Hannas skravvel og snavvel

2. søndag i advent

2011-12-04T08:13:00.000+01:00

Da er årets andre adventsfrokost nesten klar. Vasskringler er bakt (oppskrift trykk HER) og bordet er dekket. Nå gjenstår det bare å hente gjesten som bor litt lengre nede på Byåsen og å skjenke varm sjokolade i koppene. Ønsker alle en trivelig adventssøndag!

Advent

2011-12-03T17:33:00.000+01:00

Ventetiden fylles med stikking, levende lys, pepperkaker og graut.

Et tynt snølag lager julestemning ute.

1. desember

2011-12-01T10:19:00.006+01:00

Det er første desember - i dag!

I dag er det første desember!

Alle nissunger må -
åpne lukene nå,

det er første desember idag!

Nedtellinga til jula er herved i gang. Å dele ut kalendere er trivelig!

I kveld byr ei venninne på førjulsstemning med julegrøt, gløgg og pepperkaker.

Flakskalender til meg selv

1. søndag i advent!

2011-11-27T11:46:00.000+01:00

Første søndag i advent er allerede her! Dagen ble markert med et tynt snølag på bakken ute og boller og kakao til frokost inne. Endelig ser det ut til at vinteren nærmer seg! Om noen dager begynner også nedtellinga til jul, blant annet gjennom daglig åpning av adventskalenderen. Kalenderen til Mamsen kom på plass på stua i natt. Gleder meg til å komme i gang med julebaksten etter unnagjort kursuke i Trondheim. Jeg liker desember!

Søte gavetips

2011-11-26T07:15:00.001+01:00

Søte julegavetips som skaper en illusjon av natur innendørs:

Korketavle

Fuglenøkkelring med nøkkelhus

Begge bildene er hentet fra nettbutikken http://www.kinu.no

Fulle lesesaler

2011-11-26T06:38:00.000+01:00

Adressa.no skriver om fulle lesesaler på NTNU Gløshaugen. Det er ikke et nytt fenomen. Gjentatte eksamensperioder har en måttet komme på skolen i sjutida i november / desember. Halv åtte er lesesalene stappfulle. Selv om det kan være en fordel å være nødt til å komme i gang tidlig om morgenen, er det for dårlig at en ikke har mulighet til å sitte på skolen å lese. Det er bra at NTNU lover å åpne flere rom for lesing nå når innspurten er i gang. Litt morsomt er det likevel dog å registrere at det er flere enn meg som er et skippertakmenneske.

Lange lesedager kan være ei utfordring, men samtidig gir det ei ega stemning på førjulstida. Leser man sammen med noen, blir det i tillegg til en intensiv leseperiode også en periode med mange koselige skravlepauser og etter hvert en ganske merkelig humør (alt annet blir morsomt når dagene består av pensumlesing). Eksamensperioden pleier også å bli en god treningsperiode. Å kunne ta seg en tur på en time på treningssenteret like ved skolen litt utpå ettermiddagen, har brukt å være en fantastisk kjærkommen pause i lesesalen. Fysisk aktivitet er god motivasjon for lange lesedager!

I år er det første november og desember uten eksamenslesing fra morgen til kveld på seks år for min del. Selv om hovedpraksisen byr på lange og slitsomme dager på jobb, er det godt å ha tid til julegavelaging (strikking) og avslapping om kveldene og i helgene. Hver fase i livet har sine goder.

Navnefest

2011-11-21T19:43:00.000+01:00

Søndag var det navnefest i regi av Humanetisk forbund i Olavshallen i Trondheim. 12 søte små ble båret opp på scena av stolte foreldre. "Lykkeliten" og "Vi har ei tulle" ble sunget i salen, taler ble holdt og tre musikanter hadde fine innslag. Smårollingene oppførte seg eksemplariske. Etterpå var det selskap med middagsmat og kake. Det var ei trivelig feiring!

Sjokoladekake og elefantkort

Do it yourself

2011-11-21T19:10:00.003+01:00

Etter å ha sett et par bekjente med glitrende peacemerkesmykker, sjekket jeg prisen på dem på internett. Den lå på hele 400kr. En tur på Pandruo hobby førte til innkjøp av rosa glassperler, skinnreim og ståltråd. Totalt kostet det ca 130 kroner. Å lage smykket viste seg å være lekende lett. Ei tang var det eneste nødvendige smykkemakerverktøyet. Resultatet ble akkurat slik som jeg ville ha det. I helga ble smykket brukt til en svart blondekjole da jeg var i navnefesten til en nydelig liten gutt.

Visdomsord

2011-10-10T08:21:00.000+02:00

Høstmuffins

2011-10-09T08:52:00.002+02:00

Muffins med blåbær, kokesjokolade og valnøtter

Lekende lett med 1-2-3-muffinspose (lyse) eller ei god lys grunnoppskrift på muffins. Lag muffinsrøra, tilsett hakkede valnøtter, blåbær (frosne el ferske) og hakket kokesjokolade. Stek i ovnen, avkjøl og nyt!

Skoleuke i Trondheim

2011-10-05T17:34:00.002+02:00

Denne uka er det pause fra praksisen, og jeg er tilbake på skolebenken i studiebyen.

Strikking og kakao på forelesning

Det er småkaldt høstvær ute. Ettersom det er ei stund mellom hver gang jeg er her, er det kjekt å få vært mye sammen med kjente og kjære som fremdeles bor i byen. Det går litt i ett. I går spiste Mormor og jeg klubb på Tavern (ved Sverresborg museum). De har det som dagens middag hver tirsdag. Det er et gammelt, koselig sted med god mat. Anbefales!

Potetball med sirup og bacon.

Etterpå var ei venninne og jeg på kino og så "Crazy, stupid love". Det var en litt snodig, men ganske morsom og bra film som har fått 7,8 i karakter på imdb.com.

Bilde fra ei nettside

Bilde lånt fra: www.consuming.co

En ny godtefavoritt på kino:

Mandler som er røstede

og karamelliserte med

sjokolade utapå.

I kveld er det åpningskonsert for UKA 2011 i Dødens dal. I morgen frister en rolig og avslappende innehøstkveld med levende lys, pledd, te og strikking.

Høsthelg i Trollheimen

2011-10-04T13:23:00.003+02:00

Tidlig lørdag morgen satte jeg meg i bilen og satte kursen i retning Oppdal. Morgenen var nydelig, og jeg måtte stoppe flere ganger på bilturen for å ta bilder.

På Oppdal møtte jeg resten av turfølget. En tur innom Coop utstyrte oss med rikelig med mat og snavvel. Vi var klare for tur. Veien gikk til Gjevilvasshytta (bomvei 50kr). Hovedhytta var stengt nå, men vi tok av senger i den lille selvbetjente hytta (10 senger totalt). Etterpå bar det ut på tur.

Blåhø 1671 moh - lørdag

Kart fra norgeskart.no

Siden klokka allerede var litt mye før vi kom oss ut, valgte vi å ta bilen et lite stykke fra Gjevilvasshytta (et par kilometer) og mot vestenden av Gjevilvatnet. Her kunne vi parkere på en stor parkeringsplass hvor det gikk sti mot Blåhø og Trollheimshytta. Været var strålende, og vi kunne gå i singlet eller bikini på begynnelsen av turen. Rundt oss var vi omgitt av vakre farger.

Røde og gule fargeklatter

Øverst til høgre: Utsikt fra Gjevilvasshytta.

Øverst til venstre: På vei opp fra Blåhøtjønna

Utsikt mot Gjevilvatnet

Ruta vi gikk - sånn cirka.

Vi fulgte ruta mot Trollheimshytta opp til vi møtte elva som går fra Kamtjønnin / Blåhøtjønna. Her valgte vi å gå opp til Blåtjønna og fortsette opp ei lita bratt side opp mot der Speilsalen lå før. Det lå nå bare litt snø/is der. Videre gikk vi oppover mot "ryggen" i stein/ur og opp på toppen. Det var litt løst å gå den bratte skråninga opp forbi isen/ snøen, men vi syntes det var greit å gå der når vi gikk ved siden av hverandre / nær for å unngå å løse ut steiner på hverandre.

Forbi der Speilsalen lå før.

Vi gikk opp til venstre for den venstre snøflekken på bildet.

Den siste biten opp mot toppen ser en på bildet under. Skyene hadde tatt overhånd, og sammen med litt yr og vind gjorde været det litt kjølig på toppen.

Siste bit opp mot toppen.

Geolog på tur.

Øverst til høgre: På toppen!

Nederst: På vei ned mot Kamtjønna.

På vei ned fra fjellet, gikk vi mot Kamtjønnin. Vi måtte følge ryggen et stykke videre fra toppen før vi kom så langt bort at det ble slakt nok til at vi kunne skrå ned mot vannene. Fra Kamtjønnin kom vi inn på merket sti. Denne fulgte vi over bekken fra Kamtjønnin/ Blåhøtjønna, og kom inn på stien vi hadde gått opp. Vi rakk akkurat ned til bilen før det ble helt mørkt.

Turen tok totalt ca 8 timer. I følge www.ut.no er løypa tur/retur Gjevilvasshytta, Kamtjønnin, Blåhø ca 20 km. Jeg vet ikke helt hvor langt det ble med den runden vi tok.

Vel tilbake på hytta, ble vi møtt av seks andre turmennesker. Rondane viltgryte med potet og tyttebær smakte himmelsk. Kvelden ble avsluttet med litt snavvel og skravvel før vi trøtte gikk i seng.

Mat er viktig på tur: Middag og frokost (egg og bacon).

Storhornet 1589 moh - søndag

Nok en strålende høstdag. Temperaturen hadde sunket noen hakk, og lufta var skarpere denne dagen. Vi hadde ikke allverdens med tid før vi måtte sette kursen mot Trondheim. Dagens turmål ble derfor Storheia. Vi kjørte fra Gjevilvasshytta og nesten ned til Jokeren som lå like nedenfor der bomveien til Gjevilvasshytta startet. Der tok vi oppover mot Breen gård, hvor det er parkering.

Turen opp mot Storhornet gikk først på sti opp ei li, på "Veslehornsida" av en bekk. På ca 1000 moh krysset vi over bekken og fulgte sti et lite stykke, før stien forsvant og vi gikk i lyng forbi et par "hauger" og i ur den siste biten opp mot toppen.

På vei oppover mot Storhornet

På toppen skrev vi navnene våre i boka som ligger inne i steinhytta der, tok toppbilder og nøt utsikta.

Veien ned igjen gikk samme vei. Hele turen tok i underkant av 4 timer. Vi fikk akkurat tid til en kake- og kaffepause i sola på ei grasslette i Oppdal sentrum før vi kjørte til Trondheim.

Gjengen på tur

Ukene flyr

2011-09-30T23:29:00.000+02:00

Nok ei uke har gått i rekordfart. Jobben/praksisen er spennende, og arbeidsdagene kan fort bli lange når det er mye å sette seg inn i. De siste dagene har det vært sommervarme og sol, men den klare og skarpe høstlufta gir et annet preg på omgivelsene enn en varm sommerdag gjør. Yr.no lover finvær også i morgen (den siste soldagen på lenge?). Vi satser på fjell- og hyttetur i Oppdalsområdet siden det blir på veien til Trondheim hvor jeg må på skole/kurs neste uke.

Helgas anbefaling:

Kom deg ut og nyt de varme fargene på trærne, sola og den klare lufta!

Tre på vei hjem fra jobb.

Luksus fra hagen

2011-09-30T23:10:00.000+02:00

Det er luksus å kunne plukke nydelige, knasende og akkurat passe sure epler, samt gode, søte plommer fra hagen og ta med på jobb om dagene!

Padlehelg på Rangøya

2011-09-25T22:11:00.001+02:00

Etter et knapt døgn i Trondheim, gikk turen til Rangøya (Averøy kommune). Vi bodde i ei rorbu med kjærestens familie - inkl. en skjønn baby på seks måneder. Det ble en minipadletur begge dagene. Øya var full av padlefolk da det var padletreff der. Mange lekte i bølgene og søkte utfordringer ut mot havet. Vi holdt oss inni "skjærgården". Der var vannet rolig og fint.

Morgenstund

2011-09-25T21:12:00.000+02:00

Dørstokkmila

2011-09-21T20:47:00.001+02:00

Av og til er dørstokkmila ENORM. Et kne som ikke har virket, har gjort at jogging har vært uaktuelt siden juni. En skulle tro at en så lang pause gjorde en supermotivert til å komme i gang igjen, men dengang ei. Tanken på at kneet kanskje kom til å slå seg vrangt igjen, har gjort at det fristet lite å forsøke. De siste to ukene har det hengt over meg nesten hver dag etter jobb: Jeg burde vært ute og testet kneet og fått rørt litt på skrotten.

I dag kom jeg meg endelig ut. Det var som det alltid er når man først er kommet i gang, nemlig godt! Selv om kroppen var rusten og pusten gikk som en blåsebelg, holdt kneet nesten hele veien. Lykke! Nå nytes kvelden med god samvittighet. Forhåpentligvis er dørstokkmila høvlet ned for ei tid framover.

Norge på tvers

2011-09-21T00:05:00.004+02:00

Etter å ha lest om "Norge på tvers, 63 grader nord" i fjor sommer, planla vi egentlig å gå turen ei langhelg i september. Sykdom og lignende satte en stopper for det. Turen ble derfor et hovedmål denne sommeren. Vi bestemte oss for å begynne den 29. juli, og forsøke å gå turen på ca fem dager. Det går an å kjøpe ulike "Ekspedisjonspass" hos turistforeninga som inkluderer overnatting og i noen tilfeller både kost og losji, ekspedisjonspass, ei t-skjorte m.m. Dette ville imidlertid ikke lønne seg for oss siden vi ikke skulle bruke sju dager, og forsøke å gjøre turen billigst mulig ved å overnatte mest mulig på ubetjente hytter. Tidsanslagene under er fra turistforeningens sider, og vi holdt oss i underkant av dem.

Planen var å gå fra svenskegrensa til Stjørdalen, selv om turen egentlig er beskrevet gått i motsatt retning. Vi vurderte det som best å gå denne veien da turen går fra svenskegrensa til Stjørdal, og mens det gikk buss to ganger om dagen til Stugudal, er det enklere å treffe på en buss eller et tog til Trondheim fra Stjørdalen etter endt tur. Ettersom jeg var svært spent på hvordan det ville gå med knærne mine på en såpass lang tur, ble alternative "fluktruter" til sivilisasjonen notert ned for hver hytte (fra Turistforeningen sine sider).

Dag 1: Fredag ettermiddag

Nedalshytta - Svenskegrensa - Nedalshytta: ca 1 mil.

Fredag ettermiddag etter siste vakt på årets sommerjobb, hadde vi tenkt å ta bussen til Stugudalen som gikk kl. 1615 fra Trondheim sentrum. Fra Stugudalen er det ca 2 mil å gå til Nedalshytta langs en grusvei. Denne biten er ikke en del av "Norge-på-tvers-turen", men ei transportetappe til startpunktet. Vi ble av turistforeninga tipset om at det kanskje gikk an å haike fram til Nedalshytta fra der bussen stoppet også. Heldigvis slapp vi både buss og de 23 kilometrene til Nedalshytta fordi vi ble kjørt helt fram av en snill onkel (ca 2,5 timers kjøretid fra Trondheim - E6 til Stjørdal, så Rv 705 til Stugudal). Vi begynte derfor den første ettermiddagen på tur med å gå tur/retur Nedalshytta - Svenskegrensa uten sekk. Det var litt yr denne kvelden, og den mila vi gikk var ei grei.

En bit av Nedalshytta

Nedalshytta:

Betjent, 780 moh, 60 senger.
Ungdom/ voksen 135/265 kr for overnatting (430/690 kr for fullpensjon, 300/475 kr for overnatting, frokost og matpakke).
Telefon: 9536403

Dag 2: En lang lørdag

Nedalshytta - Storerikvollen: ca 6 timer, 22 km.
Storerikvollen - Ramsjøhytta: ca 5 timer, 18 km.

Neste morgen våknet vi til overskyet vær. Vi spiste matpakkene vi hadde smurt dagen før, og la i vei. Dagsplanen var å slå sammen to etapper, for å slippe å ligge på nok ei betjent hytte. Det vil si at vi hadde 4 mil foran oss.

Myggsprayen ble ivrig brukt da det krydde av mygg rundt oss mens vi gikk den første slake stigninga. Etter at vi kom litt opp og det ble luftigere, forsvant myggen. Lemenene var derimot i flertall. De løp fram og tilbake rundt oss. Noen løp ved siden av og under planker som var lagt ut for at vi ikke skulle bli blaute i myra, andre la seg ned og kjeftet og peip mens de så opp på de to skumle skapningene som kom gående. Jeg har aldri sett så mye lemen før. Vi bestemte oss fort for at vi helt klart skulle følge Helsedirektoratets anbefalinger om å koke ALT vann før vi drakk det, for å ikke stå i fare for å bli smittet av harepest via lemenene (bakteriene dør visst på 50 grader, men det er greit å koke vannet ordentlig). Etter hvert slakket terrenget ut, og vi kunne se neset som hytta lå på. Vi krysset en bekk og ei elv, og det ble lange partier med klopplegging (planker) før vi krysset helårsbrua over Djupholma (her så det ut til å være ei fin sandstrand) og gikk de siste bakkene til Storerikvollen. Storerikvollen er ei trivelig hytte som ligger fint til med utsikt utover vannet. De ansatte hadde i tillegg pyntet med en stor bukett markblomster på trappa. Idyll!

Like før Storerikvollen Foto: Turid

Storerikvollen:

Betjent, 796 moh, 65 senger.
Ungdom/ voksen 135/265 kr for overnatting (430/690 kr for fullpensjon, 300/475 kr for overnatting, frokost og matpakke).
Telefon: 91650664
Eventuell adkomst: Med bil eller buss til Ås i Tydal, videre med bil eller taxi langs bomvei til p-plass ved Sjursvollen, derifra 4 km langs vei eller sti inn til hytta.

Storerikvollen Foto: Turid

Foto: Turid

Inne på Storerikvollen tok vi oss en velfortjent pause i et par timer. Motivasjonen for å gå nesten like langt videre, var ikke akkurat helt på topp da vi ankom hytta. Etter at vi oppdaget at sola skein ute, kviknet vi derimot til, og fant ut at det var for dumt å sitte inne i finværet. Vi fylte på vann fra kranen på hytta (rent!), tok sekkene på ryggen, snørte på oss skoene og ruslet videre. Etappa mot Ramsjøhytta fulgte først en skogsvei en og en halv kilometer, før vi tok av inn på en setervei. Denne fulgte vi til Sankåvollen. Terrenget var lettgått, været fint, og landskapet idyllisk med trær og noen små vann. Videre gikk vi veien nordvest mot Ramsjøhytta i åpent, variert skogsterreng. Etter å ha passert hytter ved Skarpdalsvollen, kom vi inn epå veien mellom Ås og Finnkoisjøen. Denne fulgte vi 1 km sørover før vi igjen tok av på en sti. Denne avkjørsla var litt vanskelig å finne, da vi måtte følge veien litt lenger enn vi hadde sett for oss. Stien gikk over helårsbru over Lødølja. Det var litt våt myr, og en del gjørme på stien som gikk innover mot Ramsjøhytta.

Klokka var vel ca halv ti på kvelden da vi ruslet inn på hyttetunet. Hytta ligger nydelig til ved Ramsjøen. Det var utrolig godt å vaske slitne bein i bekkevann og komme seg inn på hytta. På hytta satt en gjeng damer i femtiårene og spiste middag da vi kom. Vi fyrte opp gassapparatet og lagde oss Meksikansk gryte med bogskinke (ble en ganske salt kombinasjon). I tillegg fikk vi noen rester fra de andre som vi fylte på med: Erter og potetstappe. Mette og fornøyde krøp vi til køys etter å ha skravlet ei stund og oppdatert oss gjennom ei avis som hyttevakta hadde med seg.

Ramsjøhytta, Ramsjøen, Fongen og Turid!

Ramsjøhytta:

Selvbetjent, 775 moh, 24 senger.
Ungdom / voksen 100 / 200 kr.
Alternativ adkomst: Lettest adkomst fra Ås i Tydal, bomvei til Skarpdalen, 4 km langs sti i hytta. Fra Bjørneggen i Meråker er det ca 15 km i lett terreng inn til hytta.

Dag 3: Søndag / turens luksusetappe

Ramsjøhytta - Schulzhytta: 5 timer, 16 km.

Ettersom det ble langtur på lørdagen, skulle vi denne dagen nyte ei kort etappe og kjøpe oss middag på Shulzhytta da vi kom fram. Sola skein fra før vi stod opp om morgenen. Ei blid og trivelig hyttevakt, spurte oss litt om toppturen man kan gå til Fongen, før hun ønsket oss god tur til Shulzhytta.

Fra Ramsjøhytta krysset vi over bekken som renner ut fra Ramsjøen, og fulgte merking på østsida av vannet. Stien fulgte vannet, før det ble ei slak stigning og litt ur opp til Ramskardet (her kan man ta av opp til Fongen om man vi gå over den). Videre fra Ramskardet passerte ruta på nordsida av Triknattene og Ramåa. Noe stigning. Etterhvert svingte stien nordover, og vi måtte gi tapt på noen høydemeter ned skogen til Svenskemoen. Videre kom vi til et stikryss mot Gæslihytta, og krysset senere ei helårsbru over elva Rotla. I dette området var det landskapet nydelig med litt skog og en bekk som slynget seg bortover i solskinnet. Et finfint sted for å ta en pause, lufte svette føtter og sko og nyte sola. Den siste delen inn til Shulzhytta gikk gjennom gran- og furuskog.

Vi ankom hytta i god tid, og nøt ettermiddagen i solveggen med diverse lesestoff fra hytta. På forhånd var det bestemt at vi skulle spandere på oss hyttemiddag denne dagen. Vi endte derfor opp med å spise rømmegraut og spekemat sammen med et tysk par og to svette, gamle, spreke "kailler". Etterpå var det "kanelbollekake" (hvetestang) i peisestua. Snavvel! Hytta hadde også en dusj. Den lå nede i et kaldt, mørkt kjellerrom. Det var godt å få dusjet av seg myggmelk-, svette- og solkremimpregneringa vi hadde brukt dagen på å sette inn kroppen med.

Schulzhytta:

Betjent, 547 moh, 30 senger.
Ungdom/ voksen 135/265 kr for overnatting (430/690 kr for fullpensjon, 300/475 kr for overnatting, frokost og matpakke).
Eventuell adkomst: Kreves en dagsmarsj inn til hytta uansett hvor man kommer fra. Korteste adkomst fra parkering på Blekåa. Avkjøring fra Hyttbakken, 5 km øst for Selbu. Alternativt fra Bjørneggen i Meråker (nord), eller fra Græsli i Tydal (sør). Buss til Meråker eller Tydal.
Telefon: 92603333

Dag 4 - En sammenslåingsdag

Shulzhytta - Prestøyhytta: 5 timer, 16 km.
Prestøyhytta - Kvitfjellhytta: 5 timer, 12 km.

Vi var tidlig oppe og ble også denne dagen møtt av sol.

Fra Shulzhytta fulgte ruta merking mot Bleka/ Eljegjerdet vestover de første 3 km. Ruta tok så av nordover og det var noe stigning i østsiden av Høgfjellet. Videre gikk vi forbi en rekke små vann vest for Smørfjellet, og passerte etter hvert Høystakktjønna på østsida. Ei bru gjorde at vi kunne gå tørrskodd over ei elv som lå øst for Stubbvollen. Etter brua, lå en bakke som først så veldig bratt ut, men da vi begynte på stigninga, viste det seg at det gikk fort å komme på opp til "toppunktet" på stien. Denne høgden holdt vi helt til fram til Prestøyhytta. Hytta lå på skoggrensa på ryggen vest for en liten bekk som vi måtte krysse.

På hytta ble det lunsjpause, sjokolade og avslapping i sola. Vi møtte på to spreke nederlandske damer i 50-60-årene, som pleide å gå i fjellene i Norge om sommeren. De likte naturen, men syntes det ble litt for varmt å gå i sola. (Ikke ofte en hører turister kommentere at vi har det for varmt her i Norge!).

Prestøyhytta:

Selvbetjent, 620 moh, 12 senger.
Ungdom / voksen: 100/ 200 kr.
Alternativ adkomst: Fra Rv 705 ved Garberg bru i Selbu mot Børdalen. Gode parkeringsmuligheter på Vekta ved enden av Børdalsveien. 6 km delvis plankesti langs Stråsjøen (ikke T-merket). Derfra er det fin sti opp til hytta.

Etter ei stund med pause, var det på tide å ta fatt på dagens andre etappe. Først steg ruta opp mot vestida av Gråfjellet og øst for Grønfjellet. Her kom man litt opp på fjellet, og terrenget var lettgått på fast underlag (berg). Vi ble så opptatt av å skravle at vi mistet merkinga ei lita stund, men fant heldigvis riktig vei igjen etter å ha lett ei stund. Videre gikk merkinga nedover og inn i skogen. Terrenget ble variert og åpent med vekselvis myr og skog. Omtrent 3 km etter skoggrensa svingte stien vestover, og etter hvert krysset vi ei elv over ei bru. De siste 3 km inn til hytta fulgte vi stien vestover.

Det var ettermiddag da vi kom fram til hytta. Etter at blaute ting var hengt opp, var det første vi gjorde å sjekke proviantlageret. Vi hadde nemlig latt være å kjøpe kokesjokolade på Prestøyhytta fordi vi tenkte at det var like greit å gjøre det på Kvitfjellhytta. Det viste seg at proviantlageret ikke inneholdt en eneste liten sjokoladebit! Litt skuffa endte vi opp med hver vår pakke Ballerinakjeks som vi gomlet innpå. Etter at sukkerhungeren var dekket, gikk vi noen hundre meter tilbake i den retningen vi kom fra, for å hente vann og bade. Det var myraktig, ganske brunt vann i "bekken", og det var skikkelig varmt og godt å bade i. "Rene og pene" ruslet vi opp igjen til hytta og lagde oss middag. Det ble også tid til litt radio og kortspill før lakenposene ble rullet ut.

Kvitfjellhytta:

Selvbetjent, 505 moh, 11 senger.
Ungdom/ voksen: 100/ 200kr.
Eventuell adkomst: 14 km merket sti både fra Vindsmyra i Selbu og Ytteråsen i Elvran. Alternativt kan man gå fra Sondalen ved Vestre Tverrsona, ca 5 km i noe kupert terreng. Det er også merket sti fra veien til Hegra festning, ca 23 km i variert terreng. Man går da forbi Flaksjøen. Gode parkeringsmuligheter fra alle startpunktene.

SOL!!
Schulzhytta nederst til venstre, Dag 4 nederst til høgre

Dag 5 øverst til høgre.

DAG 5 - Innspurten

Kvitfjellhytta - Stjørdal: 34 km, 8 timer.

Fra Kvitfjellhytta gikk vi mot stideling ved Vestre Tverrsona. Videre passerte stien etter hvert nord for Gråvatnet, før ny stideling og over Ertsgardfjellet. Vi gikk over åser og ganske mange myrer, og passerte en gammel boplass ved Lillefjell (her sto det skilting med pil opp til restene av boplassen). Det var litt trått å gå der det var myr. Etter en god del timer, kom vi fram til Flaksjøen. Dit gikk det en grusvei, og det lå mange hytter rundt vannet. Det var lunsjtid, og vi satte oss ned på en benk og spiste det som begynte å bli siste rest av både matpakker og snavvel. Etterpå tok vi et bad i vannet. Noen jenter vi på stien dagen før, hadde fortalt oss at det lå en butikk og en bensinstasjon etter Hembre gård. Der hadde vi bestemt oss for å kjøpe is. Da vi gikk på grus/skogsveien fra Flaksjøen, spekulerte vi på hvilken is vi skulle kjøpe oss. Etter å ha gått over ei lita hei, kom vi inn på en asfaltvei som slynget seg nedover åssida. Til slutt kom vi helt ned på hovedveien. Vi passerte Hembre gård, og var henrykte over at isen snart nærmet seg. Men så skjedde det noe merkelig: Vi gikk og gikk. Hvor ble det av butikken? Til slutt fikk vi spurt ei eldre dame som var ute på sykkeltur og stoppet for å slå av en prat med oss turgåere. Vi hadde gått feil! Dersom vi skulle kommet til butikken måtte vi tatt av, og gått over til andre sida av elva som rant innover mot Stjørdalen. Det var som om all motivasjon forsvant ei lita stund. At knærne begynte å slå seg vrange for første gang på turen, gjorde ikke saken bedre. En pause i veikanten måtte til. Fjellskoene ble tatt av, og med en Ballerinakjeks i magen og crocks på føttene fortsatte vi på den siste drøye mila inn til Stjørdal sentrum. Det begynte å bli kveld da vi krysset veien over til torget på Stjørdalen.

Da vi kom til sentrum, måtte vi selvsagt gå helt bort til fjorden for å "komme i mål". Ved vannkanten var det leirebunn. Vi fikk tatt "målfoto", og jeg måtte grave opp igjen crocksene som leira hadde sugd til seg. Slitne og fornøyde gikk vi på Coop og kjøpte oss litt mat og hver vår is. Så gjenstod det bare å ta bussen tilbake til Trondheim.

Framme!

Kort oppsummert:
Terrenget er snilt og behagelig å gå i. Det er luksus å gå fra hytte-til-hytte med kun lakenpose som overnattingsutstyr. Vi var knallheldige med været! Solkremen og myggmelka ble flittig brukt. Vi møtte flere godt voksne damer enn menn som var på hytte-til-hytte-tur. Mange av de vi møtte var på samme tur som oss, bare motsatt vei. Det var fullt av lemen i fjellet. Alt vann ble derfor kokt.

Livet er herlig når man vandrer ute på merkede stier og kan tenke på alt- og ingenting. Det er ikke vits å stresse med noe som helst. Man kan ikke gjøre annet enn å gå, spise, ta pause og gå videre igjen. Frihet! Samtaleemnene varierer fra hva man håper å få til middag og når neste sjokoladepause skal være til politikk og framtidsplaner. Det er morsomt å se hvor skuffet og akutt slapp man kan bli av å ikke få kjøpt is, etter å ha gått i mange mil og gledd seg til isen. Den siste "Norge på tvers" er en kjempefin tur, men det er ikke noe i veien for å slå sammen etapper, og gå den på færre dager om man ikke har så mange dager til rådighet eller vil spare penger. Anbefales!

Pause ved Flaksjøen

(Mye informasjon er hentet fra Turistforeninga sin nettside.)

Høsten er vakker

2011-09-18T21:22:00.009+02:00

Tida går. Sommeren ble avsluttet på strålende vis med "Norge på tvers" fra svenskegrensa til Stjørdal i sol og godt selskap, hytte- og sykkeltur på Smøla, kanotur fra Femunden til Røros, sightseeing på Røros og hyttekos.

Høsten kom krypende i slutten av august og bydde på en ny tilværelse. Praksis i Moldeområdet har ført til at familien har ryddet plass til meg hjemme for et lite halvår. Fjord og fjell er med andre ord nærmere over tid enn hva det har vært på sju år. Det er ikke alltid like lett å benytte seg av "fasilitetene" etter en arbeidsdag med mye nytt å lære, men det er utrolig fint og kjekt når man først kommer seg ut.

Fredag morgen kom nysnøen og la seg som hvitt pudder på fjelltoppene. Toppturen til Innerdalstårnet ble avlyst. I stedet ble det to småturer her i området. Det har vært nydelig høstvær i helga!

Tur på lørdag: Tarløysa 1086 moh

Tarløysa og startpunktet på Nysetra sett fra Lilleskåla

Rådyr sett på vei opp til Nysetra

Tarløysa er en fin og lettgått tur med fin utsikt. Fjellet ligger i Rauma kommune. Vi tok ferga Sølsnes - Åfarnes og kjørte i retning Isfjorden. Etter ca 5 min, står et skilt på øversida av veien med påskrift "Nysetra". Sving av der og følg helårsåpen bomvei (avgift 60kr) opp til parkering ca 377 moh. Turen opp er 3,3 km lang, og man går ca 700 høgdemeter. Fra parkeringa står det skiltet i retning Tarløysa. Stien går forbi noen hytter og oppover mot fjellet (noe våt myr).

Utsikt til Skåla og Lilleskåla den ene veien

Kort stigning før man kommer til et litt brattere parti opp mot en fortopp. Følg sti / noen steinvarder oppover ura og til fortoppen. Når man kommer opp til denne, går det loddrett ned på venstersida, og man har god utsikt til mange andre fjell.

Her ser vi toppen (øverst til høgre). Bratt ned!

Stien følger kanten, før en går den siste kneika opp til toppen. Turen opp tar under to timer i rolig tempo.

Utsikt mot Molde, Skåla, Veøya m.m.

På toppen står ei lita hytte som er åpen. Da vi gikk, var det strålende vær og varmere ute i sola enn inne på hytta hvor det kun var 5 grader. Turen ned går samme vei.

Nydelig på høstfjellet!

På toppen

Tur på søndag: Lilleskåla 902 moh

Kun en liten fjelltur for å komme seg litt ut i sola også denne dagen. Turen gikk til Lilleskåla. Startpunktet er Skålsetra (bomvei, 20 kr). Stien begynner ved den største hytta som ligger ca 100 meter fra parkeringa. Bratt sti opp lia først, før en komme over tregrensa og det flater ut litt. Deretter går stien over 2-3 "luretopper" og litt stein, før man er oppe på toppen. Turen opp tar ca en time. Flott utsikt også herifra.

Det var vind på toppen. Le bak noen store steiner, gjorde det flott å ligge og nyte Kvikklunsj, sol og den fine utsikta. Høstdager med sol er vakre!

På toppen

Helga ble avsluttet med besøk også fra Ålesund, fårikålmiddag og hjemmebakte skolebrød. Trivelig! Men ingenting varer evig: Da kvelden nærmet seg, pakket besøkene sakene sine og vendte hjem (Trondheim og Ålesund).

Rådyr nedenfor huset

Sommerfugl i hagen

Har du gitt noe?

2011-08-17T20:10:00.001+02:00

Sultkatastrofen på Afrikas horn blir stadig mer alvorlig, og beskrives som vår tids verste sultkatastrofe. Dyr er døde, mennesker dør, barn dør.

Bilde fra internett

Det minste en kan gjøre er å bidra ved å gi pengestøtte til en hjelpeorganisasjon. Dersom alle vi som har rikelig (og som kanskje allerede spiser mer enn vi har godt av) gir litt, blir det mye tilsammen. Hvem har vel ikke råd til å gi en 100-lapp? Selv land som Somalia ligger langt unna, og vi verken er nær eller kjenner de som har det vanskelig der nå, burde vissheten om at menneskene der ikke har mat, være nok til å bry seg. Bildene TV og aviser viser, avspeiler en virkelighet det er vanskelig å forestille seg når en har mat og drikke på bordet hver dag, mange ganger om dagen. De gjør inntrykk.

Bilde fra internett

Jeg har lurt på hvilken organisasjon det er "lurt" å gi til, for at pengene skal benyttes mest mulig effektivt for å hjelpe noen av de 12 millioner menneskene som mangler mat; Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Leger uten grenser, CARE, Norsk Folkehjelp, UNICEF, Plan osv. Grubling hjelper ikke, det er bare å gi!

Ved å støtte gjennom CARE, kan du trykke på denne linken: http://www.care.no/Stott-CARE/Bidrag/
Der kan du velge om du vil betale et valgfritt beløp med Visakort, eller om du skal få 200 kr ekstra på mobilregninga ved å ringe et nr. som står på sida.

"CARE driver nødhjelpsarbeid i de hardest rammede områdene i Somalia, Etiopia og Kenya. Vi når så langt mer enn én million mennesker, blant annet med distribusjon av mat, vann og medisiner. Med ditt bidrag kan CARE hjelpe enda flere." Sitat fra CAREs nettside

På etterskudd

2011-08-06T11:35:00.001+02:00

Den 22.juli begynte så fint med bursdagsfeiring før kveldsvakt på jobb. Så skjedde det hatefulle og uforståelige som fikk en hel nasjon til å sørge og undres. Tankene har vært mange, men man kan likevel ikke helt forstå det som er skjedd - at et menneske kan hate så mye i et land hvor man har det så godt...

Mange kloke ord er blitt sagt av regjering, ungdommer, pårørende, journalister og andre. Hele Norge har stått samlet og vist sin medfølelse og omtanke. Også små barn har vært med på fakkeltog og lignende, og jeg hørte ei lita jente som satt på fars skuldre spørre om det var 17.mai siden de gikk i tog. Hvordan kan unger forstå det som er uforståelig også for voksne? Som voksen må en holde tunga rett i munnen når slikt skal forklares for barna.

Verdier som toleranse, demokrati, kjærlighet og samhold er blitt fremmet. En får håpe disse verdiene står sterkt i tida framover! Man vet aldri hva framtida bringer: Ta vare på hverandre, lev, spre varme og glede. Det koster så lite, men betyr så mye.

Utdrag fra Nordahl Griegs "Til ungdommen"

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

Hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

Troen på livet vårt,

menneskets verd.

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult

skyldes det svik.

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.

Den som med høyre arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

Vi vil bli gode mot

menskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen!

Sommerferie

2011-07-05T12:25:00.000+02:00

Gjennom skoleåret blir det lite tid til å lese annet enn pensum. Sommerferien gir derimot en pustepause fra tørre artikler og rom for å lese noe for hyggens skyld. Boka "Boktyven" ble med meg på turen til Irland, og den skuffet ikke. Spenningsnivået steg utover i boka, og fra midten og ut, var det vanskelig å legge den fra seg. Anbefales!

Kinoanbefaling

2011-07-04T12:38:00.001+02:00

Det er sommer, men gråvær og regn. Trenger man ei lita oppfriskning i hverdagen, kan en tur på kino for å se komedien "Bridesmaids" anbefales!

Småslitne etter ei uke i full fart på ferie i Irland, endte jeg opp på kino i Dublin sammen med to venninner. Vi hadde ingen planer for hva vi skulle se. Målet var lett underholdning, myke kinostoler og avslapping. Den neste filmen som gikk da vi ankom kinoen var "Bridesmaids" - noe vi så for oss var en litt tåpelig fjortiskomedie. Så feil kan man ta! Filmen frambrakte det ene latterbrølet etter det andre, og da den var ferdig forlot vi kinosalen med store smil og slitne magemuskler. Det var en skikkelig "feel-good-film"! Filmen har fått 7,6 på imdb.com.

Filmens handling (klipp-og-lim fra trondheimkino.no);

Universal Pictures og produsent Judd Apatow (Knocked Up, The 40-Year-Old Virgin) inviterer deg til å oppleve Bridesmaids. Kristen Wiig spiller hovedrollen som Annie - en forlover hvis hele liv faller i grus idet hun leder sin bestevenninne, Lillian (Maya Rudolph), og en gjeng fargerike brudepiker (Rose Byrne, Melissa McCarthy, Wendi McLendon-Convey og Ellie Kemper) gjennom en rekke elleville bryllupsforberedelser.

Annies eget liv er et salig kaos, så når hun oppdater at hennes aller beste venninne skal gifte seg, er hun fast bestemt på å bli utnevnt til forlover. Til tross for at Annie er blakk og har kjærlighetssorg, prøver hun å bløffe seg gjennom de kostbare og bisarre ritualene. Hun har bare én sjanse til å oppnå et perfekt resultat, og tar alle midler i bruk for å vise Lillian og brudepikene hennes nøyaktig hvor langt man er villig til å strekke seg for noen man er glad i.

Småbarn og barnehage

2011-07-04T12:24:00.000+02:00

Nesten 80 prosent av norske barn i alderen 1 - 2 år går i barnehage. En stor andel av barna har fulle dager i barnehagen mens foreldrene er på jobb. Full barnehagedekning er et mål fra Statens side. Hvor bra det er for barna er et annet spørsmål. Forskning utført av RBUP/NTNU viser at de minste barna i barnehagene har et forhøyet kortisolnivå i blodet. Kortisol er et stresshormon, og et langvarig høyt nivå av dette i kroppen er ikke heldig. Drugli trekker fram faktorer som et høyt tempo, høyt lydnivå, store grupper med barn og det å ikke oppleve å bli trøstet på en tilstrekkelig måte / få nok ro og trygghet som faktorer som er belastende for de små barna i barnehagen.

"Ettåringene trenger ikke først og fremst stimulering, men tid, ro, varme og sensitivitet» sier førsteamanuensis May Britt Drugli ved RBUP til Adresseavisen."

Free as a bird!

2011-06-18T15:20:00.000+02:00

Endelig er sommerferien her! Ei travel uke med oppgaveinnspurt er over. I morgen reiser en venninneflokk på sju til Irland, hvor vi skal være i ei lita uke. Fra Dublin går turen vestover med leiebiler. Vi tenker å bruke et par dager i Killarney nasjonalpark (fjellturer og sykling) og reise litt rundt noen dager, før de siste to dagene går med til å utforske Dublin. Nå må sekken pakkes med alt fra telt og fjellsko til "byklær".

Haggel i juni

2011-06-18T15:13:00.001+02:00

Pinsehelga var lang og fin trass i at det var ei skolehelg. Været var lovende i begynnelsen, og fint nok til at plena kunne slås lørdagen. Deretter tok uværet over. Først bestod det av noen fryktelige regnbyger og haggel! Etterpå lynet og tordnet det både kraftig og lenge. Mens jeg syntes det var trivelig å sitte inne med is, pledd, hovedoppgaveskriving og en jentefilm på TV, sprang en flokk unger barfot nedover veien etter fargerike ballonger som fløt i "elva" regnskyllet hadde skapt. Skulle tatt bilde av dem, for det var skikkelig stilig å se!

Det haglet og regnet på Mormors sommerblomst!

Sjokolademuffins

2011-06-11T09:47:00.006+02:00

Sjokolademuffinsen på bildet er enkel og god!

Dager som går i ett

2011-06-09T11:37:00.002+02:00

"Work, work and work all dagen through!"

Travellin strawberries sanglinje fra The Julekalender passer forundelig godt trass i at kalenderen egentlig vitner om "feil årstid" for slike sanger. Sola skinner og det er nok langt over tjue grader ute. Lesesalen er nesten tom. Rommet har dermed en betraktelig høyere oksygenforekomst enn hva tilfellet har vært tidligere i eksamensperioden. Det spurtes og spurtes, men innspurten vil ingen ende ta. Ikke helt enda ihvertfall. Det ville nok blitt ei dårlig tid om det var et løp jeg var med i.

