Las en interessant artikkel i The Guardian om en slum i Buenos Aires i dag. Her er linken: http://www.guardian.co.uk/world/2010/feb/21/buenos-aires-slum-drugs-paco
Kort oppsummert handler artikkelen om hvor ødeleggende et stoff som heter Paco er for livet i slummen og hvor mange barn de har mistet på grunn av det. Paco er et svært giftig og vanedannende. Man er avhengig etter 1-2 gangers bruk. Det er en blanding av rå kokainbase, kjemikalier, lim, og rottegift - lagd av restene av kokainen som produseres for markedene i USA og Europa. En gjennomsnittsforbruker røyker sju doser om dagen.
Artikkelen omtaler det som forbannelsen til de fattige i Buenos Aires. På en vegg i suppekjøkkenet som kun er noen minutter unna pene strøk i Buenos Aires, henger det bilder av barn som har forsvunnet eller dødd. Veldig mange av dødsfallene skyldes nettopp denne "forbannelsen". Stoffet som ble lansert i slummene til så lite som 10 pesos per dose på slutten av 1990-tallet, har det siste tiåret økt omsetninga og andel avhengige i slummer som Villa Itatí med over 200 prosent! Av slummens 60 000 innbyggere, antas det at halvparten har brukt eller er avhengige av paco. Tar man med hele Argentina, regner en med at nærmere 70 prosent av ungdommer under 18 år som er avhengige eller under behandling er avhengige av nettopp dette stoffet.
"De levende døde" er kallenavnet på pacobrukerne. Nervesystemet ødelegges gradvis, en blir tynn og herjet og utrolig mange dør fort. Det er anslått at det dør to personer i uka av paco i Buenos Aires. De som overlever som "levende døde" tyr til kriminalitet, prostitusjon og vold for å finansiere stoffkjøp. En slik ond sirkel gjør sjansene for å bygge opp et liv for menneskene i slummen minimale. Stoffets gift har gjennomsyret samfunnet og samholdet som en gang hold livet til de fattige menneskene i slummen sammen er forsvunnet. Foreldrene er fortvilte vitner til at den yngre generasjonen ødelegger seg selv og framtida... "De hadde ikke så mye sjanse før heller, men etter pacoen har de virkelig ingen", uttaler en av innbyggerne.
Narkotikalangerne skiller seg ut i slummen med sine fancy biler. Ingen av de andre innbyggerne har råd til en bil. Salget i slummen var først rettet mot barn og av og til nesten gitt bort. Nå jobber disse barna for å selge stoff for narkosjefer. Gjør de ikke som de skal kan de bli skadeskutt eller drept. Til og med familier koker paco i husene sine. Det er den eneste muligheten de ser til å tjene litt penger. Barn krabber rundt på hustakene om natta for å snike seg inn hos folk og stjele. Det stjeles fra familie, naboer og venner. Moralen er ikke-eksisterende.
Villa Itatí er Buenos Aires eldste slum og antall innbyggere har økt veldig. Bevilgningene fra staten har derimot gått i motsatt retning. Lærere kommer heller ikke dit mer. Barnas eneste måltid er som regel det de får fra suppekjøkkenet der. Driverne av suppekjøkkenet gir mat til omkring 200 om dagen. Barna i slummen har pusteproblemer, er undernærte og har skorper over hele kroppen. Slummen lukter av kloakk og husholdningsavfall. De som bor på de dårligste stedene i slummen, nærmest ei "demning" ved motorveien, opplever å få hjemmene sine oversvømt med søppelvann på under en time dersom det regner.
Regjeringens behandling og støtte er for dårlig uttaler mange, men støtten de kanskje kan ha mulighet til å gi kan ikke konkurrere med det en familie kan tjene ved å produsere paco. Og om de tilbyr avvenning, har de ikke noe tilbud til slummens beboere etterpå - annet enn å sende dem tilbake til det samme livet i slummen som virket så håpløst at de en gang valgte å begynne med narkotika for å "komme seg unna".
En prest sier at pacoens inntog i slummen avslører en langvarig systematisk svikt i hele systemet i Argentina med alt fra helse til utdanning og økonomi. Det er de mest sårbare i landet som rammes. Argentina har tradisjonelt fungert som en transportetappe for narkotikaen i Sør-Amerika på veien til Europa, men har nå i større grad tatt over som både produsent- og forbrukerland av kokain og kokainbiprodukter i Latin-Amerika.
Fortvilte foreldre ber om hjelp.
(all informasjon er fra artikkelen i The Guardian)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar