utsikt utover vannet. De ansatte hadde i tillegg pyntet med en stor bukett markblomster på trappa. Idyll!

Like før Storerikvollen       Foto: Turid

Storerikvollen:

• Betjent, 796 moh, 65 senger.
• Ungdom/ voksen 135/265 kr for overnatting (430/690 kr for fullpensjon, 300/475 kr for overnatting, frokost og matpakke).
• Telefon: 91650664
• Eventuell adkomst: Med bil eller buss til Ås i Tydal, videre med bil eller taxi langs bomvei til p-plass ved Sjursvollen, derifra 4 km langs vei eller sti inn til hytta.

Storerikvollen      Foto: Turid

Foto: Turid

Inne på Storerikvollen tok vi oss en velfortjent pause i et par timer. Motivasjonen for å gå nesten like langt videre, var ikke akkurat helt på topp da vi ankom hytta. Etter at vi oppdaget at sola skein ute, kviknet vi derimot til, og fant ut at det var for dumt å sitte inne i finværet. Vi fylte på vann fra kranen på hytta (rent!), tok sekkene på ryggen, snørte på oss skoene og ruslet videre. Etappa mot Ramsjøhytta fulgte først en skogsvei en og en halv kilometer, før vi tok av inn på en setervei. Denne fulgte vi til Sankåvollen. Terrenget var lettgått, været fint, og landskapet idyllisk med trær og noen små vann. Videre gikk vi veien nordvest mot Ramsjøhytta i åpent, variert skogsterreng. Etter å ha passert hytter ved Skarpdalsvollen, kom vi inn epå veien mellom Ås og Finnkoisjøen. Denne fulgte vi 1 km sørover før  vi igjen tok av på en sti. Denne avkjørsla var litt vanskelig å finne, da vi måtte følge veien litt lenger enn vi hadde sett for oss. Stien gikk over helårsbru over Lødølja. Det var litt våt myr, og en del gjørme på stien som gikk innover mot Ramsjøhytta. 

Klokka var vel ca halv ti på kvelden da vi ruslet inn på hyttetunet. Hytta ligger nydelig til ved Ramsjøen. Det var utrolig godt å vaske slitne bein i bekkevann og komme seg inn på hytta. På hytta satt en gjeng damer i femtiårene og spiste middag da vi kom. Vi fyrte opp gassapparatet og lagde oss Meksikansk gryte med bogskinke (ble en ganske salt kombinasjon). I tillegg fikk vi noen rester fra de andre som vi fylte på med: Erter og potetstappe. Mette og fornøyde krøp vi til køys etter å ha skravlet ei stund og oppdatert oss gjennom ei avis som hyttevakta hadde med seg.

Ramsjøhytta, Ramsjøen, Fongen og Turid!

Ramsjøhytta:

• Selvbetjent, 775 moh, 24 senger.
• Ungdom / voksen 100 / 200 kr.
• Alternativ adkomst: Lettest adkomst fra Ås i Tydal, bomvei til Skarpdalen, 4 km langs sti i hytta. Fra Bjørneggen i Meråker er det ca 15 km i lett terreng inn til hytta.

Dag 3: Søndag / turens luksusetappe

• Ramsjøhytta - Schulzhytta: 5 timer, 16 km.

Ettersom det ble langtur på lørdagen, skulle vi denne dagen nyte ei kort etappe og kjøpe oss middag på  Shulzhytta da vi kom fram. Sola skein fra før vi stod opp om morgenen. Ei blid og trivelig hyttevakt, spurte oss litt om toppturen man kan gå til Fongen, før hun ønsket oss god tur til Shulzhytta.

Fra Ramsjøhytta krysset vi over bekken som renner ut fra Ramsjøen, og fulgte merking på østsida av vannet. Stien fulgte vannet, før det ble ei slak stigning og litt ur opp til Ramskardet (her kan man ta av opp til Fongen om man vi gå over den). Videre fra Ramskardet passerte ruta på nordsida av Triknattene og Ramåa. Noe stigning. Etterhvert svingte stien nordover, og vi måtte gi tapt på  noen høydemeter ned skogen til Svenskemoen. Videre kom vi til et stikryss mot Gæslihytta, og krysset senere ei helårsbru over elva Rotla. I dette området var det landskapet nydelig med litt skog og en bekk som slynget seg bortover i solskinnet. Et finfint sted for å ta en pause, lufte svette føtter og sko og nyte sola. Den siste delen inn til Shulzhytta gikk gjennom gran- og furuskog.

Vi ankom hytta i god tid, og nøt ettermiddagen i solveggen med diverse lesestoff fra hytta. På forhånd var det bestemt at vi skulle spandere på oss hyttemiddag denne dagen. Vi endte derfor opp med å spise rømmegraut og spekemat sammen med et tysk par og to svette, gamle, spreke "kailler". Etterpå var det "kanelbollekake" (hvetestang) i peisestua. Snavvel! Hytta hadde også en dusj. Den lå nede i et kaldt, mørkt kjellerrom. Det var godt å få dusjet av seg myggmelk-, svette- og solkremimpregneringa vi hadde brukt dagen på å sette inn kroppen med.

Schulzhytta:

• Betjent, 547 moh, 30 senger.
• Ungdom/ voksen 135/265 kr for overnatting (430/690 kr for fullpensjon, 300/475 kr for overnatting, frokost og matpakke).
• Eventuell adkomst: Kreves en dagsmarsj inn til hytta uansett hvor man kommer fra. Korteste adkomst fra parkering på Blekåa. Avkjøring fra Hyttbakken, 5 km øst for Selbu. Alternativt fra Bjørneggen i Meråker (nord), eller fra Græsli i Tydal (sør). Buss til Meråker eller Tydal.
• Telefon: 92603333

Dag 4 - En sammenslåingsdag

• Shulzhytta - Prestøyhytta: 5 timer, 16 km.
• Prestøyhytta - Kvitfjellhytta: 5 timer, 12 km.

Vi var tidlig oppe og ble også denne dagen møtt av sol. 

Fra Shulzhytta fulgte ruta merking mot Bleka/ Eljegjerdet vestover de første 3 km. Ruta tok så av nordover og det var noe stigning i østsiden av Høgfjellet. Videre gikk vi forbi en rekke små vann vest for Smørfjellet, og passerte etter hvert Høystakktjønna på østsida. Ei bru gjorde at vi kunne gå tørrskodd over ei elv som lå øst for Stubbvollen. Etter brua, lå en bakke som først så veldig bratt ut, men da vi begynte på stigninga, viste det seg at det gikk fort å komme på opp til "toppunktet" på stien. Denne høgden holdt vi helt til fram til Prestøyhytta. Hytta lå på skoggrensa på ryggen vest for en liten bekk som vi måtte krysse. 

På hytta ble det lunsjpause, sjokolade og avslapping i sola. Vi møtte på to spreke nederlandske damer i 50-60-årene, som pleide å gå i fjellene i Norge om sommeren. De likte naturen, men syntes det ble litt for varmt å gå i sola. (Ikke ofte en hører turister kommentere at vi har det for varmt her i Norge!).

Prestøyhytta:

• Selvbetjent, 620 moh, 12 senger.
• Ungdom / voksen: 100/ 200 kr. 
• Alternativ adkomst: Fra Rv 705 ved Garberg bru i Selbu mot Børdalen. Gode parkeringsmuligheter på Vekta ved enden av Børdalsveien. 6 km delvis plankesti langs Stråsjøen (ikke T-merket). Derfra er det fin sti opp til hytta. 

Etter ei stund med pause, var det på tide å ta fatt på dagens andre etappe. Først steg ruta opp mot vestida av Gråfjellet og øst for Grønfjellet. Her kom man litt opp på fjellet, og terrenget var lettgått på fast underlag (berg). Vi ble så opptatt av å skravle at vi mistet merkinga ei lita stund, men fant heldigvis riktig vei igjen etter å ha lett ei stund. Videre gikk merkinga nedover og inn i skogen. Terrenget ble variert og åpent med vekselvis myr og skog. Omtrent 3 km etter skoggrensa svingte stien vestover, og etter hvert krysset vi ei elv over ei bru. De siste 3 km inn til hytta fulgte vi stien vestover.

Det var ettermiddag da vi kom fram til hytta. Etter at blaute ting var hengt opp, var det første vi gjorde å sjekke proviantlageret. Vi hadde nemlig latt være å kjøpe kokesjokolade på Prestøyhytta fordi vi tenkte at det var like greit å gjøre det på Kvitfjellhytta. Det viste seg at proviantlageret ikke inneholdt en eneste liten sjokoladebit! Litt skuffa endte vi opp med hver vår pakke Ballerinakjeks som vi gomlet innpå. Etter at sukkerhungeren var dekket, gikk vi noen hundre meter tilbake i den retningen vi kom fra, for å hente vann og bade. Det var myraktig, ganske brunt vann i "bekken", og det var skikkelig varmt og godt å bade i. "Rene og pene" ruslet vi opp igjen til hytta og lagde oss middag. Det ble også tid til litt radio og kortspill før lakenposene ble rullet ut. 

Kvitfjellhytta:

• Selvbetjent, 505 moh, 11 senger.
• Ungdom/ voksen: 100/ 200kr.
• Eventuell adkomst: 14 km merket sti både fra Vindsmyra i Selbu og Ytteråsen i Elvran. Alternativt kan man gå fra Sondalen ved Vestre Tverrsona, ca 5 km i noe kupert terreng. Det er også merket sti fra veien til Hegra festning, ca 23 km i variert terreng. Man går da forbi Flaksjøen. Gode parkeringsmuligheter fra alle startpunktene.
  

SOL!!
Schulzhytta nederst til venstre, Dag 4 nederst til høgre

Dag 5 øverst til høgre.

DAG 5 - Innspurten

• Kvitfjellhytta - Stjørdal: 34 km, 8 timer.

Fra Kvitfjellhytta gikk vi mot stideling ved Vestre Tverrsona. Videre passerte stien etter hvert nord for Gråvatnet, før ny stideling og over Ertsgardfjellet. Vi gikk over åser og ganske mange myrer, og passerte en gammel boplass ved Lillefjell (her sto det skilting med pil opp til restene av boplassen). Det var litt trått å gå der det var myr. Etter en god del timer, kom vi fram til Flaksjøen. Dit gikk det en grusvei, og det lå mange hytter rundt vannet. Det var lunsjtid, og vi satte oss ned på en benk og spiste det som begynte å bli siste rest av både matpakker og snavvel. Etterpå tok vi et bad i vannet. Noen jenter vi på stien dagen før, hadde fortalt oss at det lå en butikk og en bensinstasjon etter Hembre gård. Der hadde vi bestemt oss for å kjøpe is. Da vi gikk på grus/skogsveien fra Flaksjøen, spekulerte vi på hvilken is vi skulle kjøpe oss. Etter å ha gått over ei lita hei, kom vi inn på en asfaltvei som slynget seg nedover åssida. Til slutt kom vi helt ned på hovedveien. Vi passerte Hembre gård, og var henrykte over at isen snart nærmet seg. Men så skjedde det noe merkelig: Vi gikk og gikk. Hvor ble det av butikken? Til slutt fikk vi spurt ei eldre dame som var ute på sykkeltur og stoppet for å slå av en prat med oss turgåere. Vi hadde gått feil! Dersom vi skulle kommet til butikken måtte vi tatt av, og gått over til andre sida av elva som rant innover mot Stjørdalen. Det var som om all motivasjon forsvant ei lita stund. At knærne begynte å slå seg vrange for første gang på turen, gjorde ikke saken bedre. En pause i veikanten måtte til. Fjellskoene ble tatt av, og med en Ballerinakjeks i magen og crocks på føttene fortsatte vi på den siste drøye mila inn til Stjørdal sentrum. Det begynte å bli kveld da vi krysset veien over til torget på Stjørdalen.

Da vi kom til sentrum, måtte vi selvsagt gå helt bort til fjorden for å "komme i mål". Ved vannkanten var det leirebunn. Vi fikk tatt "målfoto", og jeg måtte grave opp igjen crocksene som leira hadde sugd til seg. Slitne og fornøyde gikk vi på Coop og kjøpte oss litt mat og hver vår is. Så gjenstod det bare å ta bussen tilbake til Trondheim. 

Framme!

Kort oppsummert: 
Terrenget er snilt og behagelig å gå i. Det er luksus å gå fra hytte-til-hytte med kun lakenpose som overnattingsutstyr. Vi var knallheldige med været! Solkremen og myggmelka ble flittig brukt. Vi møtte flere godt voksne damer enn menn som var på hytte-til-hytte-tur. Mange av de vi møtte var på samme tur som oss, bare motsatt vei. Det var fullt av lemen i fjellet. Alt vann ble derfor kokt.

Livet er herlig når man vandrer ute på merkede stier og kan tenke på alt- og ingenting. Det er ikke vits å stresse med noe som helst. Man kan ikke gjøre annet enn å gå, spise, ta pause og gå videre igjen. Frihet! Samtaleemnene varierer fra hva man håper å få til middag og når neste sjokoladepause skal være til politikk og framtidsplaner. Det er morsomt å se hvor skuffet og akutt slapp man kan bli av å ikke få kjøpt is, etter å ha gått i mange mil og gledd seg til isen. Den siste "Norge på tvers" er en kjempefin tur, men det er ikke noe i veien for å slå sammen etapper, og gå den på færre dager om man ikke har så mange dager til rådighet eller vil spare penger. Anbefales! 

Pause ved Flaksjøen

(Mye informasjon  er hentet fra  Turistforeninga sin nettside.)

Høsten er vakker

Tida går. Sommeren ble avsluttet på strålende vis med "Norge på tvers" fra svenskegrensa til Stjørdal i sol og godt selskap, hytte- og sykkeltur på Smøla, kanotur fra Femunden til Røros, sightseeing på Røros og hyttekos.

Høsten kom krypende i slutten av august og bydde på en ny tilværelse. Praksis i Moldeområdet har ført til at familien har ryddet plass til meg hjemme for et lite halvår. Fjord og fjell er med andre ord nærmere over tid enn hva det har vært på sju år. Det er ikke alltid like lett å benytte seg av "fasilitetene" etter en arbeidsdag med mye nytt å lære, men det er utrolig fint og kjekt når man først kommer seg ut.

Fredag morgen kom nysnøen og la seg som hvitt pudder på fjelltoppene. Toppturen til Innerdalstårnet ble avlyst. I stedet ble det to småturer her i området. Det har vært nydelig høstvær i helga!

Tur på lørdag: Tarløysa 1086 moh

Tarløysa og startpunktet på Nysetra sett fra Lilleskåla

Rådyr sett på vei opp til Nysetra

Tarløysa er en fin og lettgått tur med fin utsikt. Fjellet ligger i Rauma kommune. Vi tok ferga Sølsnes - Åfarnes og kjørte i retning Isfjorden. Etter ca 5 min, står et skilt på øversida av veien med påskrift "Nysetra". Sving av der og følg helårsåpen bomvei (avgift 60kr) opp til parkering ca 377 moh. Turen opp er 3,3 km lang, og man går ca 700 høgdemeter. Fra parkeringa står det skiltet i retning Tarløysa. Stien går forbi noen hytter og oppover mot fjellet (noe våt myr).

Utsikt til Skåla og Lilleskåla den ene veien

Kort stigning før man kommer til et litt brattere parti opp mot en fortopp. Følg sti / noen steinvarder oppover ura og til fortoppen. Når man kommer opp til denne, går det loddrett ned på venstersida, og man har god utsikt til mange andre fjell. 

Her ser vi toppen (øverst til høgre). Bratt ned!

Stien følger kanten, før en går den siste kneika opp til toppen. Turen opp tar under to timer i rolig tempo.

Utsikt mot Molde, Skåla, Veøya m.m.

På toppen står ei lita hytte som er åpen. Da vi gikk, var det strålende vær og varmere ute i sola enn inne på hytta hvor det kun var 5 grader. Turen ned går samme vei. 

Nydelig på høstfjellet!

På toppen

Tur på søndag: Lilleskåla 902 moh

Kun en liten fjelltur for å komme seg litt ut i sola også denne dagen. Turen gikk til Lilleskåla. Startpunktet er Skålsetra (bomvei, 20 kr). Stien begynner ved den største hytta som ligger ca 100 meter fra parkeringa. Bratt sti opp lia først, før en komme over tregrensa og det flater ut litt. Deretter går stien over 2-3 "luretopper" og litt stein, før man er oppe på toppen. Turen opp tar ca en time. Flott utsikt også herifra. 

Det var vind på toppen. Le bak noen store steiner, gjorde det flott å ligge og nyte Kvikklunsj, sol og den fine utsikta. Høstdager med sol er vakre!

På toppen

Helga ble avsluttet med besøk også fra Ålesund, fårikålmiddag og hjemmebakte skolebrød. Trivelig! Men ingenting varer evig: Da kvelden nærmet seg, pakket besøkene sakene sine og vendte hjem (Trondheim og Ålesund).

Rådyr nedenfor huset

Sommerfugl i hagen

Har du gitt noe?

Sultkatastrofen på Afrikas horn blir stadig mer alvorlig, og beskrives som vår tids verste sultkatastrofe. Dyr er døde, mennesker dør, barn dør.

Bilde fra internett

Det minste en kan gjøre er å bidra ved å gi pengestøtte til en hjelpeorganisasjon. Dersom alle vi som har rikelig (og som kanskje allerede spiser mer enn vi har godt av) gir litt, blir det mye tilsammen. Hvem har vel ikke råd til å gi en 100-lapp? Selv land som Somalia ligger langt unna, og vi verken er nær eller kjenner de som har det vanskelig der nå, burde vissheten om at menneskene der ikke har mat, være nok til å bry seg. Bildene TV og aviser viser, avspeiler en virkelighet det er vanskelig å forestille seg når en har mat og drikke på bordet hver dag, mange ganger om dagen. De gjør inntrykk.

Bilde fra internett

Jeg har lurt på hvilken organisasjon det er "lurt" å gi til, for at pengene skal benyttes mest mulig effektivt for å hjelpe noen av de 12 millioner menneskene som mangler mat; Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Leger uten grenser, CARE, Norsk Folkehjelp, UNICEF, Plan osv. Grubling hjelper ikke, det er bare å gi!

Ved å støtte gjennom CARE, kan du trykke på denne linken: http://www.care.no/Stott-CARE/Bidrag/
Der kan du velge om du vil betale et valgfritt beløp med Visakort, eller om du skal få 200 kr ekstra på mobilregninga ved å ringe et nr. som står på sida.

"CARE driver nødhjelpsarbeid i de hardest rammede områdene i Somalia, Etiopia og Kenya. Vi når så langt mer enn én million mennesker, blant annet med distribusjon av mat, vann og medisiner. Med ditt bidrag kan CARE hjelpe enda flere." Sitat fra CAREs nettside

På etterskudd

Den 22.juli begynte så fint med bursdagsfeiring før kveldsvakt på jobb. Så skjedde det hatefulle og uforståelige som fikk en hel nasjon til å sørge og undres. Tankene har vært mange, men man kan likevel ikke helt forstå det som er skjedd - at et menneske kan hate så mye i et land hvor man har det så godt...

Mange kloke ord er blitt sagt av regjering, ungdommer, pårørende, journalister og andre. Hele Norge har stått samlet og vist sin medfølelse og omtanke. Også små barn har vært med på fakkeltog og lignende, og jeg hørte ei lita jente som satt på fars skuldre spørre om det var 17.mai siden de gikk i tog. Hvordan kan unger forstå det som er uforståelig også for voksne? Som voksen må en holde tunga rett i munnen når slikt skal forklares for barna.

Verdier som toleranse, demokrati, kjærlighet og samhold er blitt fremmet. En får håpe disse verdiene står sterkt i tida framover! Man vet aldri hva framtida bringer: Ta vare på hverandre, lev, spre varme og glede. Det koster så lite, men betyr så mye.

Utdrag fra Nordahl Griegs "Til ungdommen"

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

Hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

Troen på livet vårt,

menneskets verd.

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult

skyldes det svik.

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.

Den som med høyre arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

Vi vil bli gode mot

menskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen!

Sommerferie

Gjennom skoleåret blir det lite tid til å lese annet enn pensum. Sommerferien gir derimot en pustepause fra tørre artikler og rom for å lese noe for hyggens skyld. Boka "Boktyven" ble med meg på turen til Irland, og den skuffet ikke. Spenningsnivået steg utover i boka, og fra midten og ut, var det vanskelig å legge den fra seg. Anbefales! 

Kinoanbefaling

Det er sommer, men gråvær og regn. Trenger man ei lita oppfriskning i hverdagen, kan en tur på kino for å se komedien "Bridesmaids" anbefales!

Småslitne etter ei uke i full fart på ferie i Irland, endte jeg opp på kino i Dublin sammen med to venninner. Vi hadde ingen planer for hva vi skulle se. Målet var lett underholdning, myke kinostoler og avslapping. Den neste filmen som gikk da vi ankom kinoen var "Bridesmaids" - noe vi så for oss var en litt tåpelig fjortiskomedie. Så feil kan man ta! Filmen frambrakte det ene latterbrølet etter det andre, og da den var ferdig forlot vi kinosalen med store smil og slitne magemuskler. Det var en skikkelig "feel-good-film"! Filmen har fått 7,6 på imdb.com.

Filmens handling (klipp-og-lim fra trondheimkino.no);

Universal Pictures og produsent Judd Apatow (Knocked Up, The 40-Year-Old Virgin) inviterer deg til å oppleve Bridesmaids. Kristen Wiig spiller hovedrollen som Annie - en forlover hvis hele liv faller i grus idet hun leder sin bestevenninne, Lillian (Maya Rudolph), og en gjeng fargerike brudepiker (Rose Byrne, Melissa McCarthy, Wendi McLendon-Convey og Ellie Kemper) gjennom en rekke elleville bryllupsforberedelser.

Annies eget liv er et salig kaos, så når hun oppdater at hennes aller beste venninne skal gifte seg, er hun fast bestemt på å bli utnevnt til forlover. Til tross for at Annie er blakk og har kjærlighetssorg, prøver hun å bløffe seg gjennom de kostbare og bisarre ritualene. Hun har bare én sjanse til å oppnå et perfekt resultat, og tar alle midler i bruk for å vise Lillian og brudepikene hennes nøyaktig hvor langt man er villig til å strekke seg for noen man er glad i. 

Småbarn og barnehage

Nesten 80 prosent av norske barn i alderen 1 - 2 år går i barnehage. En stor andel av barna har fulle dager i barnehagen mens foreldrene er på jobb. Full barnehagedekning er et mål fra Statens side. Hvor bra det er for barna er et annet spørsmål. Forskning utført av RBUP/NTNU viser at de minste barna i barnehagene har et forhøyet kortisolnivå i blodet. Kortisol er et stresshormon, og et langvarig høyt nivå av dette i kroppen er ikke heldig. Drugli trekker fram faktorer som et høyt tempo, høyt lydnivå, store grupper med barn og det å ikke oppleve å bli trøstet på en tilstrekkelig måte / få nok ro og trygghet som faktorer som er belastende for de små barna i barnehagen.

"Ettåringene trenger ikke først og fremst stimulering, men tid, ro, varme og sensitivitet» sier førsteamanuensis May Britt Drugli ved RBUP til Adresseavisen."