"Come on! You can do it!" ropte og skrek surfekursinstruktøren i Marokko til stadighet for noen år siden - en frase det er viktig å minne seg selv på av og til. Oppgaven kommer nok i mål til slutt. Bare noen sider til...

Nesten sommer

2011-06-08T12:04:00.001+02:00

Det er sommervær og varme i Trøndelag i dag!

Skolearbeidet holder meg dessverre innendørs noen dager til,

men sommerferien er like rundt hjørnet.

Lunsjtid

2011-06-07T12:35:00.001+02:00

Har du sett

2011-06-02T13:03:00.002+02:00

...noe så nydelig?

Tenk å kunne få kose med en slik en i stedet for å sitte inne med ei evig-lang hovedoppgave....

(Bilder fra finn.no)

Sykkelhelg

2011-05-27T08:20:00.000+02:00

I helga legges artikler og oppgaveskriving bort for noen dager (på tide etter intensiv jobbing de siste ukene, og ei natt hvor oppgava til og med hjemsøkte meg i drømmeland nattestid), og sykkelen tas fram. Sammen med ei venninne og lillebror skal jeg sykle fra Trondheim og hjem til Molde.Yr melder regn i lange baner, men vi krysser fingrene for at det blir litt bedre enn varselet viser. Sykkelveskene (røde, fine og vanntette fra Ute sin sommersportsmesse her i Trondheim) er uansett pakket med vanntettposer, klesskift, telt, sovepose og mat, og vi er klare for tur! Ingen av oss har syklet så langt før, så det tar nok sin tid.

Trondheim - Børsa

Børsa og forbi Orkanger

Til Vinjeøra

Tar ferga Halsa - Kanestraum

Via Batnfjord

...og til Molde

Hula hoop

2011-05-25T09:43:00.000+02:00

Hula hoop er det engelske navnet på rockering. Navnet kommer fra den hawaiianske dansen hula og fra ring som er hoop. Rockeringen ble først pordusert i USA i 1958, og mange har vel hatt en slik farget plastring som barn. Etter å ha lest en artikkel om rockeringens bra effekt på kjernemuskulaturen i mage og rygg (på den måten skal man kunne få bedre kroppsholdning og ei smalere midje...), samt at den og skal være bra for balanse og fleksibilitet, gikk jeg i går til innkjøp av en ring.

Mon tro om det var eksamenstida eller det grå været i går som gjorde meg så lett påvirkelig av reklamen? Det fristet ihvertfall ikke å gå ut for å trene, og noen minutter med rockeringen framsto som ei lettvint (og trolig litt slapp) løsning.

Det nye med rockeringene som er kommet i det siste, er at de er tyngre og har ei ruglete/bølga innerside. Ringen jeg kjøpte var 1,5 kg og kostet 349 kr på Obs Sport.Vekta skal visstnok bidra til at en må stramme musklene enda mer. Ringen var veldig grei å "rocke" med, men etter ei lita femtenminutters økt viste mageflesket seg å være temmelig mørbanket. Ringen "slår" litt for hver runde, og etter vel tusen runder var magen rød. Jeg tror man venner seg til det etter hvert (og det er mulig at en burde startet med færre minutter for å venne magen til slagene gradvis), men kjenner samtidig at det er såpass ømt at det ikke blir noen økt med ringen i dag.

Rockeringen kan gi aerob trening om man holder på i mer enn ti minutter i følge en artikkel. (Les mer her: http://www.alive.com/8270a21a2.php?current_topic=34). I en ny trend på treningsmarkedet danser man rundt mens man rocker med ringen . Det gir nok økt treningseffekt.

Tunge rockeringer bør ikke brukes av folk med ryggskader eller av gravide.

Visdomsord

2011-05-23T12:12:00.001+02:00

"Av og til må noe vare lenge, ellers mister vi vel vettet

snart, så fort som allting snurrer rundt med oss.

Store trær er fint og riktig gamle hus er fint, men

enda bedre – fjell."

Diktet “Mere fjell” av Rolf Jacobsen

"Når vi ser stjernehimmelen, når vi ser fjellet,

kan vi føle oss meget små. Men dette er bare et

overgangsstadium, for etter hvert som vi lærer fjellet

å kjenne, så identifiserer vi oss med det. Fra å føle

oss meget små, føler vi oss mye større. Vi blir slik vi

opplever fjellet: Stabil, sikker i det vi gjør."

Arne Næss

Varmt i koppen

2011-05-22T09:18:00.001+02:00

Etter å ha fått en pakke av denne blåbærteen fra ei venninne til jul,

er den blitt en selvskreven favoritt i koppen.

Teen fås kjøpt blant annet på Søstrene Grene og i helsekostbutikker.

Ettersom blåbær er rike på antioksidanter,

må da te av de små blå være litt bra også.

Sommerfristelser

2011-05-21T11:03:00.000+02:00

og akkurat i dag;

Barneavdelinga på Din sko har disse
søte sommerskoene i str. 31 - 38!

17.mai

2011-05-18T12:13:00.002+02:00

I går vaiet flaggene i vinden, korpsene spilte, bunader ble presset på og barna fikk spise så mye is de ville. Været var skiftende her i Trøndelag, men nasjonaldagen var likevel trivelig; 17.maifrokost med venninner, en bytur for å se på folkelivet, nydelig middag hos Mormor, en tur på babybesøk, og kaffe- og kaker hos naboene. Kvelden ble avrundet i sofaen til filmen "Spis, elsk, lev" som blant annet fristet med god mat og trivsel i Italia og idyll på Bali.

Forberedelser

Bunad, bjørk og flagg

Frokostbordet begynner å bli klart.

Sjokolademuffins med hvit sjokoladeglasur og jordbærpynt.

En tur til byen; mye folk og vekslende vær.
Selv om isbilen var fin og gul, var det litt for kaldt til at is fristet.

Ha en fin søndag!

2011-05-15T11:27:00.000+02:00

Når dagene går i ett

2011-05-14T10:33:00.000+02:00

Loppis

2011-05-12T20:30:00.000+02:00

Lørdag formiddag var jeg innom et loppemarked før skolen. Etter en stor annonse i avisa, hadde jeg troa på at det skulle være mye å se på der. Da jeg kom fram, riktignok en time etter at det hadde startet, var det egentlig ganske lite og skuffende (bare noen få bord med ting). Fikk likevel kjøpt litt dilldall, funnet tefat som jeg manglet, gått ei mil i sola for å komme dit og spist en is etterpå. Helt bortkastet var det derfor ikke.

Et fint Pippi-puslespill og noen barnebøker

Tefat til koppen øverst til venstre som jeg hadde fra før.
En påskegrytevott.
Et blomstret koppesett som viste seg å være av plast.
Koppene kan da brukes f.eks. om Mormor
og jeg skal på piknik i skogen.

En blomst på veien dit.

Is

2011-05-10T14:21:00.002+02:00

Sommervær og skole er hovedingrediensene i livet også i dag.

Resultat: prøvesmaking av en av årets nykommere fra Hennig-Olsen.

Oreoisen beskrives på hjemmesida deres som en kloning mellom Oreokjeksen (første gang produsert i 1912 og nå den mest solgte kjeksen i verden) og Hennig-Olsens vaniljeis (første gang produsert i 1924).

Smakskombinasjonen blir beskrevet som uslåelig. Akkurat det vet jeg ikke om jeg er helt enig i, men god var den ihvertfall (og kanskje litt kvalmende...).

Studentens gleder

2011-05-09T10:05:00.003+02:00

Solskinn nødvendiggjorde i dag en ny vri for å skape motivasjon til oppgavejobbing. Et utekontor var løsninga.

Utstyr til utekontoret:

- Bærbar pc som en skriver oppgave på

- Ei lang skjøteledning

- Veranda el.l.

- Et bord og en stol

- Solkrem og solbriller

- Ørepropper

- Et glass vann

- Bikini

- Ei pappeske som er solskjerm rundt pc-skjermen

- Maks lysstyrke på pc-skjermen som også legges litt bakover

Ta-ta! Da er det bare å la arbeidslysta ta overhånd og skrive tastaturet varmt.
Premien blir en joggetur i skogen etter lunsj.
Studentlivet er til for å nytes!

Ha en fin dag!

Edit

2011-05-08T19:48:00.000+02:00

Edit av forrige innlegg; Skal ikke klage likevel. Sol og søndag (les: lite trafikk) gjorde det ihvertfall til en fin tur å sykle hjem fra skolen (i shorts!). Det var 22 grader i skyggen klokka 1830.

Turen ble enda bedre takket være at jeg i går endelig fikk montert på bagasjebrett på sykkelen. Brettet har ligget altfor lenge i kjelleren da jeg ikke fikk til å montere det i fjor. Årsaken viste seg å være at de hadde glemt å sende med skruer.

Bagasjebrett er veldig praktisk, og monteringa gjorde at sykkelveska, som ble kuppet på et loppemarked en gang i tida, kom til nytte. Det er mye bedre å sykle når man slipper å ha skoleutstyr og treningklær i en sekk på ryggen.

Etterpåklokskap

2011-05-08T14:57:00.003+02:00

Etter å allerede ha tilbrakt hele dagen til nå inne på en lesesal, mens det i skrivende stund er ca 20 grader, sol og små avkjølende vindpust ute, fylte en titt på langtidsvarselet meg med anger. Hvorfor i allverden skulle jeg plutselig bli fornuftig og takke nei til topptur på ski nettopp denne søndagen - den fineste sommerdagen til nå i år? Ikke snakk om at det blir skitur til neste helg om langtidsvarselet slår til ihvertfall... Studentens kvaler er de samme hvert år når semesteret nærmer seg slutten.

Torsdag kveld

2011-05-08T09:23:00.001+02:00

Torsdag kveld var litt annerledes enn ettermiddagene pleier å være. Først møttes nesten hele kullet (gamleklassen som nå er ute i praksis på ulike stede) til en hyggelig middag på Café Løkka i Dokkgata 8 nær Solsiden i Trondheim. Stedet er visstnok relativt nytt og beskriver seg selv som;

"Cafe Løkka er et nytt og spennende utested i Trondheim.Med en 60-tallsinspirert meny, vintage interiør, god musikk og god stemning er dette et sted for alle og enhver. Vi har blant annet en av Trondheims største uteservering, hjemmelagede milkshakes, et bredt utvalg av øl, kreative cocktails og reker om sommeren. "

Stedet var koselig, med gamle "mormorlamper" og behagelig stemning. Maten var også god. Det var kjempetrivelig å møte folk fra kullet igjen. Altfor lenge siden sist. Spennende å høre om jobbsøking og hvor folk ender opp når de "blir store".

Etter middagen var det bare å springe videre for å møte ei venninne. En konsert med en for meg ukjent artist på utestedet "Familien" stod for tur. Inngangsprisen var svært overkommelig (50kr) og Bergensjenta og bandet hennes (lykketroll på tuba, danske på trommer og en på bass/gitar) overrasket oss med fengende og behagelig musikk. Særlig ekstralåta, som de litt sjenerte annonserte at de gjerne ville spille om de fikk lov, var bra. Sjangeren ble beskrevet som pop/folk/singer-songwriter, og artistens navn var Maylen Rusti. Ei fin avslutning på en hyggelig kveld!

Maylen Rusti og bandet på Familien

Sanger av henne kan du høre her; http://www.myspace.com/maylenr .

Morgenstund har gull i munn!

2011-05-07T09:00:00.002+02:00

Den herlige stunda en har om morgenen er min favorittdel av dagen! Greier man i tillegg å komme seg ut på en joggetur i sola, starter dagen enda bedre. Det gir en god samvittighet resten av dagen (da en slipper å tenke på at en burde trene), og en får gitt kropp, humør og hode en kick-start med igangsetting av hele systemet (bra for hjerte, muskler, skjelett, immunforsvar, hudens varmeregulering, lunger, mage- og tarmer m.m.) og et boost av hormoner som blant annet kan bidra til en økt følelse av velvære. En blir med andre ord både sprekere og glad og fornøyd ;)

Mp3-spiller til treningsbruk;

Nylig kjøpte jeg meg en ny mp3-spiller, og så langt er jeg svært fornøyd med den. Under bruk klipses spilleren enkelt fast på klærne, den veier nesten ingenting og har enkle innstillinger. Ørepluggene som fulgte med satt ikke så godt i ørene, så jeg kjøpte et ekstra sett med bøyler rundt ørene og myke propper. De sitter kjempegodt.

Mp3-spilleren er av merket Grundig MPaxx 940. Den kommer i mange friske farger og koster ikke allverden. Spilleren er veldig lik ipod shuffle, men på denne her slipper man å bruke i-tunes for å legge inn musikk - den legges inn enkelt ved å klippe og lime / overføre som til en minnebrikke. I tillegg er lagringskapasiteten dobbelt så stor (4GB vs. to på ipod shuffle). Prisen er lik, ca 400 kr. Les mer om den her; http://www.grundig.no/?aid=9104830

Øreproppene er fra Sony, og av merket Sony MDR-AS40EX. Pris ca 400kr.

Disse fikk tittelen "beste bøylepropp" og terningkast 5 i en test vg.no gjorde av treningsørepropper.

"Sonys produkt er et par helt vanlige ørepropper med en myk gummibøyle som skal holde dem på plass. Det følger med tre ulike bøyler og tre silikonputer. Konstruksjonen er smart og sitter bra. Lydkvaliteten overgår forventningene, men produktet mangler volumkontroll." Fra; http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10017842

Hvitt regn

2011-05-05T07:57:00.001+02:00

Snøen laver ned på morgenkvisten for andre dag på rad. Brr!

Syklister

2011-05-04T16:00:00.001+02:00

I går da jeg syklet til skolen, ble jeg i tvil om det egentlig var lov til å sykle i kollektivfeltet. Det var derfor beleilig at Adresseavisen i dag skrev om dette;

Det er blant annet lov til å:

* Sykle over gangfelt. Bilen har da ikke vikeplikt. Går du av sykkelen, må derimot bilen vike.
* Sykle i veibanen selv om det finnes en gang- og sykkelvei ved siden av.
* Sykle i kollektivfeltet.
* Sykle forbi biler som står i kø for å komme seg forrest i køen. Man kan da sykle både til høyre og venstre.
* Sykle i begge retninger på en skiltet sykkelvei.

Det er ikke lov til å:

* Sykle i begge retninger på et skiltet sykkelfelt.
* Sykle mot enveiskjøring.
* Sykle på rødt lys.

I kryssende vei har sykkelen vikeplikt, mens i en avkjørsel skal bilen vike. Det finnes ikke egne regler for syklister i rundkjøringer, men Trygg Trafikk anbefaler å sykle midt i kjørefeltet slik at bilene er oppmerksomme på deg. Vis også tydelig tegn til hvilken avkjørsel du velger ut av rundkjøringen.

Les mer; http://www.adressa.no/forbruker/article1626369.ece

3. mai

2011-05-03T10:51:00.000+02:00

1.maitur til Fløtatind

2011-05-02T11:16:00.002+02:00

Tre uker etter forrige Fløtatindtur, prøvde vi oss igjen søndag 1.mai. Vi kjørte fra Trondheim så tidlig at vi glemte å henge ut flagget. På veien mot Øksendalen kunne vi nyte synet av sol fra blå himmel, vårgrønne trær, kvitveis i veikantene og flagg som vaiet i vinden.

Dagens første observasjon

I titida parkerte vi ved Branstad, og etter litt om og men begynte turen. Mye snø var smeltet siden sist vi var på tur der, og vi måtte bære skiene et godt stykke oppover lia. Høydemeterne går relativt kjapt når man går på merket og fin sti.

Et stykke oppe i lia møtte vi på to spreke gubber; pappa og en kompis av ham. Det ble en trivelig tur i sola der vi brukte dagen og nøt det nydelige været, sjokolade, kakao, appelsin og godt selskap.

På vei mot toppen, turgåere med Skjorta i bakgrunnen

Appelsinpause under toppen

Smeltevann i grop

Vi fikk også sett et par lemen på turen. Det ene så jeg rutsjende ca hundre meter nedover ei side oppe i lia. Jeg trodde først det var noen som gikk lengre opp som hadde mistet ei vannflaske el.l., men da "tingen" til slutt stoppet opp, viste det seg at den hadde bein å gå på. Det lille dyret virket litt forfjamset etter aketuren sin, og sprang et par runder i ring før det fant veien bort.

Siste biten opp mot toppen var hard, og vi gikk på beina et lite stykke. Det er ikke noe kjekt når det blir så hardt at man innimellom nesten ikke greier å hakke seg spor. Nattefrosten må ha vært ettertrykkelig. Vel oppe ble vi belønnet med nydelig utsikt mot blant annet Eikesdalsvatnet, Sjøvdøla og Skjorta. Snødekte, kvite fjell, mot blå himmel og blå fjorder, samt grønne lier er vakkert!

Skiene på sekken den siste biten

1711 moh

Utsikt mot Sjøvdøla + Kosebamse på toppen

Toppen kastet skygger nedover sida; hardt og kaldt

Føret ned var noe skiftende da det enkelte steder hadde begynt å bli litt skorpete. Likevel var det utrolig mye bedre føre enn på turen for tre uker siden, og vi fikk en god del fin kjøring i slushføre.

Telemark

Nede igjen

Hørte forresten fra en som hadde vært på Dronningkrona lørdag 30.april at det hadde vært hardt så og si hele veien, også da han rant ned i firetida om ettermiddagen. Håper sola får varmet opp litt mer der til neste helg!

Vårlig

2011-04-30T08:47:00.000+02:00

Vårskjørt fra e-bay;

Lykke

2011-04-29T08:44:00.002+02:00

Lykke; Å bli vekket av strålende solskinn
for så å kunne plukke inn vakre kvitveis fra hagen.

Gleder meg til å jogge i sola senere i dag
- en nydelig måte å nyte vårens kvitrende fuglesang, søte små blomster,
spirende knopper og friske skogluft på!

Påskeferien del 1 - Hyttetur til Røros

2011-04-27T09:52:00.002+02:00

Den første helga i påska gikk turen til Røros hvor snøsmeltinga var effektiv i plussgrader og vind. Snøen utenfor løypene var råtten, men der det var oppkjørt med scooter, var det fint å gå.

Løypeoversikt

Skituren den første dagen gikk gjennom skogen og opp på vidda, før vi tok en runde ned til Røros sentrum. Her nøt vi vårvarmen og den koselige atmosfæren som omgir de gamle trehusene i den lille byen. Dagens lunsj ble fortært på et bakeri som serverte nydelig kakao i vårgrønne kopper.

Skitur til byen

Dag to gikk vi igjen gjennom skogen og en runde til Avholdshytta - ei gammel hytte med åpen kafe i helgene. Hytta hadde visstnok og fungert som danseplass for Rørosungdommen en gang på 1900-tallet.

Avholdshytta, smeltevann, en spark på grunn.

Hyttekos

Avisartikkel

2011-04-26T13:05:00.000+02:00

Ikke alle barn får tilstrekkelig med omsorg til at de utvikle seg i trygge omgivelser. Av 1383 barn som ble plassert i beredskapshjem i 2009, var 251 under 2 år.

Les historier fra et beredskapshjem i dagens nettutgave av Dagbladet *trykk her*

Foto: Kjersti Gjems Vangberg fra db.no

Hjemlengsel

2011-04-25T20:02:00.002+02:00

Påskeferien hjemme er allerede unnagjort. Fjord, fjell, familie, vår, venninner, topper, sol, ski, slushføre, sjokolade, kajakk, bursdagsfeiring, påskeegg.
Ei flott uke!

Små ting

2011-04-15T09:56:00.001+02:00

Etter å litt irritert ha smurt cottage cheese på frokosten og klasket syltetøy på toppen, var et smil uunngåelig da det andre halve rundstykket skulle spises. Syltetøyflekkene hadde blitt et ansikt som smilte til meg.

Heklelyst

2011-04-14T10:55:00.001+02:00

Å kjenne noen som har fått en nydelig liten baby er stas!

Etter en tur i garnbutikken og et par kvelder med litt hekling,

ble denne blomsten til.

Egentlig var den ment å skulle kunne henge på vogna til nurket,

men det spørs om den ble litt for stor til det.

Uansett ble det en glad og fargerik blomst

som kanskje kan fange babyens oppmerksomhet.

Artig å lage og kjekk å gi bort.

Blomsten er heklet i bomullsgarn (Paris?).

For at den skal lage litt lyd,

har den ei hockeypulvereske med matris i i midten.

Dette gjør at leken ikke kan vaskes, men da delene ble vasket på forhånd,

får det holde at den blir vasket på utsida med en blaut klut etter hvert.

Elektrikerteip er surret rundt boksen.

Ullvatt ble brukt som fyll i blomsten

da noen sa at fibervatt ikke var bra i leker til små barn.

Blomsten fikk to opphengskroker (kjøpt i pakke på lekebutikk)

- en på ryggen og en i et kronblad.

Morgentrim

2011-04-13T11:13:00.002+02:00

Hyttetur i Budalen

2011-04-11T10:14:00.002+02:00

Planen om å gå trekanten i Trollheimen denne helga blåste bort da yr.no meldte sterk vind hele lørdagen. I stedet dro vi på en trivelig hyttetur i Budalen. Det ble en lørdagskveld med hyttekos, TP-spilling og mye snavvel. Søndag smurte vi fjellskiene med rød voks og ruslet rundt i våt snø og mange plussgrader. Slakt og fint terreng.

Hele turgjengen

Snøskavler

Trivelig hytte!

Fargerikt

2011-04-07T09:19:00.000+02:00

Et fargerikt garnnøstebilde for å kvikke opp en regnfull torsdag.

Gleder meg til jeg er ferdig med skole og trening

og kan dra hjem til hekleprosjektet som har ligget til tørk over natta!

Tulipaner

2011-04-06T09:33:00.002+02:00

Etter en kjøretur sammen med Mormor i går,

fikk jeg disse nydelige tulipanene.

Jeg er heldig!

Hadde ingen vase som passet, men hvem trenger vel det når en kan

bruke et syltetøyglass fra "glass & hermetikk"-boksen på kjøkkenet?

Fjellhelg i sola

2011-04-04T23:33:00.001+02:00

Lørdag morgen satte var bilen fullstappet av folk, sekker, ski og liggeunderlag - alt og alle med kurs mot Oppdal.

Noen hadde sagt til oss at Storhornet (1589 moh) på Oppdal var en fin topptur på ski, og vi tenkte å teste den ut.

Adkomst: Fra Oppdal sentrum kjører en vestover riksvei 70 (veien mot Sunndalsøra) ca 12 km til Festa. Ta av veien opp mot Gjevilvassdalen. Kjør forbi butikken og følg veien mot venstre. Etter å ha kjørt over ei bru, tar du veien Festa-Furunes oppover mot høgre. Følg denne veien i ca en kilometer. Parker ved Breen gård (skiltet parkering opp til høgre). P-avgift 40 kr.

Parkeringsplassen ved Breen gård & turfølget på vei oppover.

Løype: Gå gjennom gårdstunet og fortsett ca 250 m langs veien. Der kommer du inn i løypa som går til venstre. Følg denne gjennom noen hyttetun og over et par kryssende veier. Godt skiltet og staket rute fra skoggrensa og helt til toppen. Lett! Det er SLAK, men jevn stigning hele veien til toppen. Feller er kjekt å ha.

Kart med blå prikker der en går.

Høgdemeter: Fjellets topp er på 1589 moh. Man begynner 640 moh, altså går man 949 høgdemeter.

Distanse: Ca 12 kilometer.

Tidsbruk: Ca 3 - 4 timer.

Kart: Norge 1:50 000 Oppdal eller f.eks. Turkart Trollheimen 1:75 000

Utsikt mot toppen.
Nederst til venstre; Vårsmelting.

På toppen: Her finnes en varde (bratt ned bakom denne = vær forsiktig) og ei relativt stor steinhytte fra 1946. Inne i denne kan man spise lunsj og skrive seg inn i boka (tror vi var nr. 60 000 og noe).

Steinhytta på toppen.

Vi hadde vekslende sol og vind hele turen, og nysnøen som sikkert hadde kommet tidligere i uka var temmelig våt. Rusleturen gikk i et bedagelig tempo, og jeg ventet hele tiden på at det snart skulle bli brattere. Det ble det imidlertid ikke. Mange gikk med fjellski, og etter min mening er nok det et minst like lurt valg på en såpass slak tur. Toppen var slak og rund med fin utsikt utover Trollheimen og en del fjell i det fjerne. Steinhytta var flott. Ettersom dette visstnok er en populær topp, var det en god del andre mennesker der også - både med telemark- og randoneski og fjellski/turski. Nedover fungerte den blaute nysnøen som lim, og etter å ha forsøkt oss på et par svinger like under toppen, fant vi ut at det beste var å sette seg i hockey for å slippe å stake så mye.

Hele gjengen på toppen.

Alt i alt var fjellet skuffende. Kanskje hadde jeg fått et bedre inntrykk dersom føret nedover hadde vært bedre slik at det hadde gått an å kjørt noen slake, enkle telemarksvinger. Det var likevel godt å komme seg ut i frisk luft og sol og få rørt litt på skrotten.

Etter å ha satt av ei i turfølget på stasjonen på Oppdal, kjørte tre av oss litt over en time videre til Øksendalen. Vi fortsatte oppover dalen til Branstad. Her var planen å telte ved den lille turistforeningshytta Branstadbu. Da sola hadde forsvunnet til fordel for regn og grå himmel mens vi kjørte, tok det litt tid før vi kom oss ut av bilen. Det fristet nemlig ikke så veldig å gå ut for å sette opp teltet. Når det er lenge siden en har ligget i telt, glemmer en at regnet alltid høres mye verre ut når man sitter inne i noe og hører det tromme på taket. Været var slett ikke så ille likevel da vi først kom oss ut. Overnattingsutstyr ble pakket og vi ruslet oppover noen hundre meter til hytta, hvor vi fikk slått opp sommerteltet mitt, samt et lite telt som skulle fungere som bagasjetelt for anledningen. Mormors blomsterpinner i bambus fungerte fint som snøplugger (luksus å ha ei Mormor som har det meste og litt til liggende på lur, og som alltid hjelper vimsete barnebarn), og mannen i turfølget grov kuldegrop mens vi andre to testet ut primusen min (Kovea booster +1, les test her). Hadde bare gass liggende hjemme, men skal teste den på bensin neste gang. Den var ihvertfall enkel å bruke, og fungerte bra på gass. Resultat; fornøyd så langt.

Det var hele fjorten grader da vi kjørte gjennom Sunndalsøra, og rundt ti da vi satte opp teltet - temmelig behagelig temperatur med andre ord. Stroganoffgryte med ris og tyttebærsyltetøy, samt Freias sjokoladepudding og vaniljesaus til dessert gjorde magene mette og turgåerne trøtte og salige. Innen mørket hadde senket seg, lå vi gode og varme i dunposene våre. Regnet, som hadde begynt på igjen, trommet taktfast på teltduken, og elva bruste. Trivsel!

Telt og snavling hører med på tur.

Neste morgen våknet vi til minusgrader. Etter å ha lurt litt på skredfare og om vi kanskje heller skulle kjøre til Dronningkrona, bestemte vi oss til slutt for å gå på Fløtatind (1711 moh).

7 plussgrader da vi la oss, minusgrader neste morgen.
Vi skrapet is av skiene mens sola skein på toppene.

Jeg har aldri gått på denne toppen så tidlig på året før. Vanligvis bærer man ski det første stykket, men vi kunne denne søndagen ta på oss skiene ved bilen. Nattefrosten gjorde det enkelt å gå oppover lia, og sola varmet godt. Vi var lenge de eneste på vei oppover, men etter hvert kom også to personer til. Snøen virket fast og fin, og fra Saufjellet og oppover virket den ikke soleksponert i det hele tatt. Vi grov og en liten snøprofil da vi var litt skeptiske til snøfaren, men kunne (med vår begrensede kunnskap) ikke se noen faretegn i lagene vi så. Det virket som om de satt godt sammen i hverandre under ei to centimeter tykk skorpe.

Glade turgåere i sola!

Vi ser toppen, og dagens toppbilde.

Solkremen var god å ha, og det var en knallfin turdag! Føret nedover var ikke det beste denne dagen heller da skiferdighetene ikke er på topp i skorpete, vind- -og varmepåvirket/ pakket finkornet snø. Det at vi var ganske sent ute med nedfarten (?) gjorde at vi fikk det harde, ujevne føret nesten hele veien ned. Heldigvis kom vi inn i mjuk og blaut smelta litt mer grovkornet snø de siste kanskje 500 høgdemeterne. Her var det gøy å kjøre!

Utsikt på toppen og nedkjøring.

Fløtatind er en kjempefin tur, men den er nok enda finere lengre utpå våren når sola har fått tatt mer og man får slushføre hele veien. Etter en hel dag i sola, kunne fornøyde Trondheimsboere sette seg i bilen og vende nesen "hjemover". Skiturer i strålende vårsol er fantastisk! Jeg gleder meg til påske!

Kart: 1420 III Sunndalsøra og 1320 II Eresfjorden (her ser du selve toppen som ikke står merket med navn, men ligger i nærheten av Tordenskioldstinden el.l.)

"Vanskegrad": En fin tur både lettere og tyngre utstyr.

Høgdemeter: ca 1500 høgdemeter å gå.

Tid: Anslått 4 - 6 timer opp på en del sider.

Når: Finest utpå vinteren og til langt uti mai.

Annet: Kan være greit å sette fra seg skiene rett under toppen - av og til en litt "ekkel" kant som man må skræve seg oppå om man absolutt vil ha med skiene helt opp. Nydelig utsikt!

Fjorårets turbeskrivelse til samme topp kan leses her; Fantastisk Fløtatindtur med den samme gjengen 15.mai 2010

Helene Harefrøken

2011-04-01T09:06:00.002+02:00

"Helene Harefrøken glad og lett,

og søt og vimsete (og ikke helt) sommerkledt"

(Men da omgivelsene 1. april preges av

vakkert vinterlandskap og årets høyeste brøytekanter,
hadde det vært heller uforsvarlig å skifte drakt til grå og kvit ennå...)

Frøkena kom hoppende ut av et lite knippe garnnøster i går kveld.

Heklekroken var god drahjelp.

Egentlig skulle hun bli påskepynt,

men jeg tror hun passer like fint hele året.

Hekling er lettvint; veien blir til mens man går

- ihvertfall for enkle småprosjekter som dette.

De glemte barna - Adresseavisa

2011-03-31T08:44:00.003+02:00

http://www.adressa.no/nyheter/deglemtebarna/

Barnevern, omsorgssvikt, barn som mishandles fysisk og psykisk, barn som overlates til seg selv, fireåringer som har ansvar for lillebror og mor, barbeinte barn ute i snøen gang på gang, mangel på fosterhjem (særlig for de som ikke er etniske norske), tragiske historier, barn som får en ny start, glede, stadige skuffelser, naboer som ikke tør å varsle, naboer og lærere som faktisk varsler, aggresjon, apati, redsel, mangel på følelser, følelse av at ingen vil ha en, rus, barnevern som gir foreldre stadig nye sjanser eller kommer for sent inn i bildet, foreldre som kanskje vil, men ikke får det til....

TANKEVEKKENDE!
Barn skal tas vare på og beskyttes.

Les sakene om 40 "glemte barn" i Trondheim i Adresseavisa.

Oh väd det er underbart!

2011-03-30T12:41:00.002+02:00

Morgentrimtur i Vassfjellet med ei venninne = en perfekt start på dagen! Vi fikk "toppen" helt for oss selv, og hadde en strålende tur i sol og 15 cm helt urørt pudder!

Bare en liten bakke igjen

SMIL!

"Toppen" like rundt hjørnet

Spor i snøen

Vi fant en forblåst skapning på toppen!

(Nebb/ nese til venstre, øye, hårmanke og hale bakerst)

"Dyret" i hele sin prakt

Mye vil ha mer, men vi får vel prøve å jobbe litt med hoved/masteroppgavene våre likevel... Gleder meg til topptur i helga!!

Vinterlandskap

Baby

2011-03-28T23:12:00.000+02:00

En ny liten trønder er født; Gratulerer så mye med gutten!
Vi gleder oss til å se nurket.

"Minitopptur" til Vassfjellet

2011-03-28T11:34:00.000+02:00

Trondheim er ikke akkurat kjent for å være omgitt av vakre fjell egnet for toppturer med telemarkski. Skrale værmeldinger, relativt stor snøskredfare i Romsdalen og jobbesøndag gjorde at det ble byhelg på oss helga som var. Heldigvis var ei venninne, som også hadde toppturabstinenser, kreativ og kom på at vi kunne gå opp på toppen av Vassfjellet for å komme oss ut litt.

Turfølget mitt

Vassfjellet er kjent som et sted der skiheisen drar fargerike småtroll og ungdommer med saggebukse og enormt store boblejakker opp til toppen før de setter utfor de preparerte bakkene, tar noen elegante hopp og svinger seg bort til en ny runde opp heisen mens musikken dundrer i heisområdet. En kan også observere småtasser i "bånd" som er ute på en av sine første alpintturer og fryktløs suser nedover.

Med andre ord kan en si at vi skilte oss litt ut der vi ankom skisenteret med feller under skiene og kledde for topptur. Det er ikke mange høgdemeter opp til toppen (kanskje 500), og vi fikk noen rare blikk der vi svettet oss oppover, men det var en fin måte å komme seg ut på likevel. Kroppen fikk rørt seg litt, og det var sikkert en halvmeter med pudder da vi kjørte off-piste nedover. Kjempefine forhold med andre ord! Det var egentlig ikke så dumt å kunne gå i den preparerte bakken oppover heller - helt greit å slippe å tråkke spor. Hadde de plusset på tusen høgdemeter til, hadde turen vært perfekt!

Winter-wonderland

Likevel var vi såpass fornøyde, at vi gjentok turen neste dag - da i høyere tempo for å øke treningseffekten. Denne dagen klabbet fellene i den fuktige snøen, og vinden var såpass frisk at vi måtte søke ly bak noen forblåste trær da vi skulle stoppe opp for å ta av fellene før nedkjøringa. Siden turen er kort, er den fort unnagjort, og resten av dagen kunne brukes til andre ting...

Gråvær

Selv om det ble ei bra skihelg til byhelg å være, vil jeg på ordentlig topptur neste helg! Krysser fingrene for godt vær og gode snøforhold!

Earth hour

2011-03-26T20:00:00.000+01:00

Delta i Earth hour fra klokka 2030 - 2130 i kveld, og vis sammen med andre folk over hele verden at du bryr deg om jordas framtid. Skru av alle lys, datamaskiner, TV-skjermer og mobiler. Tenn levende lys og ha en avslappende og koselig time - alene eller med noen du er glad i.

Smil

2011-03-26T07:37:00.002+01:00

Smil til deg selv mens du strekker deg litt i senga. Det føles bra.

Bevar så smilet resten av dagen. Selv det å "fake" et smil vil kunne lure hjernen og kroppen til å tro at en smiler fordi en er glad, og en føler seg automatisk litt bedre.

Prøv å smil til alle du går forbi i dag. Det kan føles rart, og noen ser kanskje litt ekstra på deg og lurer på hvor de har deg fra, men de aller aller fleste vil smile tilbake. Resultat; du går gjennom en dag med fullt av smil, og humøret blir deretter.

Lurer du på hva du skal ha på deg i dag?

Grønnsakssuppe og grove scones

2011-03-25T10:21:00.002+01:00

Et middagstips som varmer når snøkavet og vinden uler rundt husnova. Sunt og lettvint er det også.

Grønnsakssuppe og grove scones

Grønnsakssuppa lages enkelt av de grønnsakene en har tilgjengelig, en buljongterning, vann, pepper, ev. en pølsesnabb og persille til å drysse på toppen.

Kutt grønnsakene (eks. potet, gulrot og kålrot) i biter og kok i ti min i vann med en buljongterning i. Tilsett så flere grønnsaker (eks. brokkoli og purreløk) og ev. pølse. Dryss i litt pepper. Kok noen minutter til, og suppa er ferdig.

Grove scones er lett å lage og smaker utsøkt mens de ennå er varme med smør på toppen. Rester kan spises kalde med f.eks. brunost på.

Grove scones - oppskrift
4 dl lettkokte havregryn
3 dl kokt vann
1 porsjonsbeger naturellyoghurt
2 ts sukker
1/2 ts salt
1 ts bakepulver
1/2 - 1 dl hvetemel
3,5 dl sammalt hvete grov
1 dl havrekli eller kruskakli

Bland havregryn og kokende vann og la det stå mens du måler opp resten.
Bland det tørre i en bolle.
Bland alt sammen.
IKKE rør mye!

Tøm deigen på ei steikeplate med bakepapir og trykk den ut til en sirkel med ca 20 cm i diameter.
Skjær sirkelen i 8 like store biter.

Stekes midt i ovnen på 250 grader i 12 - 15 min.

Enkle belønningssystemer som motivasjon

2011-03-22T12:29:00.002+01:00

En artikkel på Adressa.no kommenterer "apps" på iphone o.l. som fungerer som motivasjon for blant annet trening og husarbeid. Litt morsom å lese; Trykk her for å lese artikkelen!

Har virkelig troa på at slike enkle belønningsmetoder kan skape motivasjon. For eksempel kan man lage seg et krysseskjema for trening der man får et kryss, eller en blomst på skjemaet for hver dag der man har gjennomført ei treningsøkt. Skjemaet kan og gjelde for mer moderat fysisk aktivitet som spaserturer, eller for andre ting man ønsker å øke frekvensen av i hverdagen. Fysisk aktivitet er positivt for både kropp og sinn, og Helsedirektoratet anbefaler at alle er fysisk aktive minimum 30 minutter hver dag.

Belønningsskjemaer passer for folk i de fleste aldre. Mormora ble ivrig på spaserturene da hun en gang fikk et skjema på kjøleskapet med en blomst for hver dag hun gikk tur, og de kan og brukes i forhold til å fremme ønsket aktivitet / atferd hos barn.

Det høres banalt ut, men det fungerer ihvertfall for meg. Det er jo ikke noe gøy å se et skjema med mange tomme ruter på rad. Anbefaler å henge skjemaet på et lett synlig sted - eks. ved pulten eller på kjøleskapet.

Eksempel på krysseskjema lånt fra denne bloggen.
Dagene i x-aksen og ukenummer i y-aksen.

Birken

2011-03-21T13:12:00.003+01:00

Det er når man kjeder seg at de beste ideene dukker opp! Mandag kveld var rolig og slapp, og jeg endte opp med å sitte og søke uten mål og mening på finn.no. Da startnummer til Birkebeinerrennet dukket opp, begynte planene plutselig å surre. Tenk så gøy det hadde vært å forsøke å gå rennet! Uten å ha trent til det på forhånd ville det ikke foreligge det minste snev av forventningspress, og ei supersprek venninne hadde sikkert mange gode tips for uerfarne birkebeinere.

Etter litt iherdig og ivrig masing på kjæresten den samme kvelden, rakk vi akkurat å kjøpe oss og omregistrere to startnummer før fristen gikk ut klokka tolv tirsdag formiddag. Det var vel rundt femti stykker som ville eller var nødt til å selge startnummerene sine i siste liten, og det virket som om de gikk unna relativt fort. Jeg var strålende fornøyd og litt nervøs. Var det galskap å melde seg på et såpass langt skirenn uten å ha trent til det først? Det skulle bli artig å se hvordan det gikk ihvertfall!

De neste dagene gikk med til å lære å glide ski av den spreke venninna og birkenveteranen, å finne ut av overnatting, hvor startnummer skulle hentes, hva innholdet i den 3,5 kg tunge sekken skulle være, sperrefrister for de ulike tidtakingspunktene underveis (skrekken var å bli plukket ut på en av disse fordi en gikk for sakte), lesing av smøretips på Swix sin nettside og mang en tur til sportsbutikker for å kjøpe glider, smurning, få byttet "klosse" på den ene skia m.m.

Skiprepping

Fredag ettermiddag bar det avgårde til Rena. Det ordnet seg fint med overnatting noen hundre meter fra sentrum, startnummer ble plukket opp og vi fikk parkert bilen like ved der vi skulle sove. Perfekt! Omgitt av et snorkeorkester og med sommerfugler i magen, tok det litt tid før vi falt i søvn på madrassene på gulvet i Rena næringspark. Likevel føltes kroppen relativt utkvilt ut og klar til dyst da vi sto opp litt før seks neste morgen. Frokost ble servert i samme bygg som vi lå i, og vi fikk lagt på det siste laget med skismurning og pakket og veid sekkene før vi var klare til avmarsj.

Nervøse smil før start!

Skyttelbussen opp til startområdet gikk fra utenfor Sparebanken i sentrum og brukte ikke mange minuttene opp til Tingstadjordet. Vi var ute i veldig god tid, og hadde et par timer til å stå i dokø x-antall ganger, drikke noen kopper med sportsdrikk, teste skiene, sende avgårde en bag med bagasjelapper til målområdet og se på når tidligere puljer startet. Da klokka var 1015, var det endelig vår tur til å starte. Pulja vi begynte i var den siste, og det var trangt om plassen. Så gikk startskuddet, og vi la i vei!

Stor pulje klar til start nede på sletta.

Birkenveteranvenninna hadde tipset oss om å ta det rolig i starten, og det hørtes fornuftig ut ettersom jeg aldri hadde gått 5,4 mil på ski før. Det var mange spor, men enda flere folk, og den første mila var det vanskelig å avansere noe særlig i feltet. Vips var en kommet til den første drikkestasjonen, og ikke lenge etter var det en ny stasjon på Skramstadsætra hvor man fikk både sportsdrikk og en gjendekjeks.

Stigninga var jevn og slak de første 15 km. Deretter gikk det litt ned, litt opp og litt mer ned. Føret var fint, skiene hadde godt feste, og det var hele tiden folk både foran og bak. Sola som skein og varmet gjorde det kjekt å gå. Jeg var ikke lenger bekymret for å ikke rekke å komme i mål. Det gikk jo framover, og før man visste ordet av det, var man ca halvveis på Kvarstaddammen.

Beina som hadde kjentes fine ut helt hit, stivnet litt etter lefse-, banan- og sportsdrikkstoppen på Kvarstaddammen. De neste 7 km med stigning ble tunge, og det gikk ikke så fort. Så hørtes et rop fra en tilskuer; "Kom igjen nå! Over denne toppen, så er bakkene unnagjort!". Ei strålende melding å få! Like etter slaket det ut, og de siste 18 - 19 km var energien tilbake i kroppen. Stakepartier og bakker å ploge i, og før man visste ordet av det, var man inne på stadionområdet. Vel over målstreken kikket jeg endelig på klokka, og kunne konstantere at de verste tidsantakelsene vi hadde foretatt på forhånd ikke hadde slått til. Like etter kom også kjæresten. Mens jeg sto i målområdet og ringte pappa for å fortelle hvor jeg hadde vært på tur hen i dag, kom en 91-åring i mål. Utrolig imponerende! Selv om vi var langt unna merketidene, var vi fornøyde med turen over fjellet. Vi hadde klart målet vårt om å fullføre!

Fornøyde Birkebeinere!

Buss gikk fra stadion og ned til Kristins- og Håkons hall hvor bagasjen vi hadde sendt fra start lå. Her fikk vi også tatt en dusj i varmt vann (godt!) og hentet tiddiplomer. Dagen ble avsluttet med en 2-timers busstur tilbake til Rena, og en god del timer i bil tilbake til Trondheim. Det var godt å krype under dyna 21 timer etter at vi hadde krøpet ut av soveposene tidligere på dagen. Kanskje er vi nødt til å gjenta turen neste år, med litt mer trening i skrotten? Det var ihvertfall ingen avskrekkende opplevelse. Sola, gode ski, bra opplegg og god stemning bidro til at det ble en flott dag!

Introkurs kiting

2011-03-18T09:33:00.001+01:00

Med sporty venninner får man prøvd litt av hvert. I går ble jeg dratt med på "Introkurs i Kiting" arrangert av Stjørdal sportsfiskesenter. Prisen var 200kr, varigheten 2,5 timer, og målet å få en liten introduksjon i hva kiting egentlig er.

Vi kitet på et relativt bart jorde - med en liten kite og uten ski. Vinden kom snikende over en ås, som skapte turbulens og kast. Instruktøren, en mann på 50 - 60 år, var ivrig "turkiter" og kunne fortelle om turer i Trøndelagsfjellene med både kite og pulk. Det hørtes egentlig ganske fint ut, men tror også det kan være temmelig kaldt. Vi rakk ihvertfall å bli relativt frosne på de timene vi lekte oss ute i vinden i går. Gode votter må være obligatorisk!

Det var kjekt å prøve å styre den lille kiten, men også litt skummelt når vindkastene kom og du plutselig ble dratt framover. Et fall etter å ha blitt rykket ut på glatt is, førte til en vond finger, og stopp i kitinga for min del. Venninna var tøffere, og så ut til å storkose seg når vinden røsket tak i kiten og hun greide å holde igjen og styre den. Morsomt å se hvor god kontroll hun fikk, og høre vinden suse i kiten når den ble svinget fram og tilbake!

Egentlig skulle vi få se en stor / vanlig kite oppe i lufta også, men med vinden som var, tok ikke instruktøren sjansen på det. Derimot ble det reklamert for endagerskurs som går i helgene. Kiting er visst virkelig "i vinden" for tida, og kursene fylles opp. Om jeg skal prøve igjen, tror jeg at det skal være litt roligere vindforhold.

Babygave

2011-03-15T09:10:00.001+01:00

Babylykke på mange kanter for tida.

Da er det kjekt å strikke. Gratulerer med "litj-pia"!

Trykk her for å se oppskrifta til lua og vottene.

Peace and love

2011-03-14T11:18:00.000+01:00

Toppturplanene for lørdagen blåste bort i liten kuling. I slike tilfeller er Bymarka kjekk å ha, og det ble to fine dager på langrennsski.

Søndag kveld fikk jeg endelig tid til å gjøre ferdig puta jeg har tenkt på ei stund nå. Lyseblå fløyel med to applikasjoner og litt broderi. Applikasjonene er i samme stoff som den forrige puta jeg lagde, og i og med at mesteparten av puta er rolig og ensfarget, demper "Peace & Love"-puta den blomstra puta litt.

Ski

2011-03-11T11:45:00.004+01:00

Las nettopp en morsom "kommentar"/ et morsomt innlegg om "skiavhengighet" i Tidsskrift for Den norske legeforening. Vil gjerne dele noen av skimottoene K.O. Nakken avslutter innlegget sitt med;

Er du muggen og sur – ta deg en skitur
En skimil om dagen – reduserer magen
En dag uten ski – går bare forbi
Det er en lykke i livet som aldri vendes til lede; å gli gjennom marka på ski – det er den største glede (fritt etter A. Øverland)

Bilde fra www.pausedesign.no / artikkelen i tidsskriftet

Innlegget i sin helhet kan leses her; Link til Nakkens "Skiencefali - eller ski på hjernen"

Ha en fin dag!

2011-03-10T09:33:00.002+01:00

Start dagen med et smil og en god frokost,
så går resten (ihvertfall nesten) av seg selv!

Sol fra skyfri himmel gjør det hele lekende lett!

Inne spirer fastelavensriset

Vårlig løper

2011-03-07T09:24:00.000+01:00

Årets første vårmåned er allerede godt i gang. En sommerlig løper med småblomstrete stoff og blondekant ble til forrige uke. Oppå seg fikk den en primula i friske farger. Det var godt å bytte ut den seigliva julestjerna som starrig blomstret like rødt selv om den var godt inne i ei relativt langvarig tørketid.

Etter å ha begynt måneden med universalklister på ski, lavet snøen ned i helga. Det ble med ett litt feil å skrive et "vårinnlegg". Nå er derimot gradestokken dessverre tilbake på plussida (bedre med snø enn regn når en håper på skiføre i påska som kommer sent i år), og nedbøren faller som regn. Et "blomsterinnlegg" er på sin plass.

Fastelaven

2011-03-07T00:17:00.003+01:00

Fastelavenssøndag; ski i marka, bjørk- og seljekvister med fargerike fjær, boller med vaniljekrem, jordbær og melis.

Mens bollene med krem er for å feite seg opp før fasten, er fastelavensriset en rest fra hedenske skikker knyttet til overgangen mellom vinter og vår. Riset skulle være en fruktbarhetsvekker for både jord, dyr og kvinner.

Blomsterpute

2011-03-06T10:32:00.000+01:00

"Kan du ikke sy noe man kan bruke?", var en av kommentarene som møtte ugleputa mi. Syprosjekt nummer to ble derfor ei blomsterpute; Blomstrete stoff og kroklisser på framsida, lyseblå fløyel på baksida.

Uhuu!

2011-03-03T21:23:00.001+01:00

En dag kom den snikende, og da den først hadde entret bevisstheten, ble den liggende å kverne i tankene som eltekroken i ei brødbakemaskina. Rundt og rundt; "Uglepute, uglepute, uglepute..." Hodet til en som burde jobbe med skole var rimelig nok et lett offer. Sylysten hadde funnet et tilholdssted, og eieren av tilholdsstedet reagerte med iver. Hvor lenge den tenker å være der, er uklart, men en tur på Stoff og Stil gjorde at den ihvertfall har en del stoff å ta av om den er utholdende.

Syprosjekt nummer en; Ugleputer i ulike størrelser. Morsomme små skapninger som gleder et barnslig hjerte. Enkle å sy, fargerike og oppkvikkende. Kan pynte opp en sofa, lekekrok eller lignende, eller fungere som påheng på pakker, skuffer, vesker etc.

Ugla og Uglålf

Helg

2011-02-26T08:22:00.003+01:00

Etter noen dager med langrennsski i marka med blåswix på knallføre, møter helga oss med plussgrader og sol. Kanskje må en fram med klistertuben? Man bør ihvertfall benytte seg av finværet, for neste uke kommer regnet. Men først noen ærender og en rusletur i sola.

God helg!

Sunne, grove rundstykker

2011-02-26T00:42:00.003+01:00

Ble i kveld inspirert av bloggen Cecilies Lykke, og bakte grove rundstykker etter ei oppskrift hun la ut for noen dager siden. Deigen som består av blant annet kruskakli, grov sammalt hvete, linfrø, solsikkekjerner, havregryn og naturellyoghurt skulle i motsetning til "vanlige" rundstykker ikke trilles ut, men settes på plata med spiseskje. Dette gjorde (ihvertfall da jeg forsøkte å bake dem) at de seg noe utover og ble relativt flate. Kjæresten kommenterte at de så ut som harde kjeks, mens lillebror, som er blitt svært så sunn, mente de kunne vært enda grovere.

De var riktignok sprø utapå, men innom den crispy skorpa var de saftige og gode - altså en perfekt kombinasjon etter min mening. Det blir nok ikke siste gangen disse bakes.

Snavvel til kveldsmaten!

Oppskrifta finner du ved å trykke på denne linken; Grove rundstykker

Morgenstund

2011-02-24T08:53:00.005+01:00

Morgenstund har gull i munn!

Den fæle lyden av mobilalarmen fyller ørene. Kroppen reagerer lynraskt med å slenge ut ei arm, nesten før en er klar over hva som skjer. "Dada-daa-KLASK!" Der fikk mobilen seg en kakk og ble liggende stille. (Det er bra den er solid og like tjenestevillig igjen neste morgen trass i behandlinga.) I etterkant følger noen deilige, stille minutter hvor en kan kroe seg sammen i varmen dyna har samlet gjennom natta. "Gjesp", det er vel best å komme seg opp...

I det kroppen når vertikal posisjon i det kalde rommet, våkner hodet brått. Beina skjønner hintet og setter i gang. Hutrende løpes det inn på badet. Da er det gjort, en ny dag er i gang! Det var da ikke så ille? En titt ut av vinduet gir belønning for "strevet". Der ute farges himmelen av nydelige nyanser, og hilser deg "Go'morn" med et gullende smil. Ingen slumring gir god tid til å nyte frokost og te ved kjøkkenbordet før skoledagen begynner. Det blir nok en fin dag i dag også! Med en skitur i lunsjen som motivasjon, tas skolebøkene fram.

Akkurat passe stor

2011-02-24T08:22:00.002+01:00

Av og til er det en fordel å være lita. For eksempel kan man kjøpe ullundertøy (noe jeg bor i om vinteren) til en billig penge fordi den største barnestørrelsen passer. Pierre Robert ulltrøye og ullongs i størrelse 158 - 164 (13 - 14 år) var i går nedsatt til kun 99 kr per del på Bunnpris. Av Devoldklærne passer størrelse 16 år fint, og disse selges vanligvis til ca halv pris av voksenstørrelsene.

Dessverre hadde de kun igjen rosa longs og
helt rosa trøye med blå kontrastkanter i hals og på ermene.
Den stripete trøya i to rødnyanser var mye finere!

Utvida helg og to ekstra toppturer

2011-02-23T12:09:00.000+01:00

Ettersom det var meldt strålende vær med sol, minusgrader og relativt lite vind også mandag og tirsdag, ble helga hjemme utvidet med to ekstra dager. Lesesalen i Trondheim fristet særdeles lite. Resultatet ble enda to fantastiske toppturer med to venninner jeg ikke hadde sett på lenge. En perfekt kombinasjon!

Mandag 21. februar -

Trolltind (1065 moh) og Sprovstind (1194 moh)

Startsted: Parkering på Ørskogfjellet (Vestnes kommune) ved Skitrekket.

Startpunkt: ca 300 moh.

En lett og fin tur!

Kart med cirkarute tegnet på (tror det viser omtrent der vi gikk) - trykk på bildet for å få det større.

Fra parkeringa gikk vi mot skitrekket og skrådde oss oppover det. Videre gikk vi sida opp til Trolltind. Herifra må man renne noen høgdemeter ned i "skaret" mellom Trolltind og Sprovstind. De siste høgdemetrene opp til toppen av Sprovstind er lette å gå - noen kryss og vips er man på toppen. (Vær obs på skavler på toppen. Ikke gå ut på kantene!). Litt mer trekk i dag, så det ble ikke mange minuttene på toppen. Nedkjøringa i sida mellom Trolltind og Sprovstind var knallfin med 15 - 20 cm med pudder. Etter å ha rent ned fjellsida kommer man inn i skiløypa som går til Måslia, og kan følge denne tilbake til parkeringsplassen.

Øverst til høgre: Utsikt hjem mot Skåla (1128 moh).
Nederst til venstre: Biten ned fra Trolltind mot skaret mellom toppene.

Nederst til høgre: Fra toppen på Trolltind, utsikt mot Sprovstind.

Øverst til venstre: Toppen av Sprovstind og sida vi kjørte ned.

Tirsdag 22. februar - Skåla 1128 moh

Startsted: Horsgård (ca 8 km fra Sølsnes fergekai).

Høgdemeter å gå: ca 1100.

I rolig tempo og med en god pause på toppen tok turen i underkant av fire timer. Relativt hardt de siste par-tre hundre høgdemetrene oppover, og når stålkanter må hakkes og staver bankes ned i underlaget, går det ikke så fort framover. Flott utsikt i alle retninger fra toppen. Fin nedkjøring i "gryta" ned fra toppen - her lå det mer snø, og det var ikke så hardt.

På toppen

Strålende toppturhelg hjemme

2011-02-23T11:15:00.005+01:00

Lørdag 19. februar - Hesten 1610 moh

Startsted; Innfjorden - kjør bomvei mot Bøstølen og parker på Herdslan.

Startpunkt: 360 moh

Høgdemeter å gå: 1250 meter

Tid: Middels, 3 - 6 timer
Info: Toppturer i Romsdalen av Halvor Hagen

En del skrågåing med delvis hardt underlag da vi var på tur.

Nedkjøringa fra toppen var fin med en 15 cm nysnø / pudder oppå et skarelag.

Været var nydelig med sol fra skyfri himmel som varmet godt oppover fjellsida.

Snøskredvarselet på nett for Romsdalen viste faregrad 1 - 2, altså en lav skredfare.

Vindstille og fint da vi spiste lunsj på vei oppover, og også på toppen.

I følge boka på varden, hadde det ikke vært folk på toppen siden juli 2010...

Sol, lunsj og sjokolade!

Øverst til venstre; Nonstinden og Middagstinden i bakgrunnen.

Øverst til venstre; Endelig ser vi toppen.

Nederst til venstre; Hele gjengen samlet i sola på toppen

- en pappa, to brødre, en kjæreste og meg.

En bror valgte ei renne (var brattere enn bildet viser),

og resten kjørte ned den brede, fine fjellsida.

Vel hjemme serverte den tredje broren, som er blitt ivrig på kjøkkenet den siste tida, en nydelig lavkarbopizza. Snadder for sultne turgåere!

Søndag 20. februar - Snortungen 1198 moh

Startsted: Skytebana i Isfjorden i følge boka, men vi startet fra Kavli.

Startpunkt: ca 120 moh.

Høgdemeter å gå: ca 1070 meter.

Tidsbruk: Medium, 3 - 5 timer.

Turfølget var i dag redusert fra fem til tre, og vi kjørte inn til Isfjorden. Planen var egentlig å gå på Kirketaket, men da fjellsida så enten veldig oppkjørt eller veldig vindpåvirket ut, valgte vi å gå på Snortungen i stedet. Dette viste seg å være et svært godt valg, da vi fikk nydelig føre nedover - så bra at selv en skral telemarkkjører fikk tatt noen fine svinger. Fra Øvre Kavli gikk vi forbi Loftskarsetra og oppover mot Galtåtind. Kanskje 100 høgdemeter under denne toppen, skrådde vi mot venstre og kom etter hvert opp på en flat rygg mot toppen. Det var hardt både en liten bit opp mot denne ryggen og den siste biten opp mot toppen. Her var det derfor enklest å ta av seg skiene og gå på beina. Litt trekk på toppen denne dagen, men fantastisk utsikt og sol som varmet.

En i følget valgte ei renne nedover på sørsida mot Isfjorden, mens vi to andre kjørte et stykke tilbake på den flate "ryggen" (retning Galtåtind) før vi satte utfor. Det var litt bratt (for småpyser som meg) å tippe over kanten, men etterpå fikk man ei bred og flott side med akkurat passe bratt helning. Føret her var enda bedre enn ned fra Hesten lørdag da en ikke hadde skarelaget under (som man av og til skar gjennom) i samme grad (fikk det litt på slutten da vi skrådde oss bort i sida ned fra Galtåtind og mot Loftskarssetra.

Øverst til høgre: Galtåtind til venstre og Snortungen til høgre.
Øverst til venstre: Skarven i bakgrunnen.

Øverst til høgre: Den "slake ryggen" og siste bit opp mot toppen på Snortungen.

Galtåtind vises i bakgrunnen.

Nederst til høgre (lånt bilde): Viser siste bit opp mot toppen - meg i fjellsida og broren på toppen. Her var det hardt.

Øverst til venstre (lånt bilde): Akkurat bikket kanten på vei ned - litt småskeptisk...

Nederst til venstre: lånt bilde, nydelig føre!

Nederst til høgre: Sola over toppene på Snortungen.

God helg!

2011-02-18T16:16:00.009+01:00

Venner - vakre som blomster!

Ukene flyr! Å kunne la skole være skole kun på dagtid, og å ta seg tid til betydningsfulle mennesker på kveldstid, har vært flott den uka her. Venner varmer og gir glede! Tida flyr når man skravler i vei.

Får si som Halfdan Sivertsen i sangen "Venner" fra 1991;

Hver gang vi møtes,
har vi det bra.

Vi e venna førr livet.

Sånne er gode å ha!

Sekken er pakket,

og når noen kommer hjem fra jobb,

bærer det hjemover.

Nistemat for turfolk

Fjellene kaller, sola skinner og brødre skal være med på tur!

Enkel sjokoladekake

2011-02-17T09:30:00.001+01:00

Kaka ble i mitt tilfelle et aldri så lite takras, men den var enkel å lage og god likevel.
Moral; Det viktigste er å være god på innsida!

Sjokoladekake til hjerteform eller lita rundform

2 egg

2 dl sukker

100 gram smør / margarin

1 plate kokesjokolade

2 ts bakepulver

1,5 dl hvetemel

0,5 dl melk

1. Pisk eggedosis av egg og sukker

2. Smelt smøret, og smelt kokesjokoladen oppi, avkjøl litt

3. Bland alt - melet vendes forsiktig inn i eggedosisen (ikke rør for mye!)

4. Ha i ei godt smurt hjerteform eller lita rundform (ca 20 - 22 cm i diameter)

4. Stekes på 200 grader i ca 30 min

Avkjøl og ha på glasur.

Oppskrift finner du her; nydelig sjokoladeglasur

Morsom barnebok!

2011-02-16T10:15:00.004+01:00

Når man egentlig ikke har tid til å lese bøker, og er lei av trege og tørre pensumartikler, kan ei barnebok være en svært oppkvikkende leseopplevelse! Jeg gikk til innkjøp av barneboka "Tonje Glimmerdal" som lokket med ei kvikk, rødhåret jente på ski under fjelltoppene på framsida. Det at jeg hadde lest glimrende omtaler om den da den kom ut i 2009, og at den nå var til halv pris på Ark bokhandel, gjorde boka til et lett valg.

Om boka; Tonje Glimmerdal av Maria Parr

Tonje Glimmerdal er ei jente på nesten ti år, som bor i en liten dal kalt Glimmerdalen. Tonje er det eneste barnet i hele dalen, men et er futt nok i henne til at Klaus Hagen, som driver en Helsecamping, får fnatt. Hver morgen slipper faren henne ut - ut på eventyr, ski og leik i Glimmerdalen - og håper at hun skal komme tilbake igjen til kvelden.

Gunnvald, en gammel staur av en gubbe, er Tonjes bestevenn. Han lager potetball og kakao med snerk, og spiller fiolin så vakkert at hele dalen fylles av mirakelmusikk og Tonje blir helt rørt når hun synger "Blåmann, Blåmann, bukken min" til. Sammen skal de to utvikle verdens raskeste kjelke. Når Tonje er testperson, gauler og synger hun for full hals nedover bakkene, mens den røde løvemanken hennes legger seg som fartsstriper på sidene av hjelmen.

Tonje er ei tøff, sprek og oppfinnsom jente, som ikke er redd for å si fra når hun synes noe er urettferdig. Hun kaller seg selv Glimmerdalens vesle dunder, og det lille dunderet elsker dalen og fjellene som er rundt den (kart over dalen på innsida av bokas perm - oversiktlig).

Boka er skrevet på en morsom, frisk og fengende måte, og fortellinga er spennende. Beskrivelsene er fargerike. En lever seg virkelig inn i den ti år gamle jentas verden! Boka vant Brageprisen i 2009 som beste barnebok.

Tonje Glimmerdal er i bokanmeldelser blitt omtalt som Norges svar på Pippi, blandet med en dæsj Ronja Røverdatter, Barna i Bakkebygrenda og Emil. Det er altså ei bok i Astrid Lindgrens ånd.

Da jeg las boka, minnet den meg stadig om tøffe og friluftsglade venninner som jeg har. Gjennom boka får man sett at jenter kan være minst like tøffe som gutter både på ski og ellers - Tonjes to tanter, Eir og Idun, på tjue er helt rå når de suser nedover fjellsidene og tar salto utover Veslehammeren. Boka har også en passende dose moral - "det er aldri barnas feil" når de voksne krangler, rettferdigheten seirer til slutt, og Tonje tenker at " Det er heimar og venner og pappaer og mammaer og felespeling og fjella og elva og havet som stiger som er viktig. Ikkje pengar." når Klaus Hagen ikke bryr seg om annet enn fortjeneste og gevinst.

Fortellinga om Tonje Glimmerdal bør finnes i bokhylla i alle hus med barn i! Målgruppa er 9 - 12 år, men yngre barn vil nok og ha stor glede av boka om den leses høgt for dem. Ettersom jeg, som er et kvart århundre gammel, også likte boka godt og fikk meg mang en god latter av den, vil jeg påstå at den passer for voksne også.

Sunnere (les; mindre usunn) ostekake

2011-02-16T09:32:00.002+01:00

Ostekake med cottage cheese og fruktyoghurt

4 dl havregryn

1 ss smør (kan trolig byttes ut med rapsolje?)

1 plate kokesjokolade

1 beger cottage cheese

5 dl skogsbæryoghurt eller Sans bringebæryoghurt

1 pk bringebærgele blandet ut i 2,5 dl kokende vann

Friske bringebær el.l.

1. Kle ei rundform (22 el 24 cm i diameter) med bakepapir eller smør den godt.

2. Rist havregryn i smør eller olje i steikepanna (middels varme, noen minutter).

3. Smelt kokesjokoladen i vannbad og bland havregryna i den.

4. Trykk havregryn/sjokoladeblandinga utover i bunnen på kakeforma.

5. Avkjøl bunnen så sjokoladen stivner.

6. Mos cottage cheeseen og bland den med fruktyoghurten.

Kjør det gjerne gjennom en blender el.l. for å få ut klumpene.

7. Rør ut gelepukveret i 2,5 dl kokende vann. Avkjøl til det er kaldt, men ikke stivnet.

8. Bland geleen i yoghurt- og osteblandinga.

9. Ha gjerne i 150 - 200 gram friske bringebær.

10. Hell blandinga over bunnen i kakeforma og sett til avkjøling.

11. Pynt med friske bær på toppen før servering.

Ei frisk og god kake som er relativt sunn og enkel å lage. Det er mulig at kaka smaker mer ostekake om man reduserer yoghurtmengden litt og har i litt mer cottage cheese. Det skal jeg prøve neste gang.

Valentinsdagen

2011-02-15T10:57:00.004+01:00

Så var den her igjen, Valentinsdagen, eller "Alle hjerters dag" som en også kan si på norsk. Butikkene har bugnet over i ukesvis og forsøkt å få oss til å kjøpe søte bamser, hjerter, kort og blomster. Biter trauste nordmenn på slikt dilldall? I følge wikipedia viste en undersøkelse fra 2004 at 70 % av norske menn ikke engang visste når valentinsdagen var. Jentene faller kanskje lettere for slike søte anledninger, og mens 7 av 10 haner altså går uvitende omkring, visste hele 7 av 10 i den andre delen av hønsegården, at Valentinsdagen, den var 14. februar. Seks år senere, dvs. i fjor, hadde muligens dagen kommet noe tettere på oss nordmenn - kanskje all reklamen som har vært de siste årene har "hjulpet" likevel? Da oppga ihvertfall hver tredje person i et forhold at de skulle feire dagen.

Om folk vet at dagen er blitt feiret i England siden 1600-tallet, etter en myte om "Den hellige Valentin", vites ikke. Valentin ble steinet til døde 273 e.Kr fordi han ikke ville avsverge seg kristendommen. Før han ble henrettet, rakk han å sende et brev til sin kjære som han undertegnet "fra din Valentin". Og nå, er det altså i mange hundre år blitt sendt kort på "Valentinsdagen" med kjærlighetserklæringer fra en anonym Valentin i landet over sjøen.

Enten en har sansen for slike nå kommersialiserte skikker fra utlandet eller ikke, skader det aldri å bli påmint å skulle fortelle de menneskene rundt en at en er glad i dem. For oss ble dagen i år ei anledning til å lage hjemmelaget sushi - noe vi har skullet gjort lenge, og ei unnskyldning for å spise sjokoladekake (hvem sier vel nei til slikt?).

Makiruller, nigri sushi og sashimi

Fyll i makirullene; avokado, sushiris med riseddik, vann og sukker, gulrot, chili, salmalaks, sukkererter og agurk. Tangplater er rullet rundt. Av utstyr trenger man ei bambusmatte til rullinga, og som tilbehør når man serverer trengs det soyasaus, wasabi og ingefær på glass.

Er man redd for bakterier i fisken, kan den fryser i dypfryser i minst et døgn før tilberedinga.

Sushi har vært spist i Japan siden 1600-tallet, og navnet betyr "sur ris".

MAMMut

2011-02-14T11:43:00.000+01:00

Søndag og feiring av Morsdag. Slikt fortjener snille mammaer!

En tur hjem

2011-02-12T22:34:00.001+01:00

Helg, sol, Romsdalen uten ski, endelig litt bedre form etter ei uke i horisontalt plan. Yr melder knallvær til neste helg også. Da skal skiene være med hjem til fjellene! Garantert!

Rolig spasertur med Mamsen i dag

Ha en fin dag!

2011-02-10T11:25:00.002+01:00

Hundebilde fra; http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=286
Liste; Kopiert fra http://aleka-rock-rose.blogspot.com/2010/11/how-to-have-lovely-day.html#,

deretter redigert...

Medusin

2011-02-08T11:50:00.003+01:00

– Jeg skal ha ﬁre liter MEDUSIN, sa Pippi.

– Hva slags medisin da, sa apotekeren utålmodig.

– Ja, det skulle helst være en som er god mot SYKDOM, sa Pippi.

– Hva slags sykdom da, sa apotekeren enda mer utålmodig.

– Tja, en som hjelper mot KIKHOSTE og SKOGNAG og vondt i MAGEN og

røde HUNDER og om man har kommet til å stikke en ert i NESA og litt sånt.

Det er ﬁnt om den passer til å polere møbler med også.

En veldig god MEDUSIN skal det være.

Fritt etter Astrid Lindgren,

hentet fra http://www.uio.no/studier/program/farm/karriereintervjuer/Farm_jobb.pdf

Medusin?

Røroshelg

2011-02-08T11:31:00.001+01:00

Minusgrader, stjerneklart og nordlys da vi gikk opp til hytta fredag ettermiddag.

Nydelig!

Skitur på lørdag; Monsterkjeft og skyggeskiløpere.

Sola kom på slutten av lørdagens tur.

Hyttetun i fargespill.

Lapper og kakao til søndagsfrokost, klestørk og skitur i sola.

Ute i sola...

2011-02-07T12:51:00.001+01:00

....soler en hel liten snømannfamilie seg.

Det er naboungene som har stått for denne hyggelige velkomstkomiteen
som møtte blikket mitt da det tittet ut gjennom vinduet i dag tidlig.

Turkjeks

2011-02-04T13:50:00.001+01:00

Turhelg nødvendiggjør baking av turkjeks. Turkjeksene er laget av ei oppskrift som fulgte med havregrynposen for en god del år siden. De er blitt snavlet på mang en tur, og er en god kilde til litt rask energi. Ser for meg at hasselnøtter eller mandler også ville vært godt oppi.

(Høgreklikk på bildet for å få det større)

Helg

2011-02-04T11:24:00.002+01:00

Savner juleferieværet hjemme