17.maikake

Klokka åtte var flagget ute og danset i vinden og gjorde seg lekker for sola. Resten av dagen var gråere, og for kald til at jeg kom meg nedover til byen for å se på toget. Joda, ikke verdens beste unnskyldning, men med en viss grad av leseinnsats i dag, følte jeg at sjansene for å kunne ta en fridag med ski til helga om sola kommer økte.

Mormor og meg på konfirmasjon i mai

Dagens 17.maistemning kom ved å høre "Norge i rødt, hvitt og blått" på Spotify og gjennom baking av ei 17.maikake - samt et kaffebesøk hos ei 17.maifin mormor.

Hvorhen du går i li og fjell,

en vinterdag, en sommerkveld

med fjord og fossevell,

fra eng og mo med furutrær

fra havets bryn med fiskevær

og til de hvite skjær,

møter du landet i trefarvet drakt,

svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.

Se, en hvitstammet bjerk oppi heien,

rammer stripen med blåklokker inn

mot den rødmalte stuen ved veien,

det er flagget som vaier i vind.

Ja, så hvit som det hvite er sneen,

og det røde har kveldssolen fått,

og det blå ga sin farve til breen,

det er Norge i rødt, hvitt og blått.

Norge i rødt, hvitt og blått - tekst Finn Bø, 1941

Dagens 17.maiantrekk - rødt, hvitt og blått

Oppskrifta er opprinnelig mammas og mormors eplekake, men den smaker minst like bra med annet hagesnadder som rips og rabarbra også.

Deig:

125 gram smør

200 gram mel

1 ts bakepulver

- Smuldres sammen (ikke ta i alt melet med en gang - da kan deigen bli litt tørr)

1 egg

125 gram sukker

- Piskes med en gaffel før det blandes med smuldredelen

- Lag en passe fast deig

- Kan godt stå i kjøleskapet ei stund

- Klapp ut 2/3 av deigen i ei lita, smurt kakeform (22 cm i diameter)

- Fyll på et godt lag med rips eller annet snadder

- Trill pølser og lag "gitter" på toppen av kaka

- Stekes på 190 - 200 grader i 45 minutter eller til kaka er gylden

Serveres gjerne lunken med vaniljeis til

Snavvel!

Før steiking

17.maikaka;

Legg rips i de fire hjørnene, legg inn en skillevegg av deig som og går litt over ripsa - denne skal være det hvite i flagget. Fyll på blåbær i "kanalene" i midten av flagget.

Ferdig - bare vaniljeisen mangler

Vårglimt

Våren sniker seg fram mellom snøbygene, som fortsatt kjøler oss ned av og til, og byr på kvitveis, sykkelturer, solvarme og jordbær.

Lesing og filmkvelder hører også med.

Gleder meg til jeg får kjøpt et annet kamera enn det som er på mobilen,

men blomstene er så nette at de måtte være med på et bilde likevel.

Tannlegebesøk

Var hos tannlegen i går og trakk ut ei visdomstann. Det gikk fort og smertefritt. Tanna mi satt heldigvis ikke like godt fast som hos mannen på bildet under, men likevel kostet det ganske mye for de ti minuttene jeg var inne.

Spansk tortilla

Spansk torilla med tomatsalat og kvitløksbrød

4 store poteter (bakepotetstørrelse) eller 6-7 mindre

1 løk

1 ss paprikapulver

1/2 ts chilipulver eller litt hakket fersk chili

2 ss olje

2 tomater

8 egg

Salt og pepper

Ev. andre grønnsaker som paprika, sopp, brokkoli el.l.

Tomat og ruccolasalat;

2 gulrøtter

4 tomater

Litt ruccolasalat

2 ss créme fraîche

Salt og pepper

Bacon kan stekes til, eller retten kan servere sammen med spekeskinke dersom man vil ikke vil ha vegetarvarianten.

Slik gjør du;

1. Skrell og kutt potet og løk i små terninger.
2. Ha olje og krydder i ei varm steikepanne, og tilsett poteten og løken.
3. La det steke på svak varme i ca 10 min til potetene er møre. Tilsett tomat i terninger mot slutten av steketida.
4. Visp sammen eggene og hell de over grønnsakene.
5. La det hele steke i ca ti minutter til - gjerne under lokk.
   
   
6. Kutt opp tomat i terninger + rensk gulrota, del den i to på langs og kutt den i tynne skiver.
7. Bland gulrot og tomat med créme fraîche og ha i litt skylt ruccolasalat.

Når alt egget i tortillaen er stivnet, er retten ferdig.

Server den varm sammen med salaten og nystekt kitløksbrød.
Dette blir en stor porsjon - nok til ca fire personer.

Sunt og godt!

Middagen

Tortillarester

God lunsj i dag

Vår

Sol ute, sol inne,

sol i hjertet, sol i sinnet,

sol, bare sol!

Å våkne til ei strålende sol og et smil omgitt av skjeggstubber, spise "sommerfrokost" med jordbær, banan og naturellyoghurt på havregryna, for så å se gule, bustete og frodige hestehov (også kalt Tussilago farfara) langs veien når man sykler til skolen

=

en perfekt start på dagen!

Bosu - en halv ball

Bosu er en relativt ny og litt snodig treningsform. Navnet betyr "both sides up", dvs. at du kan bruke begge sidene av den halve ballen når du trener. Bosuballen er som en halv, stor gummiball festet på ei hard plate. Man kan trene på den både stående og liggende.

Bilde fra internettbutikk

Prøvde "trenden" sammen med ei venninne i går, og det var morsomt. Mye av timen gikk med på å stå, hoppe, jogge, twiste, snurre m.m. oppå ballen. Balansen ble utfordret så det holdt, og konsentrasjonen var på topp for å ikke falle av eller tråkke utenfor - noe det var umulig å unngå helt å gjøre. Ballen fungerte nesten litt som ei trampoline - det var f.eks. vanskeligst etter at man akkurat hadde hoppet høyt og landet og skulle prøve å hoppe videre uten å få for stor sprett slik at man falt av.

Timen ble avsluttet med en styrkedel. Her skulle vi egentlig stå på den harde sida / brettet og ta knebøy, men på denne sida var det virkelig vanskelig å holde balansen, så de som ville kunne ta knebøy mens de sto på gummiballsida. Armhevinger, situps og planken ble tatt på brettsida - alt temmelig ustabilt og gøy.

Treningen skal være bra for balanse, styrke, smidighet, stabilitet, og kjernemuskulaturen. Den passer for alle og skal være bra for de med ryggproblemer. Pulsen blir ikke den høyeste, men sliten blir man - ihvertfall av styrkedelen. "Kondisjons"delen på timen i går var mest utfordrende mht å holde balansen, synes jeg.

Følte meg nesten litt som på en reklame som går på TV nå, der masse folk hopper opp og ned, da over 20 jenter stod oppe på hver sin ball og spratt opp og ned samtidig.

Bilde fra;

http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00232/BOSU_232954c.jpg

Avrundet treningsøkta med en time kick-off, som er kondisjonstrening inspirert av kampsport - dvs. med slag, spark og hopping som elementene. Etterpå serverte treningsmakkeren min nydelig smoothie av jordbær, banan og juice hjemme hos henne - namnam!

Bilde fra;

http://www.matoppskrift.no/images/oppskrifter/24087.jpg

Merkelig

Rutinene med lesing, havregrøt, havregryn med yoghurt, knekkebrød, varme klær til alskens skiftende vær og litt trening er tilbake. Brunfargen har begynt å falme, og bikiniskillet blir mindre synlig for hver dag som går. Jeg blir ikke lenger overrasket når jeg får vite prisen i kassa i matbutikken, og det er veldig greit å kunne gå på besøk og snakke med folk i stedet for å skulle sende dem en mail. Sola savnes fortsatt litt, men også vårsola her varmer og må smiles til.

Med andre ord er jeg ganske tilvent norske forhold igjen.

Men er det ikke da merkelig at jeg fremdeles til stadighet må stoppe meg selv i å tenke at jeg skal kaste dopapiret i søppelbøtta (i stedet for i do), dersom det står ei i nærheten av doet?

Inkatraildo

Dagens spørsmål

Speilrefleks eller kompaktkamera - det er dagens store spørsmål.
(Med andre ord har jeg det veldig fint og bekymringsfritt)

Mitt kjære og flittige "Olympus mju 1000"-kamera kollapset til slutt da jeg var ute på tur. Kanskje fortjener det en pause etter en kjempeinnsats ("Jeg må bare ta et bilde", var nok en av turens mest brukte replikker fra min side), men det er likevel litt trist å sitte igjen uten følgesvennen sin. Det er stadig ting å ta bilde av, og mobilens kamera er nok ikke det helt store. (Kanskje ikke så rart når en amerikaner i Argentina trodde at det var en lekemobil... Hvis det da ikke sier mest om amerikaneren?) Derfor blir jeg nok nødt til å prioritere et nytt kamera denne våren.

Det vanskelige valget er bare om jeg skal investere i dette kameraet som jeg har ønsket meg leenge nå, og tenkte jeg kanskje kunne ta meg råd til om jeg jobbet mye i sommer.

Eller om jeg skal erstatte Mjuen min med en lignende variant som er lettere å ta med i veska eller i lomma, og som da sannsynligvis vil bli brukt mer (??)... Det er bare litt dumt å måtte bruke nesten samme beløp på et lite kamera som jeg kunne fått et brukt speilreflekskamera som tar bedre bilder for, når jeg har hatt lyst på det så lenge.

Dette hadde f.eks. gjort det bra på en test jeg las. Bedre enn mju og en canonmodell.
Skulle visst både ha bra bidlekvalitet og være kjapp på avtrekkeren.

Enten det blir det ene eller det andre blir det nok supert - så lenge jeg får ta bilder.

Eksamenslesing

Fra ei bok kalt "Den moderne barndom" ,

skrevet av Frønes (2007).

"Ung-voksen"-fasen, regnes som perioden fra ca. 20 til omkring 30 år. Denne perioden av livet var tidligere (for kanskje 30 år siden) småbarnsforeldrefasen, men kan nå kalles selvrealiseringsfasen - i en verden der ideene om hva man kan bli og oppleve er omfattende og intense. Utdanningssamfunnet har ikke fovandlet alle til studenter, men det har virkelig gjort "ung-voksen"-fasen til noe studentliknende der en skal finne seg selv, utdanne seg, reise og oppleve. Det setter og familielivet på vent, bl.a. da også kvinnene skal forberedes på et liv i utdanningssamfunnet og ikke på et liv som husmor. Og mens foreldrene egnstlige kan observere sine barnløse barn passere tretti, lever de unge voksne bekymringsfritt videre. Massemedia støtter under denne oppfatninga av livsfasen som unge voksne som vi har nå, gjennom serier og bøker og unge mennesker som "lever livet" sammen med venner. En er inne i "friends-fasen", og pardannelse sees ofte på som noe mer komplisert enn før - dette kanskje pga foreldregenerasjonens mange skilsmisser, men og mest trolig som en følge av selvrealiseringens krevende idealer.

Denne endringa av livsfasene har og konsekvenser for barndom og tenåringstid. 17-åringer venter ikke lenger på å bli voksne, etablerte og økonomisk selvstendige. De venter på ung-voksen-perioden, på å reise verden rundt, gjøre spennende ting og finne ut hva de skal bli.

Ikke før man er rundt tretti trenger man å bekymre seg for "singellivets kvinnekrise", som forfatterne kaller det, og bør begynne å etablere familie dersom man har tenkt seg det.

Fra; "Den moderne barndommen" - nesten avskrift fra s. 61 - 63, men litt endringer.

Jeg liker det jeg leser - itj'nå stress m.a.o. ;P

Studier, reising, friluftsliv, venner og kos - ei finfin tid!

Vi er heldige, og trolig litt bortskjemte, vi som er født i et land som Norge.

(Så kommer nok tida der man skal bidra litt mer til samfunnet og

bli mer ansvarlig om ikke så lenge.)

Ei slik maskin med Ben & Jerry's is (fra Gatwick flyplass)
hadde vært en kjærkommen gjest på stua for
livsnyteren / den unge voksne.

Hverdagen kaller - og det snør!

28.april var tida kommet for avskjed. Det var nesten litt trist, og jeg hadde ikke så veldig lyst hjem der jeg satt på flyet. Kommer nok til å savne Buenos Aires og det bedagelige livet der vi kunne dra på ei spennende reise akkurat når vi ville (uten noe særlig planlegging), spise annerledes mat, lese i sola i parken og kose oss. De siste ukene gikk fort, og "mye vil ha mer". Men en gang må man tilbake til hverdagen og virkeligheten, og når man først blir mint på hvordan den egentlig er, er den ikke så værst den heller. Likevel har jeg veldig lyst tilbake en gang - fortsatt mye igjen å se på det varierte og spennende kontinentet der på andre sida av Atlanteren. Å reise vekker alltid ny nysgjerrighet og mer reiselyst. Det er så mye å oppleve der ute.

Etter nærmere 30 timer på reisefot, var det plutselig helt ok å være tilbake på norsk jord, for der på flyplassen ventet ei god venninne. Neste møte med Trondheim var ei smilende mormor med rykende ferske og velduftende vafler, og deretter bar det videre på "jentekveld" med nybakte boller, kakao med krem og skravlende og skrattende venninner. En dag senere kom en trønder jeg hadde ventet på tilbake til byen, og neste dag bød på bursdagsfeiring hos ei anna venninne. Slikt gjør Trondheim til et bra sted å være.

Selv om sola og varmen i Argentina fristet litt da jeg hutrende kunne konstantere at snøen lavet ned og hadde gjemt gresset under et mykt, kvitt teppe den 2. mai, ble dette fort glemt. Ei sporty venninne dro meg nemlig med ut på skitur i Bymarka. Gleden over å gli avgårde var stor! Vi slapp til og med å smøre med klister, noe som gjorde meg enda mer fornøyd (klister på vårskiturene fører bestandig til irritasjon og en viss størknet masse på skiene når nysnøen er kommet i november og jeg skal ut på sesongens første skitur - lærer aldri :P). Snøforholdene var varierende, men det var mye mer snø enn jeg hadde trodd. Både sola og snøbygene hilste på oss og marka i løpet av turen. Artig å gå på ski igjen!

Snø, gli på skia, sol som varmer, kakaopause og supert selskap
- livet er herlig!

Så kommer man enda nærmere hverdagen når et helt semesters lesing skal tas igjen på noen uker. Da må man regne med å sitte ganske godt plantet på rompa med nesen i bøkene de ukene som er igjen til eksamenene. Uansett hvor kjedelig og travelt det blir, har jeg nok godt av å kjede meg litt nå. Turen var virkelig verdt det! Å reise er noe jeg tror man sjeldent angrer på.

Mandag 3.mai var sykkelen og sekken gjort klar til å dra på skolen,

men med dette været, ble det lesing hjemme i stedet.