Ystetind 1162 moh

Fredag ble arbeidsdagen avsluttet litt vel tidlig (les: noen måtte en tur på jobb lørdag + fleksitid er gull verdt) for å rekke 1245-ferga over fjorden til Vestnes. Ystetind (fjellet vi ser ytterst på fjellrekka hjemmefra) var dagens turmål, men først skulle ei venninne som hadde reist jorda rundt i sju måneder plukkes opp. Vi kjørte mot Flate (fra fergekaia tar man av mot Tomrefjord i rundkjøringa og følger den i 4 - 5 km før man svinger inn til venstre når det står skiltet mot Flate), tok første vei til høgre, fortsatte gjennom et gårdstun og videre derifra på en bomvei (20 kr) til en parkeringsplass.

Utsikt mot Ystetind.

Kart fra http://mrfylke.no/Morotur/Turer/Ystetind

Turen begynte til fots lang en skogsvei. Det stod skiltet mot Ystetind. Et stykke opp i skogsveien kunne vi ta på oss skiene. Allerede der møtte vi de første folkene som var på vei ned fra toppen. Like etter der skogsveien sluttet, passerte vi ei lita rød hytte og tok til venstre over ei bru. Vi fulgte spor oppover i retning fjellet på venstre side av bekken, men det var også mange som gikk på høgre side/ vestsida (og tror det var det vi gjorde sist vi gikk der). Det var slakt oppover lia. På høgre side så vi Båten og rett fram lå Ystetind. Det ble etter hvert brattere. Da vi nærmet oss toppen, gikk vi mot ryggen som går mot nordvest opp til den. Denne fulgte vi den siste biten opp. Her var det ganske bratt (brattest siste biten, ca 35 grader), og vi var glade for at sola hadde tint opp snøen så det ikke var hardt (forrige gang vi gikk på fjellet var det steinhardt og vi gikk altfor langt mot venstresida av toppen = skummelt). Totalt var 1092 høgdemeter unnagjort da det flatet ut rundt oss.

På vei oppover.

På toppen!

Utsikt nesten fra toppen - Brustind (?) til venstre.

På toppen var det nesten vindstille og sola skein fremdeles. Det er god plass der oppe. Etter en liten pause, satte vi kursen nedover. Vi hadde skiene på sekken den første biten fordi vi syntes det var litt bratt. Da vi tok på oss skiene, var det nydelig føre nedover. Først litt blaut snø, så ett lite stykke med pudder/ tørrsnø, før det ble slush. TRIVSEL! At toppen er populær i godværet var tydelig. På vei ned (da var klokka sikkert nærmere åtte), møtte vi ti personer på vei opp. Det var nok nærmere tjue personer totalt på toppen denne dagen.

På vei nedover.

Urdfjellet 979 moh

Yr sin solmelding på torsdag stemte godt, og klokka halv fire var det på tide å komme seg avgårde fra jobb. Sammen med ei venninne var Urdfjellet ettermiddagens mål.

Turbeskrivelse: Vi parkerte ved Skarstua i Fræna kommune (ca er kvarter å kjøre fra Molde sentrum). Fra parkeringa fulgte vi en skogsvei nordøstover, rundt en sving og over ei bru. Et lite stykke etter brua (etter en venstresving) begynte løypa oppover mot fjellet. Først gikk den over ei myr, før lia tok til. En skulle her sikte på ei åpen glenne som en kan se. I begynnelsen av lia var det temmelig lite snø da vi gikk, så det ble litt "øyhopping" oppover. Vel over den tetteste skogen, ble det litt slakkere og mer snø.  Bratteste helning var angitt til å være ca 31 grader. Sporene gikk rett opp til toppen som er ganske rund og fin med god plass og varde med bok til å skrive i. Total stigning på turen er 769 høgdemeter, perfekt for en ettermiddagstur! Det var skikkelig varmt opp lia og leggene måtte få seg litt frisk luft. Fra toppen var det nydelig utsikt mot fjell og hav. Sola lagde et flott gullskimmer der ute. Litt kald vind på toppen, men ikke verre enn at det var helt ok å stå litt i bare sportstopp da en skiftet til tørr ulltrøye.

Da vi skulle renne ned, valgte vi å renne oss litt østover langs ryggen før vi satte kursen rett nedover. Det var supert føre nedover med noen centimeter slush oppå et hardere underlag. I et "heng" like før skogen, stakk det fram en del steiner og var våtere. Med litt graskjøring, gikk det greit å ha på skiene helt ned til skogsveien. Å ha muligheten til slike turer etter jobb er luksus!

Like før toppen.

Idyll!

Gullglitter i havet!

Utsikt mot Urdfjellet fra parkeringa på Skarstua.

Kart fra http://mrfylke.no/Morotur/Turer/Urdfjellet

Flott tur! Sol opp, slushføre ned.

Sollia - Dua og Tovarden

Tirsdag og onsdag var det godt å komme seg ut på tur etter to slitsomme dager på jobb. Strålende vårvær gjør underverker for hodet. Et tidligere omtalt område i Gjemnes kommune kalt Sollia var igjen turmålet. Akkurat passe slakt terreng for fjellski med kortfeller. Temmelig hardt føre og ujevnt underlag, men fint likevel.

Duå 798 moh

Toppvarden

Fjell

Gråvær på vei opp, på toppen brøt sola gjennom skyene.

Duå 

Finfint rundskue

Hjemme ventet kos fra katten og
grønnsakssuppe med grove scones til middag.

Tovarden 680 moh

Sol på toppen, men hardt og sporete/ dårlig føre ned igjen.

Fint dikt

Dette fine diktet skal opp på veggen på kontoret mitt. Det er nok mange barn/ foreldre det passer for.

Vi "oppdaget" det da vi var på hyttetur på Hardangervidda i påska. Det hang på utedoen på Heinseter turisthytte. I dag fant jeg det igjen på internett.

Høgreklikk på bildet og åpne det i ny fane for å få det større.

Trondheimshelger

Trondheimshelger har det nok vært flere av nå etter at jeg flyttet fra byen enn da jeg bodde der. Denne helgen var "Fabian" (kjekt med bil når man bor i distriktet) nyvasket og fin før kjøreturen. Lørdagen ble brukt til en morgenfrisk skitur i Bymarka, noen ærender i byen og en vårlig vandring på Ladestien. Begge turene i strålende solskinn og med trivelige venninner. Det er kjekt å se at både marka og stien ved sjøen er fylt av friluftsglade mennesker i alle aldre (frisk luft og fysisk aktivitet er gull verdt!).

 

Torsdag og fredag i påskeferien var  jeg og i Trondheim. Byen bød da blant annet på påskestemning hos Mormor og en trivelig påsketur sammen med henne. Appelsin, kakao og kvikklunsj var selvskrevne ingredienser i tursekken. Nysnøen ga flott vinterstemning i Bymarka. I et tre i gata hadde noen pyntet til påske med fargerike påskeegg. Artig påfunn!

Vaffelhjerter og påskegodt

Det var trivelig å komme hjem fra første halvdel av påskeferien og bli møtt av lukta av nystekte vafler helt ut i oppkjørsla.
Snill lillebror!

Inne på stua hadde mammaen lagt fram påskeegg til hele familien. 

Det var klart for påskesnavvel!

Reprise i sol

Å våkne til strålende sol fra skyfri himmel for så å sette seg i bilen for å kjøre til jobb er ikke det kjekkeste man gjør. Undertegnede klamret seg til påskefølelsen i dag ved å spise appelsin og drikke rett-i-koppen-kakao på jobb. Etter jobb ble det tid til en liten skitur (samme sted som i går), og det beste av alt: Sola skein fortsatt!

Black and white

Etter en rolig start på dagen i går ble planene om topptur skrinlagt. Det begynte å bli for sent på dag. Strikking av en skivott ble påbegynt, men utpå ettermiddagen tok rastløsheten overhånd. I femtida befant jeg meg på Sollia (et område med slakt fjellskiterreng) med skiene på beina. Det er lett å bli "lurt" av svart-hvitt-tenkning og enten eller -  at det ikke ble tur i det hele tatt ettersom jeg ikke kom meg opp tidlig og ble med på topptur, men det er viktig å ikke glemme nyansene. En liten kveldstur på fjellski helt alene på en minitopp gjorde underverker for sjel og kropp. Vestlandsnaturen er vakker.

Påskefrokost

"Påskemorgenfrokosten" ble spist en dag på etterskudd ettersom feriens siste dag ble dagen da alle hadde god tid til felles frokost. Eggvarmere laget av mamma og meg for snart 20 år siden ble gravd fram fra skapet. Påskeferien, som trolig er årets sprekeste uke for min del, har som vanlig gått litt for fort. I morgen venter arbeidslivet igjen. Heldigvis starter innspurten til sommerferien mykt med ei firedagersuke.