tirsdag 29. mai 2012

17.mai

Etter ei fin pinsehelg, er det på tide å legge ut et innlegg om 17. mai. Nasjonaldagen ble feiret i Trondheim. Etter et mislykket forsøk på bollebaking, sto baking av 17.maimuffins på programmet. Etterpå fikk jeg meg en minidose frisk luft mens en bukett kvitveis ble funnet.


Mormor lagde 17.maifrokost på ekte mormorvis med pent dekket bord og varm sjokolade i koppene. Ute var det en hustrig temperatur og litt av et regnvær - den mest nedbørsrike 17. maidagen i byen siden tidlig på 1800-tallet kunne vi senere lese i avisene. Planen om å se på borgertoget ble derfor raskt skrinlagt.



I stedet ble det tid til litt skravvel hos ei venninne, før pølser, kaffe og kaker sto for tur hos ei anna venninne. Kvelden ble avrundet med te og en 17. maimuffins på et fjerde stoppested og utdeling av en muffins på et femte. En trivelig dag!



17. maimuffinsen er sjokolademuffins med sjokoladebiter og kvit sjokoladeglasur. De ble egentlig ganske gode. Enkle å lage var de også. Oppskriften på muffinsen finner man ved å trykke HER

KVIT SJOKOLADEGLASUR

100 gram kvit sjokolade
1 egg
80 gram melis
100 gram romtemperert smør

1. Smelt den kvite sjokoladen over vanndamp
(ikke i vannbad da den er varmesensitiv).
2. Pisk luftig eggedosis av melis og egg.
3. Pisk inn romtemperert smør
(ev. smør som er mjukt etter en runde i
microbølgeovnen på svak effekt).
4. Pisk inn den smelta sjokoladen.
Pisk godt slik at det blir luftig! 


søndag 20. mai 2012

Dønttinden 1676 moh

Etter fem timers soving, ventet en nesten fem timers biltur til Verma i Rauma kommune etterfulgt av en 9,5 timers skitur. Datoen var 19. mai og målet var Dønttinden som lå et stykke unna og 1676 moh. På veien nedover Romsdalen, tok vi av fra hovedveien mot Sletta. Veien gikk bratt nedover, over ei bru og så bratt oppover. Oppe ved en gammel går parkerte vi. Derifra sto det et skilt innover mot en skogsvei. Skiene ble satt på sekken og vi bar dem kanskje en halvtimes tid oppover skogsveien. 


Kart fra norgeskart.no 

Pilene viser startpunkt ved Sletta og sted hvor Verma bør krysses ved demninga og hvor man bør fortsette på høgre side av dalen innover i stedet for venstre som vi gjorde - følger skogsvei og det er mye jevnere og finere å gå, samt at man slipper å vasse i iskaldt vann.


Oppstart fra Sletta

Skituren begynte opp noen svinger, før den fortsatte laaangt innover Vermedalen. Vi gikk på venstresida (sørvestsida) av dalen / elva. Rusleturen bortover var slak, men det var likevel litt "minikupert". Etter å ha gått i flere timer (ihvertfall et par) og passert en del hytter, var det på tide med lunsjpause. Hundeeieren i turfølget måtte dessverre snu her (før vi en gang hadde begynt på stigninga) da den ene hunden hadde kuttet leggen sin på en stålkant. Dyrlegen ble neste stopp for dem. 

Lunsjpause

På det store bildet ser man toppen i det fjerne

Etter lunsjpausen fortsatte vi et lite stykke til innover dagen. Et par småbekker var allerede krysset da vi oppdaget at vi måtte av med sko og sokker for å krysse ei elv (det som lengre nede blir Verma). Det var iskaldt. Hunden klamret seg til en stein og bremset som best den kunne, men ble til slutt dratt med over likevel. Heldigvis varmet sola relativt godt og beina ble raskt tørre og varme igjen. På andre sida av elva fortsatte vi et lite stykke til innover dalen, før kursen ble satt oppover. Jeg var sliten i låra allerede før stigninga begynte - lovende for resten av turen. Med den lange anmarsjen er vel turen minst like egna for fjellski som for toppturutstyr. 

Kart fra norgeskart.no


Kryssing av en bekk og ei elv

Kaldt!

Og som om det ikke var nok at låra var møre som bare det. Da vi endelig trodde vi nærmet oss toppen, viste det seg at det ikke bare var en luretopp, men hele tre (!) før vi endelig så toppen (gikk langs et "band"). Før denne kunne bestiges, måtte man til og med "gi tapt på vunne høgde" ved å renne noen høgdemeter ned igjen først. Stakkars, slitne beina. Det gikk oppover i snegletempo - men som man sier, det er i motbakke det går oppover, og vips så var toppen der og sjokoladen fant veien fra sekken til munnen. Premie!

Kart fra norgeskart.no

Ca rute fra oppstigninga begynner er tegnet inn på kartet.

Øverst: Luretopp en og to.
Nederst: Rype, endelig vises den ekte toppen.

På toppen! Det var fin utsikt mot mange fjell.

Lånehund

Toppbilde 1

Toppbilde 2

Nedturen var ingen nedtur, men en opptur. Det var skikkelig kjekt å renne ned fra fjellet. Da vi nærmet oss dalen igjen, holdt vi oss på venstre side (ville vært høgre på vei oppover) og staket oss bortover. Vi kom inn på en skogsvei etter å ha passert noen hytter, og fulgte denne nedover. Lykken var stor da det viste seg at vi kunne krysse Verma via ei demning. Denne demningen tok oss over til skogsveien vi hadde fulgt i starten på venstre sida av dalen da vi gikk oppover. På det øverste kartbildet, er demninga markert med ei pil. Det ville lønt seg å krysset elva her også på veien oppover og gått på høgre side av dalen i stedet for ruta vi valgte å gå.


Da vi satte fra oss sekkene ved bilen igjen hadde vi vært ute på tur i 9,5 timer. Det er med andre ord en relativt lang tur.

Alt i alt en flott dag ute på ski! 
Beina var gode og slitne da kvelden kom.

tirsdag 15. mai 2012

Bildedryss

...fra en ettermiddagstur i sola i dag.

Blomstrende trær og snødekte fjell

Lang avstand, men viser tre rådyr

Treet igjen

Sommertegn!

Turfølget

Lyst på ski!

Gakk-gakker

Flygende fugler som ikke vises


Bekkeblom

Tenk positive tanker...

Sunne, grove, gode vafler etter en trimtur i marka med lillebror i går kveld. Eggene smiler!
Dagens fokus: Sola skinner ute og langhelga er like rund hjørnet. 


Ble inspirert til positive tanker etter et blogginlegg fra FruFly som jeg likte svært godt (det er blant annet pyntet med noen nydelige blomsterbilder). Hun beskriver to virkeligheter som egentlig er en og samme. Der den ene beskrivelsen gjør at man tenker på ord som utslitt og kjipt, mens den andre beskrivelsen er forventningsfull og glad. Jeg synes den på en god og enkel måte belyser hvor mye ens fokus har å si for hvordan en føler seg. Det handler ikke alltid om hvordan man har det, men hvordan man tar det! 

Bildet er et utsnitt fra FruFlys innlegg. 
Se hele på ved å trykke her

søndag 13. mai 2012

Smørbottentind 1188 moh

Ein liten tur er betre en inkjen (?)! Helg er ikke alltid like stor stas. En kan bli sliten av å ha for mye å gjøre, men jammen er det ikke så veldig avslappende å ha så lite å gjøre at man blir superrastløs heller... Denne helga har vært litt både og. Trondheimstur var uaktuelt ettersom jeg var der på et møte torsdagen. Været har vært relativt labert med regn og vind i går og gråvær og vind i dag. Lørdagen ble brukt til "forefallende" arbeid (skriving av journaler og testrapporter) på jobb. I dag ble klokka 14 før jeg endelig tok meg sammen og kom meg ut på tur.

Om humøret er litt skralt før man begynner å gå, er sannsynligheten for at det bedrer seg i løpet av turen enorm. Frisk luft og mosjon er en gullkombinasjon!

Så; tilbake til Smørbottentind! Turen begynner i Skorgedalen i Rauma kommune. En gjør unna en god del av stigninga i bil oppover en bomvei som går helt opp til 318 moh. Det var ingen andre på tur på fjellet i dag, jeg fikk det for meg selv. På dager der en trenger litt pusterom, kan det være ganske greit.



En kunne fremdeles ha på seg skiene helt nede ved parkeringplassen. Det var noe mer glissent oppover lia, men veldig greit å gå på snø hele veien. Oppover fjellet var det kommet nysnø som var relativt tung og våt å tråkke spor i. Fordelen med konsistensen på snøen var at fellene satt godt. I tillegg er snøfallet et knallbidrag til forlengelse av skisesongen! Oppe på toppen blåste det friskt, men med 15 plussgrader nede ved sjøen ble det likevel ikke kaldt. Nedkjøringa var kjekk trass i litt sugeføre.

Litt sol på Skarven

Snøføyk på toppen

På veien mot ferga stoppet jeg for å ta bilde av et blomstrende frukttre. Små positive "lyspunkt" finnes det mange av i verden, en må bare ikke glemme å legge merke til dem. De er kanskje ekstra viktige på dager som er triste, skumle, uvirkelige, sårende eller vanskelige på en eller annen måte - slike dager der disse små tingene og smilene ofte kan utgjøre en forskjell.

Ystetind igjen...

Noen uker etter forrige blogginnlegg, er en Ystetindtur fra tirsdag denne uka (08.05.12) det første jeg gidder å skrive om - ettersom det er så lettvint. Nøyer meg med å si at turfølget var det samme som sist, også denne gangen var vi klare for tur først etter endt arbeidsdag, vi måtte bære skiene mye lengre enn sist, det var mer vandring over lyng/myr og steiner enn sist og mer nysnø enn sist. Været var skralere, og det var færre folk på tur. Kort oppsummert holder jeg en knapp på den forrige turen, da været var litt finere da og vi gadd å gå helt på toppen. Likevel var det stas å komme seg ut i frisk luft med trivelig selskap! Vi snudde kanskje 15 minutter under toppen pga at været ble enda gråere, vindstyrken økte og det begynte å snø bittesmå snøfnugg. Det var kommet en 15-20 cm med nysnø i helga som allerede hadde rukket å bli litt kompakt. Det var fint å renne likevel!



Utsikt mot toppen.


Vi gikk på ski på stein og snø.

Tørrsnø!