På etterskudd

Den 22.juli begynte så fint med bursdagsfeiring før kveldsvakt på jobb. Så skjedde det hatefulle og uforståelige som fikk en hel nasjon til å sørge og undres. Tankene har vært mange, men man kan likevel ikke helt forstå det som er skjedd - at et menneske kan hate så mye i et land hvor man har det så godt...

Mange kloke ord er blitt sagt av regjering, ungdommer, pårørende, journalister og andre. Hele Norge har stått samlet og vist sin medfølelse og omtanke. Også små barn har vært med på fakkeltog og lignende, og jeg hørte ei lita jente som satt på fars skuldre spørre om det var 17.mai siden de gikk i tog. Hvordan kan unger forstå det som er uforståelig også for voksne? Som voksen må en holde tunga rett i munnen når slikt skal forklares for barna.

Verdier som toleranse, demokrati, kjærlighet og samhold er blitt fremmet. En får håpe disse verdiene står sterkt i tida framover! Man vet aldri hva framtida bringer: Ta vare på hverandre, lev, spre varme og glede. Det koster så lite, men betyr så mye.

Utdrag fra Nordahl Griegs "Til ungdommen"

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

Hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

Troen på livet vårt,

menneskets verd.

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult

skyldes det svik.

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.

Den som med høyre arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

Vi vil bli gode mot

menskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen!