Helga som nettopp suste forbi var ei annerledes helg. For første gang i sitt tjuefem år lange liv satte undertegnede sine bein på et dansekurs. Følget, som var mer dreven på dansinga, var med, men hadde fått klar beskjed om at det måtte være lov å gå hjem når som helst. Det var med andre ord ikke så høge forventninger som preget leiren før avmarsj fredag ettermiddag. Vel inne på dansegulvet og omgitt av eldre mennesker, en stor mage, ei fjortisdame, ei rød nese, ei pyntet ærverdig gammel frue, tatoverte armer, treningsklær, høge hæler og en veskehund (trolig ei blanding av helt vanlige mennesker), var det plutselig ikke like skummelt lenger. At det gikk veldig sakte framover, var også helt greit. Da gikk det an, å lære det en gikk glipp av pga lesing på muntligeksamen på siste kursdag på etterskudd av en ung herremann. Beina hadde en tendens til å ville bevege seg litt for fort, men likevel fant trolig en viss grad av innlæring sted. Får satse på at det holder til julebordet som kommer senere i november. Det går an så lenge en danser med noen som kan å føre, da er det jo bare å henge med.
Snavvel
Siden vi var så flinke at vi gikk på dansekurs, fikk vi muffins i "premie" på lørdagskvelden.
Selv om det er fristende, har det dessverre ingen hensikt å "glemme" at det er eksamenstid. Dette faktumet medførte at det i løpet av helga også ble lest noen sider i pensumbøkene, mens øynene titt og ofte vandret ut av kjøkkenvinduet. Der ute var vinterlandskapet slående vakkert. Innimellom ble det ytterligere kvikket opp av unger på akebrett eller en flokk dompaper. Selv i kveldsmørket er slike omgivelser like flotte, og en spasertur ute i en bomullsinnpakket verden med frisk og kald kveldsluft veide opp for det søvndyssende lesestoffet.
Her kommer du og jeg og dompapen...
Love is in the air!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